Hva gjør deres toåring?

[AnonymBruker]

Jenta mi blir 2 år i sommer. Jeg har på følelsen at hun er over gjennomsnittet bestemt, hvertfall når hun er hjemme. I tillegg er hun jo i den rette alderen for og være sta og vil gjøre alt selv. Sammenligner jeg med andres barn på samme alder ser jeg tydelig at andre barn er mer medgjørlige. Altså, de lar seg lettere lede. I tillegg kan vi nesten ikke være ute lengre, for hun skal bare gå og gå. Uten mål og mening. Ville ikke ta seg til noe i mer enn 5 minutter av ganga. Jeg har ei lita ei på 6,5 mnd som i tillegg skal taes vare på så har ikke alltid anledning til å løpe etter eldste. Hun vil heller aldri gå der vi går, alltid andre veien. 

Lurer litt på hvordan deres toåringer er? Regner med normalområdet er stort, men vil gjerne høre deres historier  Hun har vel alltid vært sånn som hun er nå,men har kommet tydeligere frem jo eldre hun har blitt. Vet ikke helt hva jeg vil her, men siden jeg alltid ser at andre barn på hennes alder er lettere og ha med og gjøre, så begynner man jo og lure. 

 

Anonymkode: 9061d...cdb

[AnonymBruker]

Hun er TO år!  La henne få utvikle seg i sitt tempo.  Om hun virker frisk og fornøyd og ikke helsestasjonen reagerer på noe,  ville jeg tatt det med ro 😊

Anonymkode: c4b55...033

[Gjest AryaKillie]

Tenk at ikke toåringen din tar hensyn til at du fikk to tette barn og ikke kan løpe etter henne med en liten baby på armen!

Men ja, dette er helt normal oppførsel å forvente av en toåring. Det kalles utforsking og nyskjerrighet. Og testing av grenser, kanskje trassalderen også kommer snikende. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hun er TO år!  La henne få utvikle seg i sitt tempo.  Om hun virker frisk og fornøyd og ikke helsestasjonen reagerer på noe,  ville jeg tatt det med ro 😊

Anonymkode: c4b55...033

Dette hjelper jo ingen. Hvordan skal hun utvikle seg hvis ingen støtter opp? Jeg tror at mammen må både forstå og være sjefen. Må jo la henne få være "to" og alt det innebærer,men hvordan tror du barnehagepersonalet går tur med 10 barn som er to? tror du alle løper i hver sin retning? 

Anonymkode: 435ca...5c1

[AnonymBruker]

Min blir også to i sommer og er akkurat lit. Gjør ting litt lettere for deg selv og sperr av rømningsveier. Inne har vi sperret av trappa og kjøkkenet så slipper vi og springe etter hele tiden. Ute har vi med oss en peisgrind som vi deler av hagen med så han ikke kan springe ut i veien ol. Det blir litt hva du gjør det til selv. 

Anonymkode: 93950...da6

[AnonymBruker]

Jeg har en på 2 år og en på 10 mnd. Min eldste er veldig bestemt og hissig, men jeg er veldig konsekvent. Gir seg nok en dag, og merker det blir mildere og mildere. Jeg pleier å si "jeg skjønner du vil ha is istedenfor middag, men det er mamma som bestemmer". Anerkjenn følelsene, sett ord på de sammen og forklar.

Anonymkode: 4974a...daf

[sjøhest]

Jepp, normalt. Glad søstra er 5 år og ikke en baby ja! Har lyst å sette opp en diger mur rundt hele hagen så ikke han springer vekk på 1 sekund 😜

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er noe tull med sitering! 

Men ja, prøvd og sperre av,men hun er av det slaget som blir så sinna når ho ikke får det som ho vil at ho slenger hodet hardt i bakken.  Klarer som regel å avverge det nå,men kan jo ikke stå bak henne konstant.  En mur hadde vært strålende ja. Satser på ho roer seg litt etterhvert som språket utvikler seg mer. Prøver og hjelpe henne og sortere følelser, og være konsekvent, men hun er ei hard nøtt syns jeg. 

Anonymkode: 9061d...cdb

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min blir også to i sommer og er akkurat lit. Gjør ting litt lettere for deg selv og sperr av rømningsveier. Inne har vi sperret av trappa og kjøkkenet så slipper vi og springe etter hele tiden. Ute har vi med oss en peisgrind som vi deler av hagen med så han ikke kan springe ut i veien ol. Det blir litt hva du gjør det til selv. 

Anonymkode: 93950...da6

Inne går det bra, for der er alt sikret. Ute er det verre da vi har en stor hage. Pluss at hun blir så utrolig sinna hvis hun ikke får det som hun vil. 

Anonymkode: 9061d...cdb

[Sushi]

Min toåring er også sånn, han vil gjerne gå dit han vil, og blir sur når han ikke får lov. Helt normalt.

Det vi gjør er å forklare hvor han får være og sier at han kun skal være der. For eksempel i hagen. Om han stikker av så får han én advarsel om han han bare skal være i hagen, ikke på veien - hvis ikke må vi gå inn. Vi er konsekvente på det og merker at det funker. Man må selvsagt gjennomføre hver gang, men de forstår veldig mye allerede før de fyller to, etter min erfaring.

[AnonymBruker]

Har en nokså sta toåring her også. Får ikke hjelpe med å spise, får ikke hjelpe med noe og setter seg skikkelig pp bakbeina. Det blir noen ganger dn liten maktkamp. Vil også gå selv og helst i motsatt retning av oss andre. Tror det er veldig normalt

Anonymkode: 79267...13b

[AnonymBruker]

Vår er akkurat likeens, veldig viljesterk og temperamentsfull! Vi forklarer, gir han enkle valg, har få men tydelige regler og gir konsekvenser. En må ihvertfall tørre å stå i kampen selv om de blir illsinte. Det med å slå hodet i bakken slutter de med etterhvert.

Anonymkode: 65e9f...950

[AnonymBruker]

Den 10. mai 2016 at 23.53, AnonymBruker skrev:

Jenta mi blir 2 år i sommer. Jeg har på følelsen at hun er over gjennomsnittet bestemt, hvertfall når hun er hjemme. I tillegg er hun jo i den rette alderen for og være sta og vil gjøre alt selv. Sammenligner jeg med andres barn på samme alder ser jeg tydelig at andre barn er mer medgjørlige. Altså, de lar seg lettere lede. I tillegg kan vi nesten ikke være ute lengre, for hun skal bare gå og gå. Uten mål og mening. Ville ikke ta seg til noe i mer enn 5 minutter av ganga. Jeg har ei lita ei på 6,5 mnd som i tillegg skal taes vare på så har ikke alltid anledning til å løpe etter eldste. Hun vil heller aldri gå der vi går, alltid andre veien. 

Lurer litt på hvordan deres toåringer er? Regner med normalområdet er stort, men vil gjerne høre deres historier  Hun har vel alltid vært sånn som hun er nå,men har kommet tydeligere frem jo eldre hun har blitt. Vet ikke helt hva jeg vil her, men siden jeg alltid ser at andre barn på hennes alder er lettere og ha med og gjøre, så begynner man jo og lure. 

 

Anonymkode: 9061d...cdb

Du beskriver min 2-åring! Det går nok over, men akkurat nå er det slitsomt. Også skriker han i tillegg hehe

Anonymkode: a5e21...a0b

[Vera Vinge]

Det høres jo helt normalt ut, da. 2-åringer er impulsstyrte og har liten evne til å vente eller forstå konsekvenser. Jeg syns det ble mye lettere da min eldste rundet 2 1/2 - da kunne vi lettere forklare og gjøre avtaler. Lillebroren fylte nylig 2, og selv om han ikke har noe vanskelig temperament, kan han bli helt utrøstelig når noe ikke går som han tenker. Vil gjerne vandre fritt og har liten forståelse for hvorfor han skal begrenses. Han snakker og forstår mye, men akkurat dette tidsperspektiv og venting er vanskelig.

[lunamuna]

Min 3 åring var også slik da hun var to. Slo hodet i gulvet/bakken om hun ikke fikk viljen. Gikk alltid motsatt vei. Sta som et esel. 
Når dere tar turer ut, går dere steder hvor du kan følge etter hvor enn hun vil.
La henne utforske, men la henne også komme tilbake til ros og skryt. "Så du noe fint der henne? En blomst, stein eller litt vann kanskje?" Så blir det mer artig for henne å komme for å se deg igjen. 
Skal dere til en fast destinasjon og ikke har tid til fjas og mas, så setter du henne i vogna med en rolig forklaring at nå skal vi dit, og hun må sitte i vogna til dere er fremme. Har dere ikke søskenvogn, invester i en. 

Alt løsnet når språket kom skikkelig (at hun både kunne kommunisere ordentlig selv, i tillegg til å forstå bedre både språk, tid, rom og konsekvenser). Hun er fremdeles veldig bestemt, men viser nå sinne og frustrasjon på en helt annen måte enn ved å slå seg selv i hodet. Det er viktig at du forstår hennes følelser, og veileder henne så godt det lar seg gjøre. Slår hun hodet sitt, så trøster du om det trengs mens du sier at du forstår at hun er sint/trist/frustrert, og så legge til en forklaring til hvorfor hun ikke kan få viljen. 

Dette er en tid som går over. Ikke la deg stresse (lettere sagt enn gjort), men holder du deg rolig og for god til å bli sint, irritert og frustrert, så vil også barnet få det lettere i denne fasen. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for flotte svar og tips:) hjelper og høre at dette er helt normalt, noe jeg egentlig trodde:) sammenligner litt med tremenningen hennes,og han er så mye mer medgjørlig. Dumt og sammenligne, i know,men vi er mye sammen med dem så gjør det nok uten og tenke!

Må nok være positivt å ha sterk personlighet da,selvom det er litt slitsomt akkurat nå!  

Anonymkode: 9061d...cdb

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for flotte svar og tips:) hjelper og høre at dette er helt normalt, noe jeg egentlig trodde:) sammenligner litt med tremenningen hennes,og han er så mye mer medgjørlig. Dumt og sammenligne, i know,men vi er mye sammen med dem så gjør det nok uten og tenke!

Må nok være positivt å ha sterk personlighet da,selvom det er litt slitsomt akkurat nå!  

Anonymkode: 9061d...cdb

Jeg husker jeg fikk mange kommentarer på at eldstegutten min var så grei og medgjørlig i den alderen, og det var han stort sett, og nesten alltid når vi var sammen med andre. Men når vi var hjemme og han var sliten, kunne han ha noen sinneanfall av en annen verden. Han kunne hyle av full hals i nesten en time i strekk, når det var ordentlig ille. Mens venninnene mine sine barn ble oftere sinte, fikk de helt sjokk da de så et av anfallene til min gutt. Så sånt kan vise seg ulikt. Og så er noen bare mindre viljesterke, og det er jo veldig deilig. Og kanskje litt arvelig også? Jeg fikk hvertfall høre at jeg var helt lik min eldste som barn. 

[kisskissbangbang]

Min yngste er også sånn. En skikkelig fyrrig liten propell som vil bestemme sjøl, ordne sjøl, få til alt, blir lykkelig om han ser sitt snitt til å stikke av ... han tror han er fem år sånn som broren  

Jeg synes det er herlig! Jeg elsker at han utfordrer meg, prøver nye ting og nekter å gi opp, ønsker å gjøre sjøl og sånn. Han er en ordentlig tøffing, og det liker jeg.  

Skal sies at jeg er glad vi har storebroren da. Han er til veldig, veldig god hjelp med minsten, og hjelper ham og korrigerer ham om hverandre. Det er fantastisk å ha to gutter som er så ulike, og som utfyller hverandre helt perfekt, og det er veldig gøy å ha minsten nå og se hvordan toåringer KAN være, siden broren har vært snusfornuftig type hele livet.