Å være stemor

[Gjest Anonymous]

Jeg er stemor til en jente på 4år. Jeg har vært sammen med hennes far i to år, samboer i ett år... I begynnelsen forgudet hun meg, og var nesten mer opptatt av meg enn faren. Vi finner fortsatt på morsomme ting sammen, men jeg føler ikke at jeg er den store "helten" hennes lenger. Dette kan jo ha noe med alderen å gjøre, men er redd hun misliker meg fordi jeg er strengere enn før. Siden hun nå er i mitt(vårt) hjem annenhver helg, er det jo naturlig at jeg ber henne rydde opp etter seg selv, sitte pent ved bordet å spise osv..?

På mange måter er denne jenta veldig bortskjemt. Jeg prøver å si mine meninger på en pen måte til samboeren...men siden han bare har henne annenhver helg, så vil han gjerne skjemme henne bort. Forstår det godt men jeg tenker på når vi får barn om et par år... da bør jo jenta ha de samme "reglene" som våre barn når hun er hos oss.... hva syns dere mødre? Har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt egentlig?

Ellers må jeg bare legge til at selv om det har vært vanskelig å forholde seg til at kjæresten har barn med en annen, så har jeg kun vært sjalu på exen ikke på barnet.... Har blitt veldig glad i henne, og kunne ønske hun var min egen...

[Thomasine]

Selvfølgelig skal jenta ha samme oppgaver som andre barn i husholdningen! Det kan du kreve, men enn så lenge er hun alene og hun er bare 4 år!!

Du sier selv at du er blitt mere streng - kanskje det ikke er sååå nødvendig?! Vi var iallefall ikke så nøye på hva vår gjorde av "plikter" da han var 4 år. Vel, han behøvde ikke helle ut alle esker med leker kun for moro skyld - da måtte vi rydde opp sammen, men ellers har ikke pliktene her i huset kommet for fullt før rundt skolestart.

Og som stemor har du absolutt noe å si i ditt hjem.

Om mine barn skulle fått en stemor ( håper ikke det... skal holde på gubben så godt som mulig... :-) ) ville jeg gjort alt for at vi skulle fått ting til å fungere. Alle skal respektere hverandre og barna skulle ALDRI høre stygge ord og meninger om andre! Uff, det verste jeg ser og hører er foreldre som ikke er voksne nok til å holde vonde tanker om motparten for seg selv... :-(

Ja, dette var en liten digresjon... :oops:

[Gjest Xavia]

Datteren min har en stepappa.

De to har fått et noe annet forhold etter vi ble samboere.

Nå sier han selvsagt fra om ting og tang, mer enn han gjorde før da vi ikke bodde sammen. Da var han mer den gøye og morsomme kjæresten til mamma. Akkurat det er han jo fortsatt, men i tillegg så mye mer. Forholdet dem i mellom er altså ikke lenger bare kos og gøy og moro, men mer alvor også.

Kanskje det er noe av det som har skjedd hos dere også. Jeg tror det er en naturlig utvikling i forholdet dere i mellom.

[Gjest F-16]

Har lest litt om dette temaet i og med at jeg er i samme situasjon selv. Selvsagt finnes det mange teorier om hva som er best. Det jeg tror er mest hensiktsmessig er at ste-forelderen ligger litt lavt i forhold til oppdragelsen av barnet. Denne bør helst være en positiv omsorgsperson som gir mer enn den krever. Dersom du synes barnet oppfører seg på en måte du ikke føler du kan akseptere i ditt/deres hjem så ta det opp med moren/faren til barnet - og få denne til å ta det opp med barnet.

Det var nå bare min mening - som jeg desverre ikke har fått støtte for i mitt eget hjem :veldigsur:

[Gjest Anki]

Har lest litt om dette temaet i og med at jeg er i samme situasjon selv. Selvsagt finnes det mange teorier om hva som er best. Det jeg tror er mest hensiktsmessig er at ste-forelderen ligger litt lavt i forhold til oppdragelsen av barnet. Denne bør helst være en positiv omsorgsperson som gir mer enn den krever. Dersom du synes barnet oppfører seg på en måte du ikke føler du kan akseptere i ditt/deres hjem så ta det opp med moren/faren til barnet - og få denne til å ta det opp med barnet.

Vi diskuterte faktisk dette i dag, har nettopp lest ut boken "Andre kone guiden". Der sto det noe av det samme du sier her, at ste-foreldren skal i liten grad legge seg oppi oppdragelsen av barnet, men heller være en støttespiller.

Vi mener helt motsatt. Selvsagt må ste-forelder være med på oppdragelsen. Det må nesten være umulig å bo sammen og ha stebarn uten å oppdra de?...

For oss faller det helt naturlig at jeg er "streng" på samme måte mot mine stebarn som mot mine egne barn. De skal rydde etter seg, si takk for maten og oppføre seg fint overfor andre slik mine barn skal. Hvis de ikke gjør det blir de irettesatt.

Hvis ikke samboeren min kunne oppdratt mine barn så hadde det vært umulig for han å bo med oss. Han må jo kunne få lov til å si fra hvis de er umulige? Ellers vil ungene strekke grensene til det uendelige overfor steforelder.

Men det viktigste er vel at man er enige i hvordan barneoppdragelsen skal være. Hvis den ene mener godteri hver dag er greit og den andre synesdet skal være reservert til lørdagen så har man et problem... Man må være enige om grunnleggende barneoppdragelse, ellers blir dette en kilde til krangel hele tiden. Det gjelder selvsagt også felles barn. Men i en stefamilie nytter det ikke at mannen sine barn får en oppdragelse, mens kvinnens barn får en helt annen. I hvert fall synes jeg det høres veldig vanskelig ut.

At man som steforelder må gi mer enn man får tror jeg faller naturlig for de fleste. Man gjør like mye og kanskje mer for stebarna som for sine egne barn, men vil ikke få samme respons fra de som fra sine egne barn.

[Gjest gjestekimmi]

ville bare si lykke til. dette er usannsynlig vanskelig og jeg er midt oppe i det selv.

[Ulrikke]

Problemet her er vel egentlig pappa'n til jenta... Altså din samboer...

Hvem forstår ikke at man vil være "snill" når man bare ser barnet sitt 2.hver helg... Problemet er vel at det blir en slags "misforstått" snillhet...

For meg ville det være helt unaturlig å ikke stille krav til mine stebarn (jeg har tre, de er nå 4, 5 og 9 år). Jeg er nok ofte litt strengere enn pappa'n deres er også - pappa'n har nemlig en idé om at barna skal være så lite lei seg som mulig (misforstå meg rett, man skal jo ikke gå INN for å gjøre dem lei seg, men av og til er det jo ikke til å unngå).

Allikevel er ikke dette noe stort problem for oss, fordi han lar meg være meg selv, og lar meg sette grenser der det er naturlig for meg - sånn ville vi jo gjort det også hvis vi hadde bare felles barn. Barn har godt av å lære at voksne er forskjellige, så lenge det ikke forvirrer dem unødig, da...

4-åringen her er også jente, og så til de grader diltete etter meg. Dette er hun selvom jeg faktisk er strengere enn pappa'n (i tillegg jobber jeg med barn, og er vel litt for vant til å sette grenser og stille krav, kanskje...)

Prøv å bli enig med samboeren din om en "gylden middelvei". Klart man ikke kan drive den fryktelige oppdragelsen hvis man bare har barnet 2.hver helg - men noen krav må det være lov til å stille allikevel. Man gjør tross alt barnet en tjeneste ved å lære det å klare seg selv, og å forberede det på livet "ute" i samfunnet!

Ellers tror jeg ikke du skal være redd for å bli "upopulær" hos din stedatter. Jeg er veldig klar over at jeg kommer til å være like "senil og urteit" som pappa'n her når ungene kommer i puberteten - men jeg tar det som et kompliment

[Gjest Anonymous]

Min erfaring er faktisk at du blir mer upopulær dersom du er mye strengere enn pappa. Barna kan til og med sympatisere med sin far og være greie mot deg for at det ikke skal bli bråk for pappa. Kanskje var jeg ikke god til å forklare dette... Det jeg vil fram til er imidlertid at det ikke er din jobb å oppdra barna til samboern din. De har både en mor og en far.

[bølla]

ER selv stemor til 2, pluss har 2 egne. I vanlige hverdagslige situasjoner så må ungene høre på både meg og min samboer. Skulle nå bare mangle mener vi.

[Gjest Anonymous]

Du kan kanskje sammenligne ditt og barnets forhold med en forelskelse- den er intens i starten - men jevner seg ut etterhvert - og går over til kjærlighet

Du er ikke like spennende lengere, og som du sier selv så er du begynt å ta del i oppdragelsen, det skulle bare mangle, man skal ha respekt i eget hus!

Problemet er mannen din, du må få han til å forstå at han gjør barnet en bjørnetjeneste med å være sirkuspappa. Det vil ikke nytte å gi henne regler når fellesbarna deres kommer - da vil hun tro at det er søsknene sin feil, og at de tar hennes plass.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Takk for svar dere! Selv om det er noen delte meninger her, så er jeg enig med de fleste... det er bare litt vanskelig å finne den rette balansen...

Må bare konstatere at det ikke er STORE krav jeg setter til min stedatter.. men krav som jeg også ønsker at mine egne barn en gang vil følge.

Selv om min samboer liker å skjemme bort barnet sitt, så vet jeg at moren til barnet er enda svakere..der får jenta det akkurat slik hun vil... og det gjør det jo ikke lettere når hun er hos oss....Men, jeg kan jo kun gjøre noe med situasjonen i mitt eget hjem, så da må vi jo bare gjøre det beste ut av det...

Takk for støtten alle sammen!

[Gjest Anonymous]

å jeg kjenner meg så godt i gjen. eneste; her prøver virkelig pappan også, men da svarer 6 åringen så stygt at jeg skjønner godt at pappan vegrer seg å "ta han for noe".

her går det på at han spytter ut maten igjen ved bordet (!!!), sier høyt og tydelig at "æsj, det liker jeg ikke", "æsj, dette er vondt" om helt vanlig norsk husmannskost. det irriterer meg volsomt, og særlig da han har to søsken som sitter der sammen med han og som selvsagt lærer av han. her spiser vi alle fisk og grønnsaker ennå, så de trenger ikke lære seg slike vaner!!!

dersom vi sier at han ikke får lov å spytte mat utigjen på tallerken sitter han å fremprovoserer brekninger.... og da sier vi selvsagt at han får gå på do om han - og da står han der og lager høye lyder for å få oppmerksomhet.

dette hadde jeg ikke godtatt hos mine egne, og godtar ikke av noen andre barn som er hos oss. og heller ikke min stesønn.

han har blitt så "sær" i det siste, og vi har tatt det opp med mor og stefar at han ikke kan velge mat slik som det skjer der i dag, for bare pølser, hamburger og pommes frites er ikke bra for en 6 åring.

det er ikke lett. nå har jeg nettopp handlet klær til han, for han er jo blitt så stor... pga matinntak. det er ikke lett å finne bokser (utenom joggebukser da, men det er jo ikke noe ok å gå i i alle anledninger...) som passer i livet lenger....

nei. dette er ikke lett. men som du ser er det mange i din båt!

[Gjest Anonymous]

å jeg kjenner meg så godt i gjen. eneste; her prøver virkelig pappan også, men da svarer 6 åringen så stygt at jeg skjønner godt at pappan vegrer seg å "ta han for noe".

her går det på at han spytter ut maten igjen ved bordet (!!!), sier høyt og tydelig at "æsj, det liker jeg ikke", "æsj, dette er vondt" om helt vanlig norsk husmannskost. det irriterer meg volsomt, og særlig da han har to søsken som sitter der sammen med han og som selvsagt lærer av han. her spiser vi alle fisk og grønnsaker ennå, så de trenger ikke lære seg slike vaner!!!

dersom vi sier at han ikke får lov å spytte mat utigjen på tallerken sitter han å fremprovoserer brekninger.... og da sier vi selvsagt at han får gå på do om han - og da står han der og lager høye lyder for å få oppmerksomhet.

dette hadde jeg ikke godtatt hos mine egne, og godtar ikke av noen andre barn som er hos oss. og heller ikke min stesønn.

han har blitt så "sær" i det siste, og vi har tatt det opp med mor og stefar at han ikke kan velge mat slik som det skjer der i dag, for bare pølser, hamburger og pommes frites er ikke bra for en 6 åring.

det er ikke lett. nå har jeg nettopp handlet klær til han, for han er jo blitt så stor... pga matinntak. det er ikke lett å finne bokser (utenom joggebukser da, men det er jo ikke noe ok å gå i i alle anledninger...) som passer i livet lenger....

nei. dette er ikke lett. men som du ser er det mange i din båt!

:o Om det er så ille som det du beskriver og det ikke nytter å snakke med mor, så er kanskje tiden inne for å gjøre noe mer. Innkalle til mekling ved familiekontor? Er det mulig at far/dere kan overta daglig omsorg? Bekymringsmelding til barnevernet?

Hadde det vært mitt barn ville jeg stått på for å hindre den negative utviklingen som tydelig var på gang.

Det svaret jeg har skrevet tidligere er beregnet på "normale" situasjoner og ikke tilfeller der barn simulerer oppkast og tydelig er overvektig.

[Gjest Anonymous]

Gjesten over var meg..