"Nødhjelp" når man er ensom

[AnonymBruker]

Litt dum tittel, men hva gjør man når man har absolutt ingen venner å ty seg til, er veldig lei seg for det og holder på å sprekke? Jeg har mennesker som jeg snakker med på arbeid og fritidsaktiviteter, men ikke utenfor. Ikke et eneste menneske som jeg kan prate personlig med, ingen som jeg kan feire bursdag med eller bare spørre om man skal finne på noe ut av det blå. Jeg er veldig deprimert nå, og mistenker at ensomheten er sterkt bidragende. Hva kan jeg gjøre for å trøste meg selv, når det er nettopp trøst fra andre jeg lengter etter? 

Anonymkode: 4055c...6d1

[MapleSirup]

Uffda. Det er ikke godt å ha det sånn.

Hva med familie? Noen gamle venninner du kan gjenoppta kontakten med?

Det finnes jo telefonlinjer man kan ringe til..Frivillighetssentral i kommunen din?

Dessverre føler jeg at jeg kommer til kort med å hjelpe deg, selv om jeg gjerne vil!! 

[AnonymBruker]

Bruk KG! Ingen skal måtte feire bursdag alene eller finne på no helt alene.

Jeg fikk 2 gode venninner gjennom KG. Som deg startet jeg en tråd om ensomhet og at jeg så etter venner der jeg bodde. I begynnelsen så sendte vi bare meldinger på KG, senere added vi hverandre på facebook. Som oftest blir det gåturer der vi skravler om alt og ingenting. Elsker disse turene fordi vi bare klager, klager og klager om ting som irriterer oss i hverdagen og bare ler av det  Vi har også vært på kino, shoppet sammen, kafe besøk, badet osv osv.. 

Det er ikke så ofte vi møtes men et par ganger i måneden er mer enn nok for meg, for vi skravler forsatt veldig mye på face  Det er bare deilig å ha noen xtra man kan finne på no med, og tro meg! Det er mange som er ensomme here på KG! Utvid ditt nettvek <3

Lykke til 

Anonymkode: 5b6e5...3ef

[AnonymBruker]

Flytte til et annet land der selvrealisering og pur egoisme ikke er anerkjent som en menneskerett, som her.

Anonymkode: 7159b...9d6

[snowcrystal]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din sitasjon TS.

Jeg har ingen nære venner; har noen bekjente. De få bekjente jeg har sender meldinger når de trenger hjelp til noe. Jeg jobber i en liten bedrift hvor alle er betydelig eldre enn meg. Jeg har virkelig forsøkt å ta mer initiativ overfor de få bekjente jeg har, men de har liksom aldri tid ellers så kommer det alltid opp ting som gjør at de utsetter/kansellerer.

Jeg er stort sett alene på høytider, fridager, helger, ferier, bursdag osv. Jeg vet hvor tungt det føles.

Om du ønsker noen å prate med, så er du hjertelig velkommen til å sende meg en PM. Jeg vet hvor mye det hjelper å få snakket ut med noen.

- kvinner,31

[Gjest Mattis]

Du må rett og slett ta grep selv for å komme deg ut av situasjonen du nå sitter i. Det kan være steintøft og energikrevende, men så verdt det i det lange løp når du trenger kontakt med andre. Har vært der selv som yngre så vet hvor ille det føles å ikke ha noen, å ha absolutt ingen å betro seg til eller en bekjent det er naturlig å ringe bare for å prate.

Et tips er å finne folk rundt deg som får deg til å føle deg bra når dere er sammen og som du kan stole på. Og husk at gode vennskap skapes over tid, en bekjent nå kan på et senere tidspunkt bli en god venn eller støtte når du trenger det. Å ha et hjerte for alle som viser deg sin godhet vil alltid gagne deg igjen. 

[anonym mann]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt dum tittel, men hva gjør man når man har absolutt ingen venner å ty seg til, er veldig lei seg for det og holder på å sprekke? Jeg har mennesker som jeg snakker med på arbeid og fritidsaktiviteter, men ikke utenfor. Ikke et eneste menneske som jeg kan prate personlig med, ingen som jeg kan feire bursdag med eller bare spørre om man skal finne på noe ut av det blå. Jeg er veldig deprimert nå, og mistenker at ensomheten er sterkt bidragende. Hva kan jeg gjøre for å trøste meg selv, når det er nettopp trøst fra andre jeg lengter etter? 

Anonymkode: 4055c...6d1

Hvorfor ikke snu tankegangen slik at du skal hjelpe folk som er mer ensomme. Det finnes masse frivillighetsarbeid. Du trenger sikkert å komme deg ut blant folk

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hvordan du har det, og er i akkurat samme situasjon selv. Det er vanskelig å finne nye venner i voksen alder. Selv har jeg småbarn, familie, kollegaer og flere bekjente rundt meg, men ingen andre enn mannen min som er virkelig nære. Har forsøkt så mange måter å sosialisere på, men ender ikke opp med noen nye venner likevel. 

Usikker på hva som kommer først, ensomheten eller tristheten, men de henger iallfall sammen. 

Beklager at jeg ikke har noen gode råd som kan hjelpe deg!

Anonymkode: 16dfc...d8e

[Gjest Agnetha]

Vet også hvordan det er, og det er ikke alltid like enkelt å bryte ut av egne rutiner og bli kjent med andre. Men det er positivt å lese at andre har fått til forandringer.

Endret 28. mai 2016 av Agnetha

[Metalcharted]

Jeg vet hvordan du har det. Mange sier det blir vanskeligere jo eldre man blir, liker ikke å høre det.....

[AnonymBruker]

Det er visst mange av oss rundt omkring, selv om det virkelig ikke virker sånn når man ser og hører om alt folk gjør og har gjort - for eksempel i helgen. Det føles ofte som jeg er den eneste som ikke har noe å fortelle.

Anonymkode: 4e78f...d62

[AnonymBruker]

Ja, det er av og til vanskelig å vite om det først og fremst er i sammenlikning med andre at man føler seg ensom. Merker at det aldri blir bedre av å sitte mye på sosiale medier, iallfall.

Anonymkode: 16dfc...d8e

[satan]

Det er faktisk helt jævlig å lese hvor mange nordmenn som er ensomme. Å delta i diverse kurs, grupper og lignende i området du bor kan nok hjelpe. Om du møter noen du har en god tone med, inviter dem med på noe. Kino, grilling... Mulighetene er mange. Ikke la relasjonen forsvinne så fort dere ikke har en "grunn" til å omgås. Ta initiativ. 

Dette er ikke svar til hovedinnlegget, men mer som en oppfordring til alle som leser. Bli besøksvenn! Det er jeg. Ta kontakt med sykehjem, kommunen, Røde Kors eller lignende.

Det er så alt for mange som sitter alene, og om du har tid (det er ikke snakk om mye, minimum 2 timer annenhver uke gjennom Røde kors) og mulighet vil du få mye igjen for det.

[Gjest Jessica]

6 minutter siden, satan skrev:

Det er faktisk helt jævlig å lese hvor mange nordmenn som er ensomme. Å delta i diverse kurs, grupper og lignende i området du bor kan nok hjelpe. Om du møter noen du har en god tone med, inviter dem med på noe. Kino, grilling... Mulighetene er mange. Ikke la relasjonen forsvinne så fort dere ikke har en "grunn" til å omgås. Ta initiativ. 

Dette er ikke svar til hovedinnlegget, men mer som en oppfordring til alle som leser. Bli besøksvenn! Det er jeg. Ta kontakt med sykehjem, kommunen, Røde Kors eller lignende.

Det er så alt for mange som sitter alene, og om du har tid (det er ikke snakk om mye, minimum 2 timer annenhver uke gjennom Røde kors) og mulighet vil du få mye igjen for det.

Føler meg dum som skriver dette, men jeg finner aldri alle disse ensomme. Jeg meldte meg på frivillig organisasjon,men der var det flere frivillige enn brukere.  

Jeg leser om dette på kg ofte, og vil være litt mer våken om akkurat dette, men det er så vanskelig å vite hvem som er ensomme. Skulle ønske jeg kunne bidra mer 💛

[satan]

Et øyeblikk siden, Jessica skrev:

Føler meg dum som skriver dette, men jeg finner aldri alle disse ensomme. Jeg meldte meg på frivillig organisasjon,men der var det flere frivillige enn brukere.  

Jeg leser om dette på kg ofte, og vil være litt mer våken om akkurat dette, men det er så vanskelig å vite hvem som er ensomme. Skulle ønske jeg kunne bidra mer 💛

Prøv å kontakte sykehjem spesielt, der tror jeg det er mange som ikke har familie og kjente som kan besøke så ofte. Og de ansatte har som kjent ikke tid til å holde dem med selskap. Kommunen har jeg også hørt skal være behjelpelig.  

[Gjest Jessica]

5 minutter siden, satan skrev:

Prøv å kontakte sykehjem spesielt, der tror jeg det er mange som ikke har familie og kjente som kan besøke så ofte. Og de ansatte har som kjent ikke tid til å holde dem med selskap. Kommunen har jeg også hørt skal være behjelpelig.  

Det skal jeg 

[AnonymBruker]

Den ‎12‎.‎05‎.‎2016 at 18.15, AnonymBruker skrev:

Litt dum tittel, men hva gjør man når man har absolutt ingen venner å ty seg til, er veldig lei seg for det og holder på å sprekke? Jeg har mennesker som jeg snakker med på arbeid og fritidsaktiviteter, men ikke utenfor. Ikke et eneste menneske som jeg kan prate personlig med, ingen som jeg kan feire bursdag med eller bare spørre om man skal finne på noe ut av det blå. Jeg er veldig deprimert nå, og mistenker at ensomheten er sterkt bidragende. Hva kan jeg gjøre for å trøste meg selv, når det er nettopp trøst fra andre jeg lengter etter?

Kjenner følelsen. Jeg har ei god venninne, men hun har mer enn nok med seg selv, hun er mye syk. Også har jeg noen få bekjente jeg i hvert fall kan finne på noe med, kaffebesøk, gå en tur osv. selv om jeg ikke føler at jeg kan åpne meg for dem. Merker jeg føler meg bedre blant folk, og etter jeg har vært sosial. Selv om vi ikke har snakket om det som er vanskelig. Men når de er opptatte samtidig blir jeg sittende alene og ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Veldig urolig og rastløs når det skjer. Tenker altfor mye, og jeg får ikke til å roe meg selv ned før det har gått en stund. Ser meg ikke selv utenfra der og da...

Noen ganger når jeg har det som verst, kan jeg åpne meg til folk jeg ellers ikke ville gjort det til (folk jeg egentlig ikke stoler helt på eller ikke kjenner så godt). Da føler jeg meg ikke bra i ettertid...

Jeg driver med frivillig arbeid, like mye for egen del, som for å hjelpe andre. Jeg gikk til psykolog en stund, det føltes egentlig som at jeg gikk dit i mangel på andre å snakke ut om ting med. Hadde jeg hatt et godt nettverk, ville jeg ikke gått til psykolog...

For noen er det bra å flytte og få en frisk start. Bare husk at man ikke kan rømme fra seg selv. Man bør prøve å være med på litt som skjer i nærmiljøet. Melde seg i en organisasjon, lagspill, kurs etc. Og det tar tid å skape gode relasjoner, og det kan være krevende å opprettholde dem.

Anonymkode: 31b53...4ec

[AnonymBruker]

Om det er snakk om å ha noen å tilbringe tid med, er frivillig jobb fint, være besøksvenn på aldershjem osv.

Men om man selv trenger noen å snakke med om sine ting, er det å bli kjent med andre frivillige fint. (Så noen nevnte lenger oppe at frivillige var i overvekt, mens det ikke var mange brukere..)

Anonymkode: 31b53...4ec

[AnonymBruker]

Den 12.5.2016 at 9.15, AnonymBruker skrev:

Litt dum tittel, men hva gjør man når man har absolutt ingen venner å ty seg til, er veldig lei seg for det og holder på å sprekke? Jeg har mennesker som jeg snakker med på arbeid og fritidsaktiviteter, men ikke utenfor. Ikke et eneste menneske som jeg kan prate personlig med, ingen som jeg kan feire bursdag med eller bare spørre om man skal finne på noe ut av det blå. Jeg er veldig deprimert nå, og mistenker at ensomheten er sterkt bidragende. Hva kan jeg gjøre for å trøste meg selv, når det er nettopp trøst fra andre jeg lengter etter? 

Anonymkode: 4055c...6d1

Du er ikke alene.

Anonymkode: c681c...4e3