Jeg gleder meg til jobb, eget hjem og starte familie :(

[AnonymBruker]

Jeg burde være takknemlig og lykkelig. Har en mann som jeg elsker og en liten på vei. Men det var ikke slik det skulle være. 

Vi bor i en liten leilighet, der eierne bråker konstant og trekker ned livsgleden vår. Det er svært lytt her, de kan rope mye utenfor og er ALLTID våkne!!!! 

Jeg skulle ha fast jobb, slik at meg og mannen kunne få et eget hjem. Jeg har egenkapital til å kjøpe alene, men har ikke fast jobb. Etter studiet gledet jeg meg skikkelig til å jobbe, var på intervjuer og så frem til å få et ja. Men så gikk det ett år.... og jeg var fremdeles stuck med vikariat. Ingen vil ha meg, og jeg er en oppadgående person, med mye og gi, som har veldig gode resultater fra 10 års erfaring fra arbeid ved siden av skole og gode resultater fra utdannelse. 

Jeg ønsker ikke å bo her, vi kaster bort penger ved ikke å eie selv, og jeg er forbannet over at jeg ikke har fast jobb. Om så bare 50%, så kunne meg og mannen hatt mulighet til å skaffe et eget sted. 

Og nå kommer babyen. Og jeg har ingen jobb å gå til når jeg er ferdig i permisjon. Og siden jeg er småbarnsmor er det HEVRTFALL ingen som ønsker å ansette meg! Så blir vel til å jobbe som vikar (snakk om 3 000 kroner inntekt i måneden) og leve på leie resten av livet med dette arbeidsmarkedet. Og jo, jeg har søkt på ALT av jobber, men hører ikke noe fra de jeg er overkvalifisert for eller de jeg faktisk er kvalifisert for. 

Sånn, dagens utblåsning. Jeg buede virkelig være lykkelig, men å gå hjemme i over ett år, med en liten vikarjobb på siden, det er IKKE slik jeg så for meg at arbeidslivet og voksenlivet skulle bli.  

Anonymkode: 431f4...fa1

[exictence]

Jeg kan forstå deg. Jeg tror igrunnen livet er sånn at man ikke alltid er fornøyd uansett hvordan man har det.

 

Ikke sånn jeg haddesett livet for meg heller:

http://www.usnews.com/news/photos/2015/10/21/photos-syrias-ongoing-civil-war

 

 

[Gjest Netttroll]

Jeg har desverre ingen råd til deg TS, men vil gjerne sende deg en stor klem! En dag ordner det seg for deg! 

Lykke til! Og husk å aldri gi opp.

[AnonymBruker]

Hvor lenge siden er det du ble nyutdannet?

Jeg skjønner frustrasjonen(virkelig, jobbmessig var jeg i akkurat samme situasjon som deg- men jeg hadde vært midlertidig i 8 år....).

Jeg fikk midlertidig igjen etter permisjon. Og den erfaringen samlet med det andre gav meg en fast drømmejobb mange søkte på

Så mitt innspill er vel; jeg vet akkurat åssen du har det- og faktisk kan ting ordne seg

 

Anonymkode: 17c16...034

[Majott]

Det blir bedre ganske snart! Om du har utdannelse det er bruk for i kommunen du bor i, så får du nok snart fast jobb og inntekt! Hvis ikke må dere kanskje flytte til kommuner som har mer bruk for dere begge. Du sier ikke noe om hva mannen din jobber med, og om han er i fast jobb?

 

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Majott skrev:

Det blir bedre ganske snart! Om du har utdannelse det er bruk for i kommunen du bor i, så får du nok snart fast jobb og inntekt! Hvis ikke må dere kanskje flytte til kommuner som har mer bruk for dere begge. Du sier ikke noe om hva mannen din jobber med, og om han er i fast jobb?

 

 

Det der er faktisk ikke så enkelt. Det blir stadig mindre faste jobber, og oljekrisen rammer bredt. 

Jeg var en av de som flyttet til storby for å få flere jobbmuligheter, men konkurransen er også langt tøffere her. 

I tillegg blir dermed boliger også veldig dyrt, og igjen vanskelig å etablere seg på boligmarkedet selv om jobbsituasjon ordner seg. 

Anonymkode: 17c16...034

[Majott]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er faktisk ikke så enkelt. Det blir stadig mindre faste jobber, og oljekrisen rammer bredt. 

Jeg var en av de som flyttet til storby for å få flere jobbmuligheter, men konkurransen er også langt tøffere her. 

I tillegg blir dermed boliger også veldig dyrt, og igjen vanskelig å etablere seg på boligmarkedet selv om jobbsituasjon ordner seg. 

Anonymkode: 17c16...034

Å flytte TIL storby er vel en av feilene mange gjør. Der er det mange om konkurransen om jobber som ikke krever særlig utdanning. Flytt heller til småbyer og til bygda. Der er det fortsatt stort behov for arbeidskraft. Og det er langt billigere å bo. Men nei, det er det ingen som vil!

 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Majott skrev:

Å flytte TIL storby er vel en av feilene mange gjør. Der er det mange om konkurransen om jobber som ikke krever særlig utdanning. Flytt heller til småbyer og til bygda. Der er det fortsatt stort behov for arbeidskraft. Og det er langt billigere å bo. Men nei, det er det ingen som vil!

 

 

TS her. Jeg kunne gjerne gjort det, flyttet litt utenfor, og det er noe vi vurderer. Jeg ønsker virkelig ikke å flytte fra byen, men vi ser jo at det er vanskelig. Masseoppsigelsene er blant annet i vår kommune, hvor konkurransen er hard her generelt. 

Om så bare å ha fast jobb på matforretning! Jeg blir forbannet når jeg møter på ansatte som ikke gjør innsats og som rett ut er sure. De skulle bare visst hvor heldige de er som har en jobb å gå til! Har flere ganger vurdert å sende mail til ledelsen deres og si at de gjerne må bytte en av dem ut med meg. 

Takk for oppmuntrende ord alle! Føler meg veldig heldig som har det meste og føler det vondt å klage når man ellers har det så bra. Men har behov for å få ut frustrasjon over hvor kjedelig det er å være så godt som arbeidsledig i over ett år. 

Anonymkode: 431f4...fa1

[AnonymBruker]

3 timer siden, Majott skrev:

Det blir bedre ganske snart! Om du har utdannelse det er bruk for i kommunen du bor i, så får du nok snart fast jobb og inntekt! Hvis ikke må dere kanskje flytte til kommuner som har mer bruk for dere begge. Du sier ikke noe om hva mannen din jobber med, og om han er i fast jobb?

 

 

Han har fast jobb, en god en også. Det er mer det at jeg synes det er kjedelig å sitte hjemme på dagtid de dagene jeg ikke jobber. Og som høygravid er det ikke akkurat ønskelig å ansette meg. 

TS

Anonymkode: 431f4...fa1