Klarer ikke bestemme meg for om jeg vil møte han igjen

[AnonymBruker]

Var på "date" med en mann nylig. Vi hadde snakka en del på nettet først og fant ut at vi hadde en del til felles og sånn. Har hele tiden vært litt usikker på om det er grunnlag for "noe mer", men møtte han. Og det var veldig hyggelig, vi prata bra og hadde mye til felles, litt lik humor og sånn. Likevel så er det "noe" som gjør at jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å klare å tenne på han på den riktige måten. Ikke litt kribling i magen en gang, og han har skrevet til meg at han vil ses igjen, men jeg bare drøyer med å svare fordi jeg er så usikker.
Hvordan vet man hva man vil da? Bør man gi det en sjanse eller bare følge magefølelsen? Det kjipe er jo at han sannsynligvis er veldig min type person, og på en måte så tenker jeg at siden det var hyggelig og vi prata bra og alt sånn at det er å trekke konklusjon for fort ved å droppe det der, følelser oppstår jo over tid, men samtidig så tenker je at det burde være et eller annet som ligner på mer interesse/gnist for å ha motivasjn til å utforske det videre. Jeg kan liksom ikke drive å drøye så mye lenger før jeg tar kontakt med han heller
Noen tips?

Anonymkode: 202ad...a9c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var på "date" med en mann nylig. Vi hadde snakka en del på nettet først og fant ut at vi hadde en del til felles og sånn. Har hele tiden vært litt usikker på om det er grunnlag for "noe mer", men møtte han. Og det var veldig hyggelig, vi prata bra og hadde mye til felles, litt lik humor og sånn. Likevel så er det "noe" som gjør at jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å klare å tenne på han på den riktige måten. Ikke litt kribling i magen en gang, og han har skrevet til meg at han vil ses igjen, men jeg bare drøyer med å svare fordi jeg er så usikker.
Hvordan vet man hva man vil da? Bør man gi det en sjanse eller bare følge magefølelsen? Det kjipe er jo at han sannsynligvis er veldig min type person, og på en måte så tenker jeg at siden det var hyggelig og vi prata bra og alt sånn at det er å trekke konklusjon for fort ved å droppe det der, følelser oppstår jo over tid, men samtidig så tenker je at det burde være et eller annet som ligner på mer interesse/gnist for å ha motivasjn til å utforske det videre. Jeg kan liksom ikke drive å drøye så mye lenger før jeg tar kontakt med han heller
Noen tips?

Anonymkode: 202ad...a9c

om et par uker lager du et nytt innlegg på KG om at daten forsvant eller du ikke finner noen menn? Du angrer?

Anonymkode: d9b47...236

[AnonymBruker]

Når du er usikker så lar du være. Du hadde kjent det inni deg om du ville møtt han igjen. 

Og ja, kriblingen må komme, der er jeg enig med deg. Fornuftsforhold har aldri vært tingen for meg.

Anonymkode: 2e8aa...8f9

[Torelli]

Men hva er det som gjør det usikker? utseende?

Hva har du å tape på å møte han noen ganger til? Jeg tror ingenting, gå på 1-2 dater til, det værste som skjer er at du taper 3-4 t av ditt liv.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Torelli skrev:

Men hva er det som gjør det usikker? utseende?

Hva har du å tape på å møte han noen ganger til? Jeg tror ingenting, gå på 1-2 dater til, det værste som skjer er at du taper 3-4 t av ditt liv.

Hva med han da? Hvis hun møter han selv etter å ha vært så usikker, og uten å ha kjent noen kribling. Så etter tre dater hvor mannen er betatt og tenker at her blir det noe mer skal hun takke for seg? Det synes jeg er dårlig gjort når hun føler slik nå. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med han da? Hvis hun møter han selv etter å ha vært så usikker, og uten å ha kjent noen kribling. Så etter tre dater hvor mannen er betatt og tenker at her blir det noe mer skal hun takke for seg? Det synes jeg er dårlig gjort når hun føler slik nå. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

Altså, en mann bør tåle å bli avvist etter 2-3 dater, samme som en kvinne bør tåle det. Ting funker ikke alltid.

Anonymkode: d9b47...236

[Torelli]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hva med han da? Hvis hun møter han selv etter å ha vært så usikker, og uten å ha kjent noen kribling. Så etter tre dater hvor mannen er betatt og tenker at her blir det noe mer skal hun takke for seg? Det synes jeg er dårlig gjort når hun føler slik nå. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

Du forutsetter jo at hun takker for seg? men hun er usikker, ikke sikker. jeg vet iallefall ikke på min første date om dette er en mann jeg vil gifte meg med. Men det komme rjo ann på hvorfor hun er usikker... enkelte ting er dealbreakere, enkelte ting forsvinner fra fokus når man blir bedre kjent.

[draug 75]

Se her...

Nok en gang blir jeg stadig mer overbevist på at det ikke fines noen lang veg inn i en kvinnes hjerte. Man må dit med en gang. Enten så tenner hun tvert, eller så gir hun deg opp.

TS, jeg har sjøl vært den mannen som du beskriver. Hyggelig, morsom å være ilag med, men greier ikke å overvelde innen de første tre minuttene. Det er en kjip beskjed å få det at en har alt på plass og at det burde være, men det er ikke. La han få vite det og la han gå videre.Men kom ikke tilbake og klag på at det er så vanskelig med menn for de er så slemme.

[Lee Jones]

Jeg tror du skal gi denne mannen en skikkelig beskjed om at du ikke er fryktelig betatt og vil gå videre. Det er det beste for deg og han.

Som draug sier. Det er enten eller.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Torelli skrev:

Du forutsetter jo at hun takker for seg? men hun er usikker, ikke sikker. jeg vet iallefall ikke på min første date om dette er en mann jeg vil gifte meg med. Men det komme rjo ann på hvorfor hun er usikker... enkelte ting er dealbreakere, enkelte ting forsvinner fra fokus når man blir bedre kjent.

Hun er usikker på om hun i det hele tatt ønsker å møte han igjen. Ikke bare på om hun er interessert i han. Når hun er så usikker på om hun vil ha en date til så er det virkelig ikke liv laga altså. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, draug 75 skrev:

Se her...

Nok en gang blir jeg stadig mer overbevist på at det ikke fines noen lang veg inn i en kvinnes hjerte. Man må dit med en gang. Enten så tenner hun tvert, eller så gir hun deg opp.

TS, jeg har sjøl vært den mannen som du beskriver. Hyggelig, morsom å være ilag med, men greier ikke å overvelde innen de første tre minuttene. Det er en kjip beskjed å få det at en har alt på plass og at det burde være, men det er ikke. La han få vite det og la han gå videre.Men kom ikke tilbake og klag på at det er så vanskelig med menn for de er så slemme.

Hvorfor ikke? Om hun har det vanskelig med menn som hun liker er da det like "godkjent" som andre? Man må ikke ta til takke med de man ikke føler noe for, for å ha lov til å klage. 

Jeg synes ikke det er det minste rart at enten må man ha kriblingen på plass tvert. Jeg merker etter bare få sekunder med en mann om han er aktuell for meg. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

[AnonymBruker]

Jeg var på flere dater med ham jg er sammen med før jeg falt ordentlig for ham. Ikke kjærlighet eller forelskelse ved første blikk, men han gjorde meg nysgjerrig og jeg ville vite mer. Så falt jeg og da falt jeg veldig. Vi har vært sammen i fem år. 

 Å tro at alt skal starte med et pang er blåøyd. Jeg trenger i alle fall mer enn en date for å finne ut om en person er noe for meg, det betyr ikke at jeg går på date nr 2 og 3 om jeg merker det ikke er noe. Men at jeg er villig til å gi det et par sjanser ut over den første ganger hvor man som regel er nervøs og helt ny for hverandre. Man ser mer av en annen person når man blir litt varmere i trøya. 

Anonymkode: 7a9f1...bd6

[draug 75]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Om hun har det vanskelig med menn som hun liker er da det like "godkjent" som andre? Man må ikke ta til takke med de man ikke føler noe for, for å ha lov til å klage. 

Jeg synes ikke det er det minste rart at enten må man ha kriblingen på plass tvert. Jeg merker etter bare få sekunder med en mann om han er aktuell for meg. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

Fordi hun (og du) møter bra menn og dumper de fordi den seksuelle tenningen ikke er på plass innen tre sekunder. Derfor. Da er egentlig personlige kvaliteter og hvem mannen virkelig er totalt irrelevant i forhold til sjekkeferdighetene hans.

Bli voksen. Eller innrøm at kvinner er like overfladiske som det menn anklages for å være.

[AnonymBruker]

1 time siden, draug 75 skrev:

Se her...

Nok en gang blir jeg stadig mer overbevist på at det ikke fines noen lang veg inn i en kvinnes hjerte. Man må dit med en gang. Enten så tenner hun tvert, eller så gir hun deg opp.

TS, jeg har sjøl vært den mannen som du beskriver. Hyggelig, morsom å være ilag med, men greier ikke å overvelde innen de første tre minuttene. Det er en kjip beskjed å få det at en har alt på plass og at det burde være, men det er ikke. La han få vite det og la han gå videre.Men kom ikke tilbake og klag på at det er så vanskelig med menn for de er så slemme.

Du har helt rett. Alt for mange damer (men menn også) forventer å bli tatt med storm fra første sekund. Her skal det være en trompetfanfare ved første øyekast. 

Men kjærlighet ved første øyekast er veldig sjeldent. De ekteskap som varer pga en dyp kjærlighet til hverandre har som regel ikke vært innom forelskelse en gang. Folk må bli litt mer realistisk. 

Jeg har en annen innfallsvinkel. Når jeg møter han så ser jeg fort om det er en jeg kunne hatt sex med. Kan jeg det så gir jeg han en sjanse. Til og med flere. Selv om følelsene bruker litt tid på å vekkes. Men de kommer gjerne etter litt tid. 

Anonymkode: b189c...7b8

[Gjest ashanti]

1 time siden, draug 75 skrev:

Se her...

Nok en gang blir jeg stadig mer overbevist på at det ikke fines noen lang veg inn i en kvinnes hjerte. Man må dit med en gang. Enten så tenner hun tvert, eller så gir hun deg opp.

TS, jeg har sjøl vært den mannen som du beskriver. Hyggelig, morsom å være ilag med, men greier ikke å overvelde innen de første tre minuttene. Det er en kjip beskjed å få det at en har alt på plass og at det burde være, men det er ikke. La han få vite det og la han gå videre.Men kom ikke tilbake og klag på at det er så vanskelig med menn for de er så slemme.

Ikke for å være kjip, men sånn er livet. Man klaffer ikke med alle, uansett hvor mye man skulle ønske at det var sånn noenganger. Folk er forskjellige og kjenner seg selv bedre enn andre gjør, jeg vet veldig godt med meg selv at føler jeg ingenting ved første treff, så lar jeg være å møte personen igjen. Jeg har forsøkt å presse meg selv til å date en fyr flere ganger og over lengre tid, til tross for at jeg ikke følte noen verdens ting, fordi han var så hyggelig og morsom, men det endte bare mye verre for hans del når jeg etter 6 mnd måtte innrømme for meg selv at dette ikke funka. Når man møter den rette så klikker det for begge, ikke bare for den éne.

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på flere dater med ham jg er sammen med før jeg falt ordentlig for ham. Ikke kjærlighet eller forelskelse ved første blikk, men han gjorde meg nysgjerrig og jeg ville vite mer. Så falt jeg og da falt jeg veldig. Vi har vært sammen i fem år. 

 Å tro at alt skal starte med et pang er blåøyd. Jeg trenger i alle fall mer enn en date for å finne ut om en person er noe for meg, det betyr ikke at jeg går på date nr 2 og 3 om jeg merker det ikke er noe. Men at jeg er villig til å gi det et par sjanser ut over den første ganger hvor man som regel er nervøs og helt ny for hverandre. Man ser mer av en annen person når man blir litt varmere i trøya. 

Anonymkode: 7a9f1...bd6

Den setningen jeg har uthevet henger liksom ikke helt ihop.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, draug 75 skrev:

Fordi hun (og du) møter bra menn og dumper de fordi den seksuelle tenningen ikke er på plass innen tre sekunder. Derfor. Da er egentlig personlige kvaliteter og hvem mannen virkelig er totalt irrelevant i forhold til sjekkeferdighetene hans.

Bli voksen. Eller innrøm at kvinner er like overfladiske som det menn anklages for å være.

Seksuell tenning trenger det ikke å være. Men kribling må man føle, man må føle på spenningen om man får en melding etterpå, at man kjenner man har lyst til å møtes igjen etc. Jeg hadde blitt utrolig skuffet om en ny partner var med meg av fornuftige grunner. Og sjekkeferdigheter? Det har ingenting med saken å gjøre. Sjekking fungerer ikke, det å snakke og le fungerer. 

Anonymkode: 2e8aa...8f9

[draug 75]

4 minutter siden, ashanti skrev:

Ikke for å være kjip, men sånn er livet. Man klaffer ikke med alle, uansett hvor mye man skulle ønske at det var sånn noenganger. Folk er forskjellige og kjenner seg selv bedre enn andre gjør, jeg vet veldig godt med meg selv at føler jeg ingenting ved første treff, så lar jeg være å møte personen igjen. Jeg har forsøkt å presse meg selv til å date en fyr flere ganger og over lengre tid, til tross for at jeg ikke følte noen verdens ting, fordi han var så hyggelig og morsom, men det endte bare mye verre for hans del når jeg etter 6 mnd måtte innrømme for meg selv at dette ikke funka. Når man møter den rette så klikker det for begge, ikke bare for den éne.

Nei, jeg tok konsekvensen av det og begynte å lete etter den korte vegen. Når jeg fant den, så ble det slik at om det nå ikke klaffe, så hadde jeg i det miste pult henne. Og da var det ikke slik at jeg maste på, tagg og overtalte henne og dumpa henne etterpå. Det var øyeblikks galskap for begge - og så innså vi at på tross av den seksuelle spenningen, uteble forelskelsen. Litt stymperaktig kanskje, men noen ting kan man ikke gjøre noe med og da får man tilpasse seg.

Når du har holdt på i seks måneder uten at det løsner noe, så kan ingen si du ikke har prøvd.

[Petra75]

Noe må det være. Men hva dette noe er, er vanskelig å definere. Da jeg møtte min bedre halvdel var han slett ikke en slik type jeg normalt sett ville ha falt for. Litt sosialt awkward, tynn, blek og hengslete og null klessans. Men så var det ett eller annet der som fortalte meg at jeg skulle gi dette en sjanse. Jeg var usikker, og hadde mest lyst til å kutte ut før det i det hele tatt ville rekke å utvikle seg til noe, men valgte likevel å følge magefølelsen som sa at jeg skulle prøve. Og det er jeg veldig glad for i dag. Han er - sånn rent objektivt sett, selvfølgelig - verdens fineste mann. 

Så hva dette noe var, det vet jeg ikke. Det var egentlig ikke en umiddelbar seksuell tiltrekning. Heller ikke en umiddelbar stormende forelskelse. Men "noe". Jeg har hele tiden vært ærlig med ham på dette også, med fare for at det ville skremme han vekk. Det har det ikke gjort, gudskjelov  

Jeg vet ikke hva magefølelsen din sier, TS, men kanskje det kan være lurt å gi det en eller to sjanser til? Det kan jo hende han viser seg å være mannen i ditt liv  

[lillsunshine]

Min erfaring er at når det kommer til tenning/tiltrekking så bør det være på plass fra første møte, om ikke så skjer det ikke senere. Jeg har vært der og innsett at jeg faktisk ikke er tiltrukket nok, og da funger det bare ikke. Jeg har da en stund prøvd å presse meg til å bli det, men samtidig har gnisten vært så lite. 

Dersom du ikke føler deg tiltrukket av han per nå, så ville jeg latt han være.

Endret 11. mai 2016 av lillsunshine

[Vilali]

12 minutter siden, lillsunshine skrev:

Min erfaring er at når det kommer til tenning/tiltrekking så bør det være på plass fra første møte, om ikke så skjer det ikke senere. Jeg har vært der og innsett at jeg faktisk ikke er tiltrukket nok, og da funger det bare ikke. Jeg har da en stund prøvd å presse meg til å bli det, men samtidig har gnisten vært så lite. 

Dersom du ikke føler deg tiltrukket av han per nå, så ville jeg latt han være.

Jeg signerer denne!

Føler man usikkerhet etter første møte, usikkerhet på om man i det hele tatt vil møtes igjen, er det ikke liv laga. Jeg har selv gått på date 2 og tre for å gi det en sjanse, men tiltrekningen som ikke kom første gang har ikke kommet senere heller.

Når jeg nå derimot har møtt en som fremkalte kriblinger i magen allerede på første date, i tillegg til å være en interessant person, er det ingen tvil. Dette er noe jeg kan og vil bygge videre på.

Lykke til!