Dere menn med lav status

[AnonymBruker]

Jeg lager denne tråden fordi jeg ønsker å få litt innsikt i deres tanker og hvordan dere har det. 
Det er jo en god andel menn her inne som klager over lav status, så jeg antar noen av dere kan lese denne tråden og svare på noen spørsmål. 
Som dere vet er det en del flere menn som tar selvmord i forhold til kvinner. Ikke selvmordsforsøk for å oppklare, men gjennomført selvmord. Risikofaktorer for selvmord er å være mann, ha lav status, arbeidsledighet og å være enslig. Man kan jo da konkludere med at menn med lav status som er arbeidsledige og enslige sannsynligvis ikke har det så bra. 
Så jeg lurer på:

1. Hva anser dere som lav status? Hvorfor tenker dere selv at dere har lav status?
2. Er dere arbeidsledige?
3. Er dere enslige? 
4. Hvordan havnet dere der dere er? Altså, var det en mangelfull oppvekst som førte til at dere ikke fikk utdanning (hvis dere ikke fikk utdanning) eller kom dere i et dårlig miljø?
5. Har dere en fysisk eller psykisk sykdom som gjør at dere ikke er i stand til å jobbe (hvis dere ikke jobber)
6. Ønsker dere å forandre på situasjonen dere er i? Prøver dere så godt dere kan å få jobb, ta utdanning, jobbe med selvtilliten o.l? 
 

Håper dere kan svare så ærlig som mulig  

Anonymkode: 6de0e...848

[AnonymBruker]

1. Å ha lav status som mann betyr at man ikke har bygd noe, Enten kropp, sosial status, eller økonomi/karriere. JEg har ingen av delene.
2. Nei, men jeg er student i 30årene
3. Ja
4. Forsømt hjemme, utviklet psykoselidelse i 20årene, isolerte meg.
5. Ja, psykoselidelse, men jobber med å fullføre en utdannelse
6. Studerer

Det verste med å ha slik lav status er at man praktisk talt er usynlig i hverdagen. Ikke har jeg venner jeg kan henge med, ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg en fast jobb å dra til for å føle meg nyttig. Familien min ringer en gang i mnd. Ensomheten er verst, og ikke minst følelsen av å være ubrukelig.

Anonymkode: 0d11e...1cb

[Gjest Balian de Ibelin]

Det er mye her i verden jeg ikke bryr meg om og status er en av de tingene som jeg ikke bryr meg om.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det verste med å ha slik lav status er at man praktisk talt er usynlig i hverdagen. Ikke har jeg venner jeg kan henge med, ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg en fast jobb å dra til for å føle meg nyttig. Familien min ringer en gang i mnd. Ensomheten er verst, og ikke minst følelsen av å være ubrukelig.

Anonymkode: 0d11e...1cb

Har du prøvd å få deg kjæreste, og ringer du familien eller venter du på at de skal ringe deg?

Anonymkode: 2ff10...652

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det verste med å ha slik lav status er at man praktisk talt er usynlig i hverdagen. Ikke har jeg venner jeg kan henge med, ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg en fast jobb å dra til for å føle meg nyttig. Familien min ringer en gang i mnd. Ensomheten er verst, og ikke minst følelsen av å være ubrukelig.

Anonymkode: 0d11e...1cb

Har du prøvd å få deg kjæreste, og ringer du familien eller venter du på at de skal ringe deg? Og har du gjort noen innsats selv for å få venner?

 

Anonymkode: 2ff10...652

[Okapi]

1. Det går først og fremst på økonomi. Ting som utseende, væremåte, popularitet og hvorvidt man er singel eller ikke spiller inn, men det er økonomi som er det sentrale.

2. Nei, men jeg har vært det i perioder, blant annet hele 2006, hele 2013 og halve 2014. Har også jobbet mye ufrivillig deltid.

3. Ja.

4. Oppveksten var helt grei, men har alltid vært litt snål, og ble stadig mer utenfor sosialt. Fikk en del juling på ungdomsskolen, ble ignorert på videregående og helt usynlig på universitetet. Har aldri vært i et dårlig miljø; det er kanskje å smøre litt tjukt på, men man kan vel si jeg aldri har vært i noe miljø i det hele tatt. Dette utenforskapet førte til at jeg ble mer og mer desillusjonert og etterhvert egentlig bare ga opp. Droppet ut og låste døra. Haltet videre helt til jeg begynte å studere igjen i 2009, men ble så fullstendig slått ut av somatisk sykdom i 2011, noe som igjen førte til at jeg mistet jobben, studieplassen og etterhvert kjæresten.

5. Nei. Jeg har en somatisk sykdom som har gitt meg digre CV-hull og gjort det ekstremt vanskelig å finne en arbeidsgiver som har vært villig til å satse. Jeg kan utføre jobben, problemet har vært å få den.

6. Jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med selvbildet, men jeg har (forhåpentligvis) klart å lande en fulltidsjobb nå. Mulig det andres bedres med økonomien. Får se.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å få deg kjæreste, og ringer du familien eller venter du på at de skal ringe deg? Og har du gjort noen innsats selv for å få venner?

 

Anonymkode: 2ff10...652

Når man mangler sosial intelligens, selvtillit og har et dårlig utseende så er det få damer som ser på en. Jeg er snart i midten av tredveårene og har som sagt ingenting av verdi. Ikke hus, Ikke bil, Ikke ferdig utdannelse, Ikke mye seksuell erfaring, ingen kjæreste erfaring. Jeg er objektivt sett en taper. 

Ringer mor av og til. Men det er ikke ofte.

Det er vanskelig å finne venner i eldre alder. Studievenner har jeg heller ikke. Har prøvd å dra ut på studentkroa men vanskelig å komme i kontakt med folk.

Jeg har som sagt ikke sosiale antenner grunnet mye isolasjon hele livet. Det er vanskelig for meg å snakke med andre og bygge gode relasjoner. 

 

Anonymkode: 0d11e...1cb

[Mis(s)Understood]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lager denne tråden fordi jeg ønsker å få litt innsikt i deres tanker og hvordan dere har det. 
Det er jo en god andel menn her inne som klager over lav status, så jeg antar noen av dere kan lese denne tråden og svare på noen spørsmål. 
Som dere vet er det en del flere menn som tar selvmord i forhold til kvinner. Ikke selvmordsforsøk for å oppklare, men gjennomført selvmord. Risikofaktorer for selvmord er å være mann, ha lav status, arbeidsledighet og å være enslig. Man kan jo da konkludere med at menn med lav status som er arbeidsledige og enslige sannsynligvis ikke har det så bra. 
Så jeg lurer på:

1. Hva anser dere som lav status? Hvorfor tenker dere selv at dere har lav status?
2. Er dere arbeidsledige?
3. Er dere enslige? 
4. Hvordan havnet dere der dere er? Altså, var det en mangelfull oppvekst som førte til at dere ikke fikk utdanning (hvis dere ikke fikk utdanning) eller kom dere i et dårlig miljø?
5. Har dere en fysisk eller psykisk sykdom som gjør at dere ikke er i stand til å jobbe (hvis dere ikke jobber)
6. Ønsker dere å forandre på situasjonen dere er i? Prøver dere så godt dere kan å få jobb, ta utdanning, jobbe med selvtilliten o.l? 
 

Håper dere kan svare så ærlig som mulig  

Anonymkode: 6de0e...848

Unnskyld, - men hvorfor mener du at de menn som befinner seg på KG skal ha noe ønske om å utlevere såpass sensibel informasjon til andre brukere på et åpent forum?  

Skal du bruke informasjonen til noe som du ikke kan hente ut av alle de  forskningsprosjektene som alt er utført på denne gruppen?

Vi vet alt at forskning viser at middelaldrende menn med lav sosioøkonomisk status som bor i en storby har 10 ganger høyere sannsynlighet for å begå selvmord enn en mann med jobb og sosialt nettverk.

Fattigdom, arbeidsledighet, tap av nære personer, samlivsbrudd, mobbing, tidligere selvmord i familien, alkohol- eller annet rusmisbruk, isolasjon, fysisk sykdom og funksjonshemning er alle faktorer som spiller inn, - i tillegg til diagnostiserbare psykiske sykdommer.

 

[Gjest Mysticgirl]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Å ha lav status som mann betyr at man ikke har bygd noe, Enten kropp, sosial status, eller økonomi/karriere. JEg har ingen av delene.
2. Nei, men jeg er student i 30årene
3. Ja
4. Forsømt hjemme, utviklet psykoselidelse i 20årene, isolerte meg.
5. Ja, psykoselidelse, men jobber med å fullføre en utdannelse
6. Studerer

Det verste med å ha slik lav status er at man praktisk talt er usynlig i hverdagen. Ikke har jeg venner jeg kan henge med, ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg en fast jobb å dra til for å føle meg nyttig. Familien min ringer en gang i mnd. Ensomheten er verst, og ikke minst følelsen av å være ubrukelig.

Anonymkode: 0d11e...1cb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mysticgirl skrev:

Du er bestandig så snill. Har et crush på deg her inne 

Anonymkode: b0b5b...eaf

[Gjest Mysticgirl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er bestandig så snill. Har et crush på deg her inne 

Anonymkode: b0b5b...eaf

Tusen takk, så hyggelig sagt 

[ajarRun]

1. At jeg ikke eier nåla i veggen og ikke har lang prestisjefullt utdanning.

2. Nei.

3. Ja,

4. Jeg vil si litt lathet og litt eventyrlyst. Jeg ville se hvor vanskelig det var å ødelegge meg selv. Mer vanskelig enn jeg troddel

5. Nei.

6. Kunne tenkt meg en kjæreste etterhvert og en Porsche, og et par hus. Bortsett fra det er jeg ganske fornøyd.

[Gjest Snuppi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man mangler sosial intelligens, selvtillit og har et dårlig utseende så er det få damer som ser på en. Jeg er snart i midten av tredveårene og har som sagt ingenting av verdi. Ikke hus, Ikke bil, Ikke ferdig utdannelse, Ikke mye seksuell erfaring, ingen kjæreste erfaring. Jeg er objektivt sett en taper. 

Ringer mor av og til. Men det er ikke ofte.

Det er vanskelig å finne venner i eldre alder. Studievenner har jeg heller ikke. Har prøvd å dra ut på studentkroa men vanskelig å komme i kontakt med folk.

Jeg har som sagt ikke sosiale antenner grunnet mye isolasjon hele livet. Det er vanskelig for meg å snakke med andre og bygge gode relasjoner. 

 

Anonymkode: 0d11e...1cb

Har du oppsøkt psykolog for å få hjelp til å takle problemene dine? 

[Severin]

Mye av dette gjelder jobb og ikke studier

[Sinsiew]

Den Friday, May 13, 2016 at 15.05, AnonymBruker skrev:

1. Å ha lav status som mann betyr at man ikke har bygd noe, Enten kropp, sosial status, eller økonomi/karriere. JEg har ingen av delene.
2. Nei, men jeg er student i 30årene
3. Ja
4. Forsømt hjemme, utviklet psykoselidelse i 20årene, isolerte meg.
5. Ja, psykoselidelse, men jobber med å fullføre en utdannelse
6. Studerer

Det verste med å ha slik lav status er at man praktisk talt er usynlig i hverdagen. Ikke har jeg venner jeg kan henge med, ikke har jeg kjæreste, ikke har jeg en fast jobb å dra til for å føle meg nyttig. Familien min ringer en gang i mnd. Ensomheten er verst, og ikke minst følelsen av å være ubrukelig.

Anonymkode: 0d11e...1cb

Jeg får vondt inni meg av å lese slikt. Dette høres helt forferdelig ut.  Håper virkelig du får det bedre etterhvert!