AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #1 Skrevet 14. mai 2016 Dere med barn på samme alder, hva gjør dere til slutt hvis dere må gi den samme beskjeden flere ganger og ingenting skjer? Jeg blir så lett ittitert når jeg må si det samme 10 ganger.. det ender ofte med at jeg sender han inn på rommet eller i time out og forklarer hvorfor. Da blir han altid kjempe lei seg og sier stort sett unnskyld og at han ikke skal gjøre det mer. Da kan det gå alt fra 5 minutter til en dag så er vi i gang igjen. Jeg trenger tips!! Anonymkode: aa1a6...cc2
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #2 Skrevet 14. mai 2016 Har du noen eksempler på hvilke beskjeder du må gjenta? Anonymkode: fd870...323
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #3 Skrevet 14. mai 2016 Er du 100% sikker på at du har fått oppmerksomheten hans før du forteller det du skal si? Kanskje han satt i egne tanker? Anonymkode: 93d5f...ebb 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #4 Skrevet 14. mai 2016 Sørg for å ha oppmerksomheten hans og gi korte konsise beskjeder. Anonymkode: 7ea4b...e4b 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #5 Skrevet 14. mai 2016 Hva gjør du når du gir en beskjed? Står du langt unna og holder på med noe annet? Ta på han, gjør han oppmerksom med å sette deg ned på hans nivå og gi beskjed.. Gjenta etter 10sek om han ikke gjør det.. Vi lærte dette på et PMTO kurs, og det funker faktisk.. Google og les deg opp. Anonymkode: 7c94c...b54
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2016 #6 Skrevet 14. mai 2016 Hvis ikke han ser deg i øyene får han nok ikke de første 9 beskjeder du gi. Spesielt om han ser på tv, har ipad i hånden eller gjør noe annet. Du må ned til hans nivå, ta han på skulderen til han ser deg i øyene og si i en helt vanlig snill stemme det du vil at han skal gjøre. Og, bare for å si det rett ut - har 2 gutter selv som er tenåringer og må fortsatt gi dem beskjed flere ganger. Anonymkode: 5eb88...e78
Vera Vinge Skrevet 14. mai 2016 #7 Skrevet 14. mai 2016 Hehe, det høres kjent ut, det der. Har selv en gutt på 4år, som gjerne somler masse om morgenen. Han er for stor til å bli påkledd av oss, men kan gjerne vimse rundt og nekte å ta på klær. Eller, kanskje aller verst, når han er (over)trøtt om kvelden og nekter å gå på badet. Det som funker best er å i utgangspunktet ha en positiv tone, enten ved å appellere til at han er stor gutt f.eks, eller snakke om noe vi skal gjøre etterpå (for å avlede ham fra å huske at han skal tulle). Jeg er ikke så glad i trusler, så sier gjerne "hvis du går på badet nå, rekker vi å lese to Donald-historier", framfor å si at det ikke blir lesing hvis han ikke går på badet. Positivitet og forberedelser ("nå kan du leke litt til, men snart skal vi gå på badet") er nøkkelordet hos oss. Men, så er det noen ganger hvor jeg bare må bli veldig streng, etter flere beskjeder. Han vet at jeg ikke gir meg, men noen ganger mistenker jeg at han vil se hvor langt han kan strekke strikken. Og da hender det jeg bærer ham dit han skal. Så blir det hyl og skrik, men det går over og han skjønner at jeg mener alvor. Når det gjelder andre ting, som løping eller roping inne, er det som andre sier, å ta tak i ham, se ham i øynene og få ham til å bekrefte at han har forstått. Og gjenta. Og gjerne appellere til at han må vise lillebror hvordan det skal være. Men så er det jo noen ganger jeg tenker det handler om ting vi voksne burde gjøre noe med, som at det er roping og løping fordi gutten trenger en tur ut. Eller han er overtrøtt og trenger å legge seg tidlig. Eller sulten. Nå for tiden strever vi litt (eller mye) med å få ham til å vente på tur når noen snakker. Da blir han gjerne veldig fornærma eller han ignorerer det, men da tenker jeg vi får se på det som en prosess, og ikke bli for frustrert over hver episode. Men vi snakker om det, og forsøker å få ham til å forstå respekt for andre o.l. De kan jo forstå mye i den alderen. Men gjennomgående er det jo mye som tyder på at ros for ønsket oppførsel er mer effektivt enn bare å si"nei". Jeg ser jo at gutten vår gjerne gjentar handlinger han får ros for, og han får mye ros. Samtidig er ikke det alltid mulig, både fordi man noen ganger bare må være streng, eller fordi man er sliten selv. Men vi voksne har jo ansvar for å prøve å snu en negativ spiral ved å forsøke en positiv holdning i kommunikasjonen framfor å bare være kjeftete.
fruBeist Skrevet 14. mai 2016 #8 Skrevet 14. mai 2016 Som sagt over her, pass på å få oppmerksomheten hans først, så gi beskjed en. Og gjerne få barnet til å gjenta beskjeden, så du vet at han har fått det med seg.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #9 Skrevet 15. mai 2016 Jeg synes du har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg tenker også at det er du som må endre fremgangsmåten din, det er et lite barn vi snakker om og det høres ut som du forventer mye. De gangene du har sendt barnet i time-out - send deg selv i time out i stedet. Du trenger tid til å roe deg, ikke være irritabel og komme tilbake til barnet med en ny strategi. Det du gjorde først fungerte ikke - prøv på ny med en annen strategi. Fungerer det - ros barnet og gi deg selv klapp på skulderen:-) Anonymkode: 84f93...2a3 1
Mammabamma Skrevet 15. mai 2016 #10 Skrevet 15. mai 2016 Jeg gir beskjed muntlig og går den ikke inn så gir jeg en beskjed til og da tar jeg fysisk på han og leder han i gang fro 4 åringer kan være fryktelig fjerne og vimsete og drømmende så da er det ikke alltid nok å bare bruke stemmen men man må gjerne legge en hånd på skuldra eller få blikkontakt for at de skal få med seg hva du sier.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #11 Skrevet 15. mai 2016 Må du gi ti beskjeder har du gitt ni dårlige beskjeder. Timeout virker ikke når det faktisk ikke er hans skyld, men dine dårlige beskjeder sin skyld. Fireåringer er vimsete, og viljesterke. Med min på snart fire gir jeg nå ofte tre-fire beskjeder og er fullt klar over at det er min skyld og at jeg må begynne å gi den første beskjeden så tydelig og god som jeg gir den tredje. Jobber med saken. Anonymkode: 5698e...0e4
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #12 Skrevet 15. mai 2016 Vi har trent inn 'én, to tre - nå kommer en beskjed' hos vesla. Jeg teller, så sier hun 'nå kommer en beskjed'. Da vet jeg at hun faktisk har oppmerksomheten mot meg. Og så funker det bedre med 'jeg vil at du' enn 'du skal/må'. Anonymkode: 36278...d3f 1
jabx Skrevet 19. mai 2016 #13 Skrevet 19. mai 2016 Den 14.5.2016 at 20.38, AnonymBruker skrev: Dere med barn på samme alder, hva gjør dere til slutt hvis dere må gi den samme beskjeden flere ganger og ingenting skjer? Jeg blir så lett ittitert når jeg må si det samme 10 ganger.. det ender ofte med at jeg sender han inn på rommet eller i time out og forklarer hvorfor. Da blir han altid kjempe lei seg og sier stort sett unnskyld og at han ikke skal gjøre det mer. Da kan det gå alt fra 5 minutter til en dag så er vi i gang igjen. Jeg trenger tips!! Anonymkode: aa1a6...cc2 Du sender en fireåring inn på rommet fordi du ikke klarer å gi skikkelig beskjed? Fy f...
lunamuna Skrevet 19. mai 2016 #14 Skrevet 19. mai 2016 En fireåring bruker omtrent ti sekunder bare på å motta og forstå en beskjed, når barnet er fokusert... Jeg er usikker på hva slags beskjeder det er du tenker på. Ordet "ikke" bør benyttes så lite som mulig. "Ikke gris med maten", blir til "Spis pent, er du grei". "Ikke sykle i veien", blir til "Sykle på gangstien". Du skjønner greia. Vi hadde en helsesøster på besøk i bhg i fjor, og da handlet temaet om akkurat dette. Det funker ikke på min 3 åring, men kanskje en 4 åring tar det bedre. Dette var det vi ble tipset om: Vanlige beskjeder som "Kle på deg", er det viktig at du får oppmerksomheten først. Du kan gjerne be barnet se på deg før du sier beskjed. Tell så til ti. Ikke si noe. Ikke svar. Ikke vis deg utålmodig eller sint. Har ikke beskjeden kommet frem, gjentar du den. Tell ti nye sekunder. Ikke rop til barnet fra et annet rom, dere skal se hverandre. Gjenta helt til handlingen blir gjort... Nå er som sagt det barnet som er nærmest i alder med din, 3 år. Jeg passer på at hun ser på meg før jeg gir henne en beskjed. Jeg stryker henne gjerne over håret, kinnet, skuldra for å få oppmerksomheten hennes, og ber henne se på meg for nå skal jeg snakke til henne. Jeg gir henne beskjed to ganger, med ca 10 sekunders mellomrom. Er det type "vask hendene dine", så fører jeg henne fysisk til vasken om hun nekter plent etter beskjed nr. 2. Er det noe hun gjør som hun ikke får lov til, gir jeg først beskjed om at det ikke er greit (prøver å unngå "ikke", men det er lettere sagt enn gjort), deretter beskjed om at jeg kommer til å telle til 3 om hun ikke slutter/rydder, ellers vil jeg ta henne ut av situasjonen. Stort sett rekker jeg aldri bort til henne før hun gir seg. En ting jeg synes hjelper på, er å gi hyggelige beskjeder. "Rydd tallerkenen din, er du grei". "Det ville vært godt om du snakket roligere". "Rydd lekene dine nå, da ville jeg blitt så glad". Korte, tydelige beskjeder er viktig. Det er viktig å ikke stille spørsmål, "Kan du rydde?" "Kan du kle på deg?". Da gir du barnet valg, selv om barnet må rydde, eller må ha på seg klær. Det er vanskelig å si hva som vil virke for ditt barn. Du må bare ikke glemme at en 4 åring er vimsete og ofte i sin egen drømmeverden. Min datter kan være umulig å få ut av lekesituasjoner, så hun må av og til berøres for å i det hele tatt ense meg. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå