Gå til innhold

Følge drømmene, eller følge foreldres råd?


UkjentN

Anbefalte innlegg

Mange yrker er det veldig vanskelig å tjene penger på, om man ikke er blant de aller beste.

Foreldre vil gjerne skjerme barna sine fra å oppleve usikkerheten det innebærer å velge slike yrker.

Man får høre at man trenger en plan B, hvis man ønsker å fokusere på å bli skuespiller. For å ta et eksempel.

Har du hatt store drømmer, har du fulgt dem? Har foreldre og venner rundt deg hjulpet deg til å legge vekk drømmen, for istede å fokusere på et tryggere yrke? Er/var du enig med dem, tror du de hadde rett? Angrer du på at du har lagt vekk et ønske du hadde som ung? Er du tilfreds med plan B? Jobber du mot en drøm, og har foreldre som er bekymret? Har du alltid ønsket deg en trygg jobb? Har du fokusert på noe i mange år nå, uten suksess?

 

Endret av UkjentN
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det viktigste er vel å legge en realistisk plan. Mange når ikke drømmene sine fordi de ikke helt ser  hva som kreves.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må du finne ut om du faktisk har talent. Og om du er villig til å leve et liv med lav/ustabil inntekt, da det kan skje selv om du lykkes middels.

Jeg ville definitivt rådet mitt barn til en økonomisk tryggere fremtid. F.eks er det noen få toppidrettsutøvere som forbereder et sivilt liv med å ta utdannelse samtidig. Flere fotballspillere har studert til lege f.eks.

Om man drømmer om å bli keramiker, kan det fort bety lav inntekt, ikke råd til egen familie, bitteliten leilighet osv. Så da blir det et verdivalg. Ungdommer kan ha et noe naivt utsyn på verden, og ikke tenke så mye på haugen med regninger som skal betales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, som mor, mener at mine barn skal følge drømmene sine. F eks min datter, som liker veldig godt å tegne og male, lage ting med leire osv, vil gjerne utdanne seg innenfor dette. Hun kom desverre ikke inn første året, og tok studiespesialisering. Jeg har sagt til henne at hun må følge drømmen sin om det hun vil utdanne seg som, selv om hun ikke kom inn det første året, men hvis det ikke skulle gå, at hun ikke kommer inn på det hun søker på akkurat nå, så bør hun gjerne ha en plan b som hun kan falle tilbake på. Det er for at hun ikke skal stå helt uten utdanning. Hun kan alltid søke seg inn på kreativitet/formgivningsfag senere og fullføre drømmen sin.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Min samboer ble presset til å ta helt andre valg enn det han ville. Foreldrene ønsket at han tok en høyere økonomisk utdanning, mens han selv ønsket å ta et håndtverkerfag. Dette resulterte i mange år med studier og sendere yrkesår der han mistrivdes til de grader. Til slutt gikk han på en smell og har så vidt kommet seg litt opp, hver gang han tar opp dette med yrkesvalg og at han heller ønsker å omskolere seg, kommer presset fra familien. For dem er status viktigere enn trivsel... 

Jeg kan til dels skjønne at foreldre ønsker at barna skal velge en trygg utdanning, og noe som kan resultere i en stabil økonomi, men det er langt fra det til å tvinge unge til å velge bort håndtverkerfag. Ikke alle passer til å være ingeniør, siviløkonom eller lege, og så lenge man ønsker en utdanning som kan gi en grei økonomisk trygghet, så synes jeg unge bør få velge selv. 

Ikke alle drømmer er like sunne, og ikke alle yrkesvalg gir økonomisk trygghet, men om de unge ønsker å velge et yrke da, bør heller foreldre pensle inn på en tilleggsutdanning som kan gi den økonomiske rammen som gjør man kan følge drømmen sin. 

Anonymkode: d4b43...273

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...