Irriterende svigerinne!

[AnonymBruker]

Svigerinnen min er så rar.

Og irriterende. Det er egentlig ingen i vår familie som liker henne...

Flere ting da.
Det ene er at hun VET ALT!

Du må ikke prøve å motsi henne, for hun har alltid rett.

Hun irettesetter alle, ja selv sine svigerforeldre... 

Og hun hører alt. Ja, du kan sitte i et annet rom og diskutere noe lavt med noen, plutselig reiser hun røsten seg og irettesetter oss - ang den private samtalen vi hadde, som absolutt ikke involverte henne!

Og om du sier noe hun er uenig i eller syns er teit, 

så irettesetter hun deg, eller blir taus.

Av og til kan hun finne på å bare gå uten å si hadet!

Og når vi kommer inn i rommet når hun er på besøk og vi kommer etter, eller hjemme hos henne,

så sier hun ikke hei engang.

Hun ser ikke på oss når vi prater heller...

Hun deltar ikke aktivt i samtalen, 

kun når hun finner noe å irettesette.

Hun irettesetter mannen og barna og. Det virker som de ikke får ha egne meninger, hun forteller de hva de skal mene.

Jeg syns det er veldig synd, for jeg føler jeg har mistet kontakten med broren min og hans familie pga henne.

Det går ikke an å si noe til han heller, for han bare forsvarer henne (hjernevasket)...

og ikke tør jeg si noe til henne,f or hun kan bli VELDIG sint:....

ja, alle er på en måte redd henne og går på tåhev.

 

Hvordan takle slike personer?
Jeg tør ikke lenger ringe broren min fordi hun alltid tar telefonen eller står like ved han og blander seg inn i samtalen og irettesetter meg eller broren min hvis vi sier noe "feil"....

Åh jeg takler ikke slike folk!

 

Anonymkode: e7077...559

[Ananas.]

Har du prøvd å svare henne når hun irettesetter..?

[AnonymBruker]

Virker som et slitsomt menneske ja.. Kanskje hun egentlig bare er veldig usikker? Uansett, det aller beste er nok å overse henne når hun driver på sånn. Lat som du ikke hører irettesettingen hennes, da orker hun vel forhåpentligvis ikke å fortsette i lengden. Vis at dere ønsker henne, men med en gang hun er sur eller frekk eller ufin, så snu ryggen til. Hun må skjønne det at en ikke kan holde på sånn! Dumt at det ikke går an å prate med henne om det heller.. Lykke til!

Anonymkode: 94496...677

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ananas. skrev:

Har du prøvd å svare henne når hun irettesetter..?

Nei, jeg er for svak... 

og livredd henne!

Anonymkode: e7077...559

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som et slitsomt menneske ja.. Kanskje hun egentlig bare er veldig usikker? Uansett, det aller beste er nok å overse henne når hun driver på sånn. Lat som du ikke hører irettesettingen hennes, da orker hun vel forhåpentligvis ikke å fortsette i lengden. Vis at dere ønsker henne, men med en gang hun er sur eller frekk eller ufin, så snu ryggen til. Hun må skjønne det at en ikke kan holde på sånn! Dumt at det ikke går an å prate med henne om det heller.. Lykke til!

Anonymkode: 94496...677

En gang fikk hun meg til å gråte
Men du må ikke tro hun lot seg merke av det... 

Ikke unnskyld eller noe. 
Bitch er det vel man kaller sånne... psykopat kanskje? 

Jeg syns synd på broren min. Skal tro hvordan hun er hjemme. 

Han har i alle fall blitt en skikkelig tøffel. Jeg vet han har mistet kontakten med barndomskompisene sine, mye pga henne tipper jeg. 

Anonymkode: e7077...559

[Gjest O.G.]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er for svak... 

og livredd henne!

Anonymkode: e7077...559

Problemet ligger der også, du blir bare nødt til å manne deg opp og be kjerringa om å klappe igjen nu og da.

[Ananas.]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er for svak... 

og livredd henne!

Anonymkode: e7077...559

Noen ganger trenger til og med voksne folk å få beskjed om at det de driver med ikke er greit. Om hun bare får holde på og ingen sier noe som helst, så er det jo heller ingenting som får henne til å tenke to ganger over hvorvidt det hun driver med er ok. Stå opp for deg selv! Når man snakker om "sviger" i en eller annen form, så kommer de alltid fra en annen familie som kanskje har helt andre måter å forholde seg til hverandre på, og som snakker sammen på måter som er helt uhørt i den "nye" familien. For alt vi vet er det sånn hun er vant til at det snakkes hjemme. Det betyr ikke at det er greit, men at det faktisk kan være nyttig å gjøre henne oppmerksom på at oppførselen hennes ikke er ok i deres familie. Si ifra. Når du allerede misliker henne så mye, er det ingenting å tape på det. 

[AnonymBruker]

For det første må dere gi henne noen tydelige signaler om at oppførselen hennes ikke er godt mottatt. Neste gang hun irettesetter deg, sier du vennlig men bestemt ifra om at du ikke setter pris på å bli avbrutt eller kjeftet på når du snakker. Så passer du på å være hyggelig og inkluderende mot henne ellers, og prøver å gå litt i deg selv også. Føler hun seg godt mottatt og akseptert i familien deres? Er dere nysgjerrig på henne og den personen hun er (som kanskje er veldig annerledes fra dere), eller kan det være en grunn til at hun viser en hard front mot dere? Gir dere henne og mannen privatliv, eller renner dere ned dørene uanmeldt? Bare spørsmål jeg ville stilt meg selv i din situasjon.

Utover det å være inkluderende og høflig mot henne, og si ifra når hun tråkker over streken, er det jo ikke så mye dere kan gjøre. Skjønner at det er kjipt å ha mindre kontakt med broren din, men det er tross alt han som har valgt henne, og det er først og fremst hans ansvar å vedlikeholde forholdet til sin egen familie. Hvis han har giftet seg med en kranglevoren og kjip dame som forsurer relasjonen med familien hans, så er det han som må sette foten ned om det skal skje endring.

Anonymkode: c6a7f...c84

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gang fikk hun meg til å gråte
Men du må ikke tro hun lot seg merke av det... 

Ikke unnskyld eller noe. 
Bitch er det vel man kaller sånne... psykopat kanskje? 

Jeg syns synd på broren min. Skal tro hvordan hun er hjemme. 

Han har i alle fall blitt en skikkelig tøffel. Jeg vet han har mistet kontakten med barndomskompisene sine, mye pga henne tipper jeg. 

Anonymkode: e7077...559

Skjønner deg godt jeg! Er svært sensitiv, så hadde hun vært svigerinnen min, så hadde nok jeg slitt også! Hun minner meg om ei venninne fra barneskolen. Kald og egoistisk. Hun er kanskje ikke helt psykopat, men psykopatiske trekk, DET har hun.

Er nok ikke lett for broren din nei. Folk kan si hva de vil, men å falle for feil folk er lettere en man skulle tro. Broren din har nok havnet i et grep han ikke greier å komme ut av. Jeg ville nok ha prøvd å fått ham til side, spurt ham hva han virkelig føler og anbefalt ham til en psykolog om han sliter. Kan godt hende han ikke gjør det altså, men det virket nesten sånn.

Kan godt hende hun er veldig grei og fantastisk av og til. Vanskelig å komme seg vekk fra sånne. 

Anonymkode: 94496...677

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første må dere gi henne noen tydelige signaler om at oppførselen hennes ikke er godt mottatt. Neste gang hun irettesetter deg, sier du vennlig men bestemt ifra om at du ikke setter pris på å bli avbrutt eller kjeftet på når du snakker. Så passer du på å være hyggelig og inkluderende mot henne ellers, og prøver å gå litt i deg selv også. Føler hun seg godt mottatt og akseptert i familien deres? Er dere nysgjerrig på henne og den personen hun er (som kanskje er veldig annerledes fra dere), eller kan det være en grunn til at hun viser en hard front mot dere? Gir dere henne og mannen privatliv, eller renner dere ned dørene uanmeldt? Bare spørsmål jeg ville stilt meg selv i din situasjon.

Utover det å være inkluderende og høflig mot henne, og si ifra når hun tråkker over streken, er det jo ikke så mye dere kan gjøre. Skjønner at det er kjipt å ha mindre kontakt med broren din, men det er tross alt han som har valgt henne, og det er først og fremst hans ansvar å vedlikeholde forholdet til sin egen familie. Hvis han har giftet seg med en kranglevoren og kjip dame som forsurer relasjonen med familien hans, så er det han som må sette foten ned om det skal skje endring.

Anonymkode: c6a7f...c84

Vi renner ikke akkurat ned dørene heller nei, vi er der så og si aldri, kun når vi er invitert...

Hun KAN være grei av og til, så lenge alle jatter med henne.
og ingen i vår familie er noe særlig frampå, 

så det er nok derfor hun får dure på og lede alle samtaler og irettesette oss...

 

Anonymkode: e7077...559

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første må dere gi henne noen tydelige signaler om at oppførselen hennes ikke er godt mottatt. Neste gang hun irettesetter deg, sier du vennlig men bestemt ifra om at du ikke setter pris på å bli avbrutt eller kjeftet på når du snakker. Så passer du på å være hyggelig og inkluderende mot henne ellers, og prøver å gå litt i deg selv også. Føler hun seg godt mottatt og akseptert i familien deres? Er dere nysgjerrig på henne og den personen hun er (som kanskje er veldig annerledes fra dere), eller kan det være en grunn til at hun viser en hard front mot dere? Gir dere henne og mannen privatliv, eller renner dere ned dørene uanmeldt? Bare spørsmål jeg ville stilt meg selv i din situasjon.

Utover det å være inkluderende og høflig mot henne, og si ifra når hun tråkker over streken, er det jo ikke så mye dere kan gjøre. Skjønner at det er kjipt å ha mindre kontakt med broren din, men det er tross alt han som har valgt henne, og det er først og fremst hans ansvar å vedlikeholde forholdet til sin egen familie. Hvis han har giftet seg med en kranglevoren og kjip dame som forsurer relasjonen med familien hans, så er det han som må sette foten ned om det skal skje endring.

Anonymkode: c6a7f...c84

Han ser det vel ikke selv... Hun har han i sin hule hånd, og hennes familie er viktigere enn vår.

 

Anonymkode: e7077...559

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første må dere gi henne noen tydelige signaler om at oppførselen hennes ikke er godt mottatt. Neste gang hun irettesetter deg, sier du vennlig men bestemt ifra om at du ikke setter pris på å bli avbrutt eller kjeftet på når du snakker. Så passer du på å være hyggelig og inkluderende mot henne ellers, og prøver å gå litt i deg selv også. Føler hun seg godt mottatt og akseptert i familien deres? Er dere nysgjerrig på henne og den personen hun er (som kanskje er veldig annerledes fra dere), eller kan det være en grunn til at hun viser en hard front mot dere? Gir dere henne og mannen privatliv, eller renner dere ned dørene uanmeldt? Bare spørsmål jeg ville stilt meg selv i din situasjon.

Utover det å være inkluderende og høflig mot henne, og si ifra når hun tråkker over streken, er det jo ikke så mye dere kan gjøre. Skjønner at det er kjipt å ha mindre kontakt med broren din, men det er tross alt han som har valgt henne, og det er først og fremst hans ansvar å vedlikeholde forholdet til sin egen familie. Hvis han har giftet seg med en kranglevoren og kjip dame som forsurer relasjonen med familien hans, så er det han som må sette foten ned om det skal skje endring.

Anonymkode: c6a7f...c84

Jeg må innrømme at de fleste i min familie er "svake", og det utnytter hun... hun overkjører oss alle.

Det er kun en i familien som har turt å motsi henne, og de er ennå ikke på talefot! .Hun ble dritfornærmet og sur, og 

hun og broren min har kuttet all kontakt med han. Fordi han motsa henne og så akkurat det han mente om henne.... mulig det er det som gjør at vi ikke tør å motsi henne, redd for å miste all kontakt med hans familie.

Anonymkode: e7077...559

[AnonymBruker]

Jeg tenker broren sin er en voksen mann som kan ta vare på seg selv. Hun har tydeligvis noen gode kvaliteter som du ikke ser.

Forøvrig må du selv si i fra hvor dine grenser går "ikke prat sånn til meg. Snakk ordentlig" feks. Regner med at denne damen ikke kan lese tanker og siden ikke en kjeft sier noe så tror hun tydeligvis at det er akseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 7321c...dd7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han ser det vel ikke selv... Hun har han i sin hule hånd, og hennes familie er viktigere enn vår.

 

Anonymkode: e7077...559

Så har han sagt det? Eller er det din tolkning? 

Anonymkode: 7321c...dd7

[ViljaH]

Du trenger ikke skjelle henne ut, men sette grenser hver eneste gang. I vanlig tonefall, ikke aggressivt.

Det synes jeg ikke var noe fint sagt.

Dette er min subjektive mening, og det gir ikke mening å korrigere.

Dette er en privat samtale.

Jeg liker ikke dine stadige korrigeringer, det er en uvane du har som jeg synes er ubehagelig.

Jeg har også måttet forholde meg til et slikt menneske, og det er utrolig slitsomt og irritetende! Løsningen var å delvis bygge et nærmere bånd så personen ikke følte seg mislikt, da ble det rom for å si fra uten at det ble fornærmende. Og delvis å ja, si fra. Det krevde mye jobb fra meg å komme på godsiden til personen først!