PaperFlower Skrevet 13. mai 2016 #1 Skrevet 13. mai 2016 Jeg vet ikke om det finnes noen råd der ute som kan gis, men skriver mest for å finne ut om jeg er alene med denne følelsen. Som tittelen sier sliter jeg med at jeg ikke føler meg voksen. Jeg er 24, snart 25, og føler meg ikke eldre enn da jeg var 16-17. Jeg vet jo at jeg ikke er like barnslig som jeg var da, jeg vet at jeg klarer å hole voksne samtaler og diskusjoner gående i en mye bedre grad enn jeg kunne da jeg var ungdom/barn, men samtidig så føler jeg meg ikke voksen. Hvor er denne følelsen av autoritet jeg ikke finner? Hvor er all kunnskapen som jeg følte at mine foreldre hadde da de var "voksne"? Hvor er denne generelle og "trygge" voksen-følelsen? Av og til når jeg husker at jeg snart er 25 - ikke 16, 17, 18, 19, 20... - men 25, så får jeg nesten litt panikk. Det er en slags miniatyr ut-av-kroppen-opplevelse der jeg får litt sjokk og husker at jeg er i midten av 20-årene. Halvveis til 50. Om 10 år er jeg 35. HVA SKJER, liksom? Også lurer jeg på om jeg er den eneste? Jeg føler at alle rundt meg har livet i boks. De har barn, ekteskap, fast jobb, bil, hus, god helse. Det er iallefall det jeg har inntrykk av. Er denne følelsen noe som vil gå over når jeg får barn selv? Når jeg får fast jobb? Når helsa mi er i orden? Når jeg har et tipp-topp hus? Eller vil jeg gå rundt og ønske at foreldrene mine kunne ha holdt meg i hånda til den dagen jeg er 90 år og sitter på et eldrehjem? Er det noen andre som føler det sånn? Finnes det noen bli-voksen-på-123-kurs der ute? Eller noen som vil bli reserve-mammaen min, fortelle meg hva jeg skal gjøre og holde meg i hånda de neste 70 årene? 3
Morgendis Skrevet 13. mai 2016 #2 Skrevet 13. mai 2016 Jeg har det på samme måte, og jeg blir straks 29 :-( 3
Maleficenta Skrevet 13. mai 2016 #3 Skrevet 13. mai 2016 Jeg er 33 fast jobb, samboer og bil. Jeg føler meg stadig ikke voksen 2
Djungelvrål Skrevet 13. mai 2016 #4 Skrevet 13. mai 2016 Få er "voksne" når de er 24 nå til dags. Jeg er snart 43 og føler meg heller ikke voksen....tror aldri jeg kommer til å gjøre det. Hva føler man egentlig når man føler seg voksen?? 2
KaDust Skrevet 13. mai 2016 #5 Skrevet 13. mai 2016 Jeg føler meg heller ikke voksen, men det er ikke noe jeg bekymrer meg over lenger. Så lenge jeg gjør ting jeg liker, er lykkelig og glad - hvem bryr seg. Kanskje jeg aldri vil føle meg voksen, men det gjør ingenting synes jeg. 3
Michonne Skrevet 13. mai 2016 #6 Skrevet 13. mai 2016 2 minutter siden, Morgendis skrev: Jeg har det på samme måte, og jeg blir straks 29 :-( Helt enig! Snart 25 :(
Gjest Balian de Ibelin Skrevet 13. mai 2016 #7 Skrevet 13. mai 2016 Jeg er 32 og føler meg ikke voksen.
Gjest Fjotteri Skrevet 13. mai 2016 #8 Skrevet 13. mai 2016 Bor du på bygd siden alle er etablerte? Flytt til byen som meg - der er det ingen som kommer igang før de er minst 30
Amfeila Skrevet 13. mai 2016 #9 Skrevet 13. mai 2016 Jeg er over 40, og jeg ser jo at jeg er blitt eldre utenpå, men inni meg føler jeg meg like ung som mine yngre kollegaer, bare med mer erfaring. Egentlig så tror jeg at jeg aldri kommer til å føle meg skikkelig voksen, ikke sånn som foreldrene mine virket til å være da de var på min alder.
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #10 Skrevet 13. mai 2016 Man føler seg som regel voksen når man har ansvar for andre (partner, barn, ol) Anonymkode: e3188...758
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #11 Skrevet 13. mai 2016 7 minutter siden, DreamOn skrev: Få er "voksne" når de er 24 nå til dags. Jeg er snart 43 og føler meg heller ikke voksen....tror aldri jeg kommer til å gjøre det. Hva føler man egentlig når man føler seg voksen?? Signerer denne - og jeg er 42 Det å være voksen er vel å ha litt mer erfaring men jeg lærer noe nytt hver dag enda. Og selv min mormor på 96 mener at hun aldri har følt seg gammel i hodet. Bare kroppen som ikke er som en 24 åring lengre. Anonymkode: c0e91...9e0
Gjest Poussey Skrevet 13. mai 2016 #12 Skrevet 13. mai 2016 Jeg har bikket 30, men er egentlig evig 20 inni hodet mitt. Helt til jeg er sammen med 20-åringer, da føler jeg meg brått litt 30
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #13 Skrevet 13. mai 2016 Jeg er snart 30 og jeg har det liksens Godt å vite det ikke bare er meg:) Anonymkode: b2112...1da
asterix Skrevet 13. mai 2016 #14 Skrevet 13. mai 2016 Veldig få blir "voksne" i hodet noen gang. De som er det er de som alltid har vært sånn. Jeg er snart 47 og føler meg akkurat like ung som jeg "alltid" har gjort. 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #15 Skrevet 13. mai 2016 16 minutter siden, PaperFlower skrev: Jeg vet ikke om det finnes noen råd der ute som kan gis, men skriver mest for å finne ut om jeg er alene med denne følelsen. For å vri litt på det, hva vil det si å være voksen da?? Anonymkode: 82114...d75
Somle Skrevet 13. mai 2016 #16 Skrevet 13. mai 2016 Er selv 24 år og tar meg selv i å tenke/si at jeg er 20. Har samboer og fast jobb, hatt det slik i flere år og føler at det står litt stille. Tiden går så fort og jeg følger ikke helt med. Jeg er voksen, men på mange måter føler jeg meg fremdeles ung og støtter meg ofte på mamma. Hehe. Vil tro det er litt sånn, hvordan er det egentlig å være voksen liksom.
accountdeleted Skrevet 13. mai 2016 #17 Skrevet 13. mai 2016 Jeg er også over 40, med barn og forpliktelser og hele pakken. Turns out adulting is just googling how to do stuff. 5
PaperFlower Skrevet 13. mai 2016 Forfatter #18 Skrevet 13. mai 2016 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: For å vri litt på det, hva vil det si å være voksen da?? Anonymkode: 82114...d75 Jeg ser på det å være voksen som å være litt som foreldrene mine. Man vet hvordan lover og regler fungerer, man kan alt om skatt, lån, bilkjøring, baking og matlaging, reparere bilen, passe på barn, fikse et tett toalett og sluket i dusjen... Jeg føler også at det har noe med å være en autoritet, som jeg nevnte i hovedinnlegget. Man føler at man kan alt, man vet hvordan man er en fungerende voksen med alt det innebærer og... Ja, er et solid "voksen-forbilde" for andre. Men det er godt å høre at jeg ikke er den eneste. Føler seg liksom litt mindre ensom i den store verden når man vet andre har det sånn også. Litt rart å tenke på at de andre i livet mitt som jeg anser som "ordentlige voksne" kanskje har det på samme måte? Jeg burde spørre faren min, som blir 60 i år, om han føler det på samme måte. Kunne bli en artig samtale.
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #19 Skrevet 13. mai 2016 Er også 24 og skulle tro jeg skrev dette. Det har vært både deprimerende, men på samme tid så misunner jeg ikke mine jevnaldrede og yngre som har fått barn, blitt evigværende i den lille hjembyen min. Føler ikke jeg har forandret meg på mange områder heller. Alderen løper liksom fra meg. Den deprimerende siden er at jeg ikke har følt at jeg oppfyller "det som kreves" av en på min alder. Nemlig ferdig utd, barn, hus og bil har bare generell studiekompetanse og jobb som barista Anonymkode: 7ad21...bed
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2016 #20 Skrevet 13. mai 2016 28 minutter siden, PaperFlower skrev: Jeg ser på det å være voksen som å være litt som foreldrene mine. Man vet hvordan lover og regler fungerer, man kan alt om skatt, lån, bilkjøring, baking og matlaging, reparere bilen, passe på barn, fikse et tett toalett og sluket i dusjen... Jeg føler også at det har noe med å være en autoritet, som jeg nevnte i hovedinnlegget. Man føler at man kan alt, man vet hvordan man er en fungerende voksen med alt det innebærer og... Ja, er et solid "voksen-forbilde" for andre. Så egentlig så må man være supermann for å være voksen?? Anonymkode: 82114...d75
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå