Har du sosial angst? Hva slags jobb har du?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det sosiale. Synes det kan være ubehagelig å være i grupper og ha en til en kontakt når jeg skal være en fagperson. Jeg har lenge vært i navsystemet, og det ser ut til at jeg må ta til takke med de jobbene som ingen andre vil ha enda jeg har høyere utdanning. Føler at mitt verste mareritt har blitt til virkelighet. Jeg er veldig redd for å møte på kjente i jobben min og tenker at de vil se ned på meg. Dere som har sosial angst, hva slags jobb har dere?

Anonymkode: 20085...07a

[Version 2.0]

Ja, jeg har det. Er sykepleier. Det merkelige er at jeg i grunnen er veldig flink med mennesker, flink å lese emosjoner og kroppsspråk.

[Version 2.0]

Eller er jo egentlig ikke så merkelig. Man kan fint være flink med mennesker selv om man har sosial angst

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmesykepleien. Synes det funker greit selv om jeg har litt angst å være sosial.

Jobber mye alene. Den eneste gangen vi er samlet er på morgenen, rapporten og når vi skal hjem. Resten av dagen jobber jeg alene.

Anonymkode: 969bd...de0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Version 2.0 skrev:

Ja, jeg har det. Er sykepleier. Det merkelige er at jeg i grunnen er veldig flink med mennesker, flink å lese emosjoner og kroppsspråk.

Jeg synes overhodet ikke at dette er merkelig. Det at du er flink til å lese mennesker er muligens også styrket av at du har sosial angst. Mange med sosial angst er jo ofte veldig var på de signalene mennesker rundt sender ut. 

Anonymkode: 700a9...1eb

[Version 2.0]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes overhodet ikke at dette er merkelig. Det at du er flink til å lese mennesker er muligens også styrket av at du har sosial angst. Mange med sosial angst er jo ofte veldig var på de signalene mennesker rundt sender ut. 

Anonymkode: 700a9...1eb

Nei, jeg synes heller ikke det er merkelig.

[AnonymBruker]

Jobber i stall. Har kjent sjefen i 16 år og hun kan jeg fint være sammen med, men setter pris på dagene jeg jobber alene. På ettermiddagen kommer elever for å ri og siden det er barn føler jeg ikke det blir vanskelig å forholde meg til dem. Nå er jobben min bare midlertidig, sitter i ei skikkelig klemme hvor jeg føler samfunnet, NAV og mange av mine nærmeste tvinger meg til å ta jobber jeg ikke kan ha. Har et håp om at jeg en dag finner den perfekte jobben, føler virkelig med deg, ts. Lykke til! 

Anonymkode: d2a7b...ffd

[AnonymBruker]

AB over, må bare legge til at det bare er jeg og sjefen som jobber der til vanlig. Angsten kjenner jeg ofte på når de få som har hestene sine der kommer innom, men heldigvis er det ofte mye å gjøre i en stall, og da holder det med en kjapp prat før jeg må stikke avgårde igjen

Anonymkode: d2a7b...ffd

[AnonymBruker]

Nå er det vanskelig å snakke om sosial angst da påvirker mennesker i ulik grad. Noen kan være svært hemmet, mens andre ikke er like affisert. Generelt sett vil jeg si at det beste for en med sosial angst er å arbeide i trygge miljøer. Dersom du også blir veldig hemmet av generell menneskekontakt er nok en utdanning og jobb hvor dette er fraværende det beste for deg. En jobb innenfor helsesektoren med en utdanning som inkluderer massevis av praksis vil neppe være det beste. Det tror jeg heller ikke du vil trives med. 

Selv driver jeg med en helsefaglig utdanning. Uten å diagnostisere meg selv har jeg klare symptomer (med varierende synlighet) på sosial angst. Jeg klarte å legge det litt til side på videregående da karakterjaget ble så dominerende, men nå merker jeg at det er mer fremtredende. Særlig i praksis. Slik praksisen er tilrettelagt nå er ikke dette noe jeg kommer til å jobbe med etter endt utdanning, så nå tvinger jeg meg gjennom det. Jeg merker likevel at jeg gruer meg flere dager i forveien. Heldigvis er denne type praksis ikke noe som er dominerende i studiet. Jeg har rundt ett og et halvt semester igjen med dette. Jeg vurderer også å oppsøke en fagkyndig for å hjelpe meg. Jeg er flink til å utfordre meg selv og eksponere meg selv, men av og til kan det bli litt mye å takle på egenhånd. 

Viktigst av alt: Velg noe du trives med og liker. Det finnes flere jobber og utdanninger som ikke involverer så mye menneskekontakt. Det er viktig å kjenne til egne begrensninger og behov, og å velge noe som ikke tar hensyn til dette vil være veldig selvutslettende og noe du kommer til å angre på senere. 

Anonymkode: 700a9...1eb

[AnonymBruker]

Jordmor.

Anonymkode: 434f8...23c

[AnonymBruker]

Har ikke jobb akkurat nå, men jeg lærte på den harde måten hva jeg i hvert fall ikke passer til.

Hadde en veldig sosial jobb med masse kunder, stress, endel ansvar og ingen mulighet til å kunne være litt for meg selv. Det ble veldig tøft for meg og jeg havnet i Nav-systemet etter det. Ganske kjipt, men jeg har i det minste fått god hjelp til å finne noe jeg kan trives med.

Nå ser jeg litt lysere på det å få meg en jobb jeg kan trives i og har lært en lekse om at jeg ikke skal presse meg så hardt at jeg blir syk av det.

Jeg er ikke slik at jeg kun vil jobbe selvstendig uten noen som helst kontakt med andre,men jeg ønsker heller ikke når det blir altfor mye.

Anonymkode: e95c5...402

[AnonymBruker]

Jeg har "arbeidspraksis i skjermet virksomhet", som det så fint heter. Jeg skal jobbe meg oppover med det, sakte øke hvor mange dager i uka jeg er der og hvor lenge, også får jeg se hva jeg finner ut etterpå.

En jobb jeg vet jeg alltid burde unngå er å jobbe som kassadame e.l., der det kommer og går folk hele tiden, uten at man har noe kontroll over det.

Anonymkode: e30b4...534

[Gjest smilejenta]

11 timer siden, Version 2.0 skrev:

Ja, jeg har det. Er sykepleier. Det merkelige er at jeg i grunnen er veldig flink med mennesker, flink å lese emosjoner og kroppsspråk.

11 timer siden, Version 2.0 skrev:

Nei, jeg synes heller ikke det er merkelig

Da motsier du deg selv i hvert fall, hehe

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vanskelig å snakke om sosial angst da påvirker mennesker i ulik grad. Noen kan være svært hemmet, mens andre ikke er like affisert. Generelt sett vil jeg si at det beste for en med sosial angst er å arbeide i trygge miljøer. Dersom du også blir veldig hemmet av generell menneskekontakt er nok en utdanning og jobb hvor dette er fraværende det beste for deg. En jobb innenfor helsesektoren med en utdanning som inkluderer massevis av praksis vil neppe være det beste. Det tror jeg heller ikke du vil trives med. 

Selv driver jeg med en helsefaglig utdanning. Uten å diagnostisere meg selv har jeg klare symptomer (med varierende synlighet) på sosial angst. Jeg klarte å legge det litt til side på videregående da karakterjaget ble så dominerende, men nå merker jeg at det er mer fremtredende. Særlig i praksis. Slik praksisen er tilrettelagt nå er ikke dette noe jeg kommer til å jobbe med etter endt utdanning, så nå tvinger jeg meg gjennom det. Jeg merker likevel at jeg gruer meg flere dager i forveien. Heldigvis er denne type praksis ikke noe som er dominerende i studiet. Jeg har rundt ett og et halvt semester igjen med dette. Jeg vurderer også å oppsøke en fagkyndig for å hjelpe meg. Jeg er flink til å utfordre meg selv og eksponere meg selv, men av og til kan det bli litt mye å takle på egenhånd. 

Viktigst av alt: Velg noe du trives med og liker. Det finnes flere jobber og utdanninger som ikke involverer så mye menneskekontakt. Det er viktig å kjenne til egne begrensninger og behov, og å velge noe som ikke tar hensyn til dette vil være veldig selvutslettende og noe du kommer til å angre på senere. 

Anonymkode: 700a9...1eb

Jeg sliter med å finne disse jobbene. Har du noen forslag. De eneste jeg kommer på er renhold og avisbud. 

Anonymkode: 20085...07a

[AnonymBruker]

Har ikke direkte sosial angst, men er veldig introvert. Trives aller best i eget selskap og avskyr sosiale sammenkomster. Jeg jobber som lokomotivfører. Perfekt! Alene på "kontoret" hele dagen med verdens fineste utsikt. Lønna er heller ikke til å kimse av. Må like skiftjobbing, da. 

Anonymkode: cb849...f20

[AnonymBruker]

Har slitt mye med sosial angst opp gjennom årene. Jobber som lærer nå, og det går fint.

Nå varierer det jo veldig hvor plaget man er, men for min del så har egne plager hjulpet meg til å reflektere over hvordan jeg kan fungere i omsorgsyrket. For eksempel:

- Hvis jeg er usikker på en bestemt situasjon i jobben og kanskje gruer meg litt (et møte f.eks.) så har jeg opparbeidet meg en god rutine på å forberede meg ekstra godt. Hvis jeg blir redd så minner jeg meg selv på hva formålet med oppgaven er - og da går det som regel veldig fint og jeg har lært meg å fokusere på det.

- Jeg er bevisst på å gi trygghet og bekreftelse fordi jeg vet hvor viktig det var for meg da jeg gikk på skolen.

- Jeg er opptatt av å gi tydelige forventninger fordi jeg selv hater å ikke vite hva som er forventet av meg.

Anonymkode: 45dc8...a28

[AnonymBruker]

Barnevernpedagog. Jobber i mottak/akutt.

Anonymkode: 326b1...04b

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, jobber i barnehage og det går helt fint. Kontakt med barn, ansatte og foreldre er helt greit. Var noen utfordringer i starten, f.eks. ved å holde samling, synge osv.

Kan derimot få hjertebank og føle meg utilpass når jeg stikker innom nærbutikken på vei hjem. Veldig merkelig..

Men trygghet har mye å si. Jeg vet hva jeg har å forholde meg til på jobb, og er glad jeg har valgt det yrket, fremfor et hvor jeg kunne gjemt meg bort og ikke utfordret meg selv litt.

Anonymkode: c0868...a40

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sosial angst, men unnvikende personlighetsforstyrrelse, som er hakket verre. For min del hjelper det å jobbe med mennesker i serviceyrke, fordi da er fokus på noe annet enn meg. Og der får jeg bekreftet at jeg er flink i jobben min. Folk er veldig vennlige om man opptrer høflig og med et smil. 

Hvilket yrke man passer til avhenger av flere ting enn sosial angst. F.eks har jeg hatt en jobb med repetative arbeidsoppgaver og jeg har aldri kjedet meg så mye noen gang. Jeg følte jeg var en maskin og ikke noe mer. At mitt bidrag egentlig ikke talte. Jeg må ha variasjon og helst litt ansvar. Finner du det riktige yrket tror jeg du vil trives såpass at du klarer å håndtere angsten.

Mitt viktigste tips til deg er å gå i terapi for angsten din. Det er bedre å jobbe med den enn å bedrive unnvikelsesatferd. Jo mer du unnviker det som er skummelt, jo mer "duller" du med angsten din og opprettholder de vonde tankene. Prøv å utfordre dem istedet.

Anonymkode: 0c9e1...3ec

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Selve undervisningen og arbeidsrelatert kommunikasjon med kollegaer går strålende. Jeg kjenner derimot mye på angsten i lunsjen og ved sosiale greier. Heldigvis er det stor aksept for å ha for mye å gjøre som lærer, så det går fint å spise lunsj alene mens man jobber.

Anonymkode: 88c42...c1c