Er glad i jobben min, men misliker sjefen. Tips?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme jobb i 10 år og trives med jobben og kollegaene mine. Problemer er at jeg har en sjef som tydeligvis ikke liker meg og han har perioder der han er ute etter å" ta" meg for noe. Han har vært/ er sånn med noen andre også har jeg hørt så jeg bør ikke ta det personlig men det er vanskelig å la være. Vi er heldigvis en stor bedrift med mange ansatte så jeg kan være heldig å ikke møte på han men jeg gruer meg til å gå på jobb fordi jeg føler han overvåker meg for å finne det neste han skal ta meg på.

Grunnen jeg føler han er etter meg er fordi etter jeg var kritisk til han etter han behandlet meg urettferdig da jeg ble sykemeldt så virker det som han skal straffe meg / ta hevn ved å finne flere ting på meg. Han hater klaget på at jeg satt 5 minutter for lenge i pausa  selv om alle på min avdeling gjorde det samme. De fikk ikke høre noe, bare meg. Og det er flere ting men jeg orker ikke å skrive mye lengre enn nødvendig.

 

Jeg lurer på om dere har noen tips til hvordan jeg skal klare å "overleve" arbeidsdagen uten å tenke på dette, være paranoid og Grue meg til å dra på jobb. Han er bare en person av 200 på bedriften og det er synd at EN person gjør at jeg mistrives nå. Det er ikke bare bare å søke jobb å begynne på nytt heller. 

Han har ikke empati for andre mennesker. Han vrir om sannheten så det skal passe seg. Han innrømmer aldri feil  eller sier unskyld. Og når jeg føler i tillegg at jeg er i søkelyset nå og aha vil bli bekvemt meg så kan jeg vel trygt si at jeg synes dette er en veldig ubehagelig situasjon.

Anonymkode: cf38f...d23

[ekkoet]

Har du ikke et verneombud/tillitsvalgt du kan ta det opp med? Uten at den personen kan gjøre noe kan det være greit å få luftet sin side av historien og hørt hva andre i bedriften mener.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, ekkoet skrev:

Har du ikke et verneombud/tillitsvalgt du kan ta det opp med? Uten at den personen kan gjøre noe kan det være greit å få luftet sin side av historien og hørt hva andre i bedriften mener.

Jeg har tatt det opp med et par i styret og de er klar over hvordan han er og det ble litt oppstyr nettopp når sjefen sa til meg at jeg kanskje ikke passet å jobbe der siden jeg ble sykemeldt. Etter det skjedde så virker det som han vil hevne seg ved å "ta" meg på småting. Han ser vel på meg som problemet fordi han fikk kritikk. Han sa rett ut at han har ingenting å si unskyld for. Så det er min feil da, tydeligvis.  

Tillitsvalgte er klar over situasjonen men det hjelper ikke så mye på hvordan jeg føler meg hver dag jobb er en stor del av hverdagen og det er synd at han skal ødelegge den for meg. Fritiden blir ødelagt også fordi jeg har null energi og blir deppa av situasjonen.

Anonymkode: cf38f...d23

[AnonymBruker]

i denne kampen som du bedriver er det nok du som er taperen. Det hjelper ikke å sloss mot sjefer.

Anonymkode: ab42e...6f6

[Tibbie]

Er han øverste sjef, da? Er det ingen du kan ringe som kan ta seg en prat med han? Han burde hatt en advarsel, og om han får flere klager eller han ikke forbedrer seg, kan han miste jobben.

Jeg har opplevd noe lignende. Forskjellen var at denne personen ikke er sjefen, men bare en kollega (som visstnok trodde han var sjefen min).

I min jobb har vi to avdelinger med ganske like arbeidsoppgaver. Ledelsen så ikke nødvendigheten i å ha egne ansatte på hver avdeling, spesielt siden alle de ansatte ville ha mer jobb. Så det ble åpnet opp for at alle får jobbe hvor de vil.

Det er kanskje ett år siden dette skjedde. Siden dag én har en av de som var fast på den andre avdelingen, vært skikkelig gretten mot meg. Det finnes to forskjellige arbeidsoppgaver på huset. Jeg har opplæring i begge, og jobber i begge. Han bare i den ene.

På "hans" avdeling, har jeg stort sett tatt vakter som er den motsatte av den han har opplæring i, siden den er best betalt.

Konstant - og dette slår aldri feil, skal han prøve å få meg til å føle at jeg ikke kan jobben min. Stikk, frekkhet og aldri så mye som et smil. Det dro meg litt ned i begynnelsen, og jeg grudde meg hver gang jeg så at jeg skulle være på jobb sammen med han.

Men så begynte jeg å tenke litt, og innså at det er jo ikke meg det er noe galt med. Jeg har 100 kollegaer på det huset, og jeg kommer kjempegodt overens med absolutt alle, og noen har jeg til og med blitt nær venn med på fritiden også. Jeg har ingen uvenner i livet mitt, og jeg tror ikke at jeg noen sinne har hatt det heller.

Jeg er i tillegg dødsgod i jobben min, og han aner ikke en gang hva den er. Hvilken rett har han til å kommentere, da? Og det er da bare vanlig folkeskikk å smile eller hilse på folk når man møtes på jobb?

Da sluttet jeg å la han gå inn på meg, og jeg ble litt tøffere. Kom med tilbakesnakk og "er du i dårlig humør, smil litt!"-kommentarer foran andre kollegaer, slik at han ble flau.

Nå er det jeg som har overtaket.

Føler at din situasjon er litt relatert til denne. Du er en godt likt person, men én person er ute etter deg, uten at du vet hvorfor.

Vet ikke om dette hjelper (eller om du orket å lese. Det ble mye lengre enn planlagt ), men jeg har i hvert fall medfølelse! Hehe

[Jerry Lee]

Dump ham.   😈

[AnonymBruker]

Jerry Lee skrev (På 12.5.2016 den 14.40):

Dump ham.   😈

Er det virkelig så enkelt?

Anonymkode: f7f80...46f