Medisinutdanning verdt det?

[AnonymBruker]

Hei

Gått 1 år på historielinje nå, mens jeg har tatt opp noen fag (+ får alderspoeng og ekstrapoeng for utdanning) uten at jeg har lyst til å bli lærer eller kommer på noe annet jeg har lyst på med denne utdanningen. (eller noen andre utdanninger utenom medisin/psykologi)

Vurderer å ta opp fag på bjørknes over et år for å komme inn på medisinstudiet, lurte på om det er noen med erfaring på godt og vondt?

Er en relativt "stille" person egentlig og forestrekker å lese som arbeidsmetode. Hvordan er det på medisin, er det mye lesing eller jobbing med oppgaver? Går det an å funke fint som en litt innadvent "stille" person (har ikke noen problemer med å snakke med noen) eller må man være utadvent for å kunne trives/fungere under studiet?

 

Anonymkode: 5bfd5...53c

[funginger]

Jeg mener at for å studere medisin må du BRENNE for å bli lege. Du kan ikke bli halvveis lege. Da burde det være omtrent irrelevant hvordan utdanningen er, fordi du vil klare det uansett hvis det er det du virkelig vil.(Hvertfall hvis du har rundt 5,5-6 i snitt, som du jo må ha)

Trives tror jeg man kan gjøre på de fleste studier. Få seg en liten kollokviegruppe og jobbe med de. Har intrykket at studiet kan være tungt og at det er viktig med kollokvie. 

[sjøhest]

Tungt studie med mye lesing, at du er litt stille går nok fint bare du har sosiale antenner og empati. Får jo mange muligheter som lege ift hvor du vil jobbe og hva du vil spesialisere deg i. Og de tjener bra. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, funginger skrev:

Jeg mener at for å studere medisin må du BRENNE for å bli lege. Du kan ikke bli halvveis lege. Da burde det være omtrent irrelevant hvordan utdanningen er, fordi du vil klare det uansett hvis det er det du virkelig vil.(Hvertfall hvis du har rundt 5,5-6 i snitt, som du jo må ha)

Trives tror jeg man kan gjøre på de fleste studier. Få seg en liten kollokviegruppe og jobbe med de. Har intrykket at studiet kan være tungt og at det er viktig med kollokvie. 

Trivsel og hvordan utdanningen er lagt opp har jo svært mye å si for om en fullfører eller ikke - til tross for at man virkelig brenner for fagfeltet. Man blir totalt utslitt av å mistrives og tvinge seg gjennom en utdanning i 6 år. Jeg synes det er flott at TS stiller slike spørsmål for å finne ut om denne utdanningen passer henne. 

Medisinutdanningen er da en utdanning på lik linje som andre utdanninger. Som regel vil det være veldig engasjerte studenter på grunn av de høye opptakskravene, men å kreve at studentene nesten skal leve for å bli lege synes jeg er litt urimelig. Det er bra å være litt kritisk. 

 

Til TS: Det de fleste synes er utfordrende med medisinutdanningen er mye pensum og store eksamener. Dersom man trives med å lese har man et veldig godt utgangspunkt. Kollokvie fungerer for mange, men enkelte får ikke like stort utbytte av det og leser på egenhånd. Det er ingenting i veien med det. Det er også mye obligatorisk på medisinutdanningen. Èn ting er praksis, men de fleste studiesteder har også obligatoriske kollokviegrupper med ordnede grupper. Dette varierer fra studiested til studiested, men her hvor jeg studerer er gruppene relativt store med hyppige møter. Jeg synes det blir litt slitsomt da jeg ikke er så fremtredende i store grupper.

Det er svært mange medisinstudenter som er sosiale og utadvendte mennesker. Det er likevel også flere smågrupper med litt mer tilbaketrukne studenter. Jeg tror man finner seg godt til rette blant likesinnede så lenge man gir det litt tid. Hver av medisinkullene er ofte en veldig sammensveiset gjeng og litt isolert fra de andre studentene, så man har en god mulighet til å bli godt kjent med medstudentene sine. Det er ytterst få som ikke finner en tilhørighet. Noen av disse faller ut fra utdanningen, velger et annet studiested (nær hjembyen for eksempel) eller finner venner et annet sted. Dette er som nevnt ytterst få, og dersom man ikke har kommet helt inn det første året vil man nok gjøre det det andre året. 

Så nei, jeg synes ikke man må være utadvendt og veldig sosial for å trives. Det er nok lettere å trives om man er en slik person, men det er nok av studenter som ikke er slik.

Lykke til med valget! 

Anonymkode: e35f4...bd4

[AnonymBruker]

Jeg går medisinstudiet og er også en inadvendt person. Jeg syntes kollokviene gikk greit, jeg har ikke pleid å snakke så mye som mange av de andre gjør, men fikk mye ut av det likevel. VI hadde en del fester i starten av studiet, og jeg var sjeldent med på det, samt at jeg generelt snakker lite med folk, noe som har medført at jeg ikke har så mye venner og bekjente på studiet. Men jeg har noen få venner, og det er det viktigste.

Det jeg synes har vært mest vanskelig er klinisk undervisning på sykehuset i grupper. Der får en av studentene i oppgave å snakke med pasienten og undersøke han. Jeg syntes dette var utrolig skummelt, og fikk problemer med å snakke med pasientene når så mange sto og så på. Dette har gjort at jeg har tenkt litt ekstra på om dette egentlig er et yrke for meg (selv om jeg vet at man som ferdig lege oftest ikke har en gjeng som står og ser på når man snakker med pasientene). Jeg hadde ingen problemer med å snakke med pasientene alene. Men de siste årene av studiene nå har vi hatt mer klinisk praksis og hatt lite gruppeundervisning i praksisen, dette har gjort at jeg har blitt mer sikker på meg selv, og det har litt lettere å snakke med pasientene, og jeg har igjen fått troa på at dette er et yrke for meg selv om jeg er inadvendt. Jeg har opp igjennom studiet hatt i bakhodet at jeg ville spesialisere meg til patolog eller en annen spesialitet med minimal pasientkontakt dersom jeg fant ut at pasientkontakt var vanskelig, men nå på slutten av studiet vet jeg at det bare var gruppeundervisningen med pasientene som var vanskelig, og jeg gleder meg til å spesialisere meg innen indremedisin der det er mye pasientkontakt.

Man må kunne snakke litt høyt for grupper som lege også, man må kunne presentere nye pasienter på morgenmøtet, holde internundervisning for de andre legene på avdelingen, snakke med pasienter foran en gruppe på visitten, ha møter med pasienter, pårørende, arbeidsgivere/NAV osv, og evt undervise studenter på avdelingen. Men dette er ting som også har blitt mye lettere for meg underveis i studiet.

Anonymkode: b3a22...69a

[AnonymBruker]

Takker for gode svar! 

-TS

Anonymkode: 5bfd5...53c