Foreldre til mobbere

[AnonymBruker]

Har DU blitt kontaktet av skolen om at barnet ditt har plaget, terget eller mobbet andre? Hvordan tok du det? Tenkte du at mitt barn gjør ikke sånt, eller snakket du med ungen og fikk klarhet i hva som hadde skjedd?

Er du utydelig i kommunikasjonen, og gir etter for barnet ditt? Er du klar over at barnet kan ta det som belønning, og at det kan føre til mobbetendenser? Er du klar over at DITT barn kan være grunnen til at naboens barn ikke vil leve lenger?

Er du obs på å gi barna sosial kompetanse, og lære dem empati? Ser du om barna er flink til å inkludere andre, og at de bryr seg hvis noen ikke har det bra? Viser du omsorg for andre barn, og er et godt eksempel?

Jeg lurer på hvorfor noen foreldre ikke tar inn over seg at deres barn ødelegger andre barns livsglede...

Er du oppmerksom på at ditt sosialt sterke, populære barn, kan herse med andre, og utestenge andre barn? Eller er du bare glad for at ditt barn klarer seg bra? Skjønner du at du må LÆRE barnet å ta hensyn til andre?

Er du bevisst på å jobbe med den sosiale og emosjonelle kompetansen til barnet ditt? Ser DU han gutten som sykler rundt alene i nabolaget? Bryr du deg, hvis læreren ringer og sier at DITT barn har vært involvert i en episode? Tar du det barnet ditt sier for god fisk, - eller prøver du å høre på motparten, og er åpen for at DITT barn har vært plageånden, og forårsaket episoden?

Det foregår mye mobbing, og det virker som om en del foreldre ikke tar inn over seg ansvaret med å lære barnet inkludering og omsorg for andre.

Gjør du? Bryr du deg, skjønner du hvor viktig det er? Forstår du hvor grusomt det er når barnet ditt sitter og gråter fordi de andre barna behandlet han som luft da han spurte om å være sammen med dem? Skjønner du at det var en grunn til at lille Ole eksploderte og dyttet sønnen din? Vil du høre historien bak; at sønnen din fiklet borti tingene hans, og terget han, og ikke stoppet enda Ole sa fra fire ganger? Hva vil du gjøre med det? Vil du lære gutten din å bli en real og høflig mann, og jenta di å bli en sympatisk, inkluderende dame,- eller setter du deg og stirrer på mobilen, og sier "unger er unger"?

 

 

Anonymkode: 4a937...c34

[Gjest Balian de Ibelin]

Problemet med foreldre er at de går rundt å tror at gullungen aldri mobber.

 

Endret 10. mai 2016 av The Architect

[AnonymBruker]

1 time siden, The Architect skrev:

Problemet med foreldre er at de går rundt å tror at gullungen aldri mobber.

 

Eller finner alternative forklaringsmodeller, selv imøte med andre foreldre OG skolen

 Da finnes det ikke håp. Syntes datteren er ille men fordeldrene som kunne stoppe utfrysningen ikke gjør det kunne jeg spydd på. Måtte deres barn fryses til helvete ut. Karma is a bitch. 

Anonymkode: 81284...307

[EvaLena]

Min eldste ble mobbet i 3 år, siste årene på barneskolen. Vi tok opp dette med lærer, foreldre og prøvde å få orden på dette til ingen nytte. "Sjefsmobberen" sine foreldre ville at vi skulle bare se på det som "barnestreker" barn gjør og sier til hverandre. 

Disse foreldrene til "sjefsmobberen" fikk ett nytt barn en del år etterpå. Det barnet blir mobbet på skolen så til de grader for tiden. Står om det i lokalavisen osv. Jeg synes veldig synd på dette barnet som blir mobbet idag, men helt ærlig så er det litt godt å vite at de foreldrene får kjenne på den siden av en mobbesak også. Jeg beklager ikke at jeg føler sånn for de foreldrene. Jeg håper disse foreldrene nå idag ser på dette som "barnestreker" selv 😊

 

[ITjenta]

Smurfen har ikke begynt på skolen enda så vi har ikke kommet så langt til at vi har havnet i en slik situasjon, men jeg har sagt fra til alle foreldrene her i gaten som han leker med at de må ikke nøle med å si i fra dersom det er noe og det samme kommer jeg til å gjøre. Dette har blitt godt tatt i mot her. 

Kommer til å si det samme på skolen at jeg vil ha beskjed dersom smurfen blir mobbet eller mobber andre barn. Og at jeg er åpen for dialog med andre foreldre. 

Jeg håper det blir like godt tatt i mot der. 

Mobbing er nulltolerert i min bok. 

[AnonymBruker]

Min sønn mobbet en jente i klassen.

Gjett hvem som fikk vite det sist??? Ja, det var meg.

Jeg fikk vite om det på en nabolagsfest....

Det er vanskelig å være forelder om du står på den ene eller andre siden av en vanskelig situasjon. Vi bærer alle et ansvar for å informere. Vi kan ike løse problemer vi ikke vet om. Jeg visste at min sønn hadde mye dårlig oppførsel på skolen. Han var vanskelig hjemme også. Det var 2.3 år i helvete, for å si det slik. Men at han mobbet hadde jeg ikke trodde om ham. Når jeg så ble det fortalt, så visste jeg det var sant og gjorde alt jeg kunne.

Det er ikke slik at foreldre med barn som mobber ikke ser det eller ikke bryr seg. Det finnes alle slags foreldre i alle leirene.

Anonymkode: aa18c...b41

[AnonymBruker]

Min bror merker jeg har tendenser til å kunne såre andre, særlig når han er med venner. Da blir han tøffere og jeg er redd for at han kan bidra til at andre ikke alltid har det like godt på skolen. 

Han er i elevrådet og jobber mot mobbing, holder "foredrag" om det i andre trinn og klasser. 

Jeg reagerer på at han kan le og baksnakke andre for utseende og er redd for at han er en av de "skjulte" mobberne. Mamma ser på han som en flott ungdom og skryter mye av han for hvor voksen han er og omtenksom.... 

Jeg har alltid tenkt at foreldre har skylden i mobbingen, men meg og min søster har aldri mobbet andre og er veldig imøtekommende og inkluderende jenter. Min bror derimot påvirkes nok VELDIG av guttegjengen han er med. 

Han fortalte at det ikke skjer mobbing på hans skole, og at alle kommer overens med hverandre. Noe som gir meg varsel. Om ikke du ser mobbing på skolen, tror jeg grunnen  er at en selv er mobber. 

Anonymkode: 47e55...a03

[gullhjerte]

Veldig mange barn gjør bare som foreldrene..  Vi voksne går i fakkeltog og melder oss inn i facebookgrupper mot mobbing, mens vi sitter foran tven eller pcen og kommenterer andre menneskers utseende eller væremåte. Vi diskuterer sjefen eller læreren eller naboungen i dårlige ordelag ved middagsbordet. Dette plukker selvfølgelig barna opp. 

På veldig mange måter er barn et speilbilde av foreldrenes holdninger, respekt for andre og foreldrenes oppførsel. Barn gjør ikke som de voksne sier, de gjør som de voksne gjør. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, gullhjerte skrev:

Veldig mange barn gjør bare som foreldrene..  Vi voksne går i fakkeltog og melder oss inn i facebookgrupper mot mobbing, mens vi sitter foran tven eller pcen og kommenterer andre menneskers utseende eller væremåte. Vi diskuterer sjefen eller læreren eller naboungen i dårlige ordelag ved middagsbordet. Dette plukker selvfølgelig barna opp. 

På veldig mange måter er barn et speilbilde av foreldrenes holdninger, respekt for andre og foreldrenes oppførsel. Barn gjør ikke som de voksne sier, de gjør som de voksne gjør. 

Nettopp!

Men enkelte foreldre nekter simpelthen å innse at oppførselen til barna deres, faktisk kan være foreldrenes feil.

I steden skylder de på skolen og lærerne. Eller at det liksom er mobbe-offeret sin egen feil, at dem blir mobbet.

Anonymkode: 823c0...5d9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp!

Men enkelte foreldre nekter simpelthen å innse at oppførselen til barna deres, faktisk kan være foreldrenes feil.

I steden skylder de på skolen og lærerne. Eller at det liksom er mobbe-offeret sin egen feil, at dem blir mobbet.

Anonymkode: 823c0...5d9

Dette blir for svart/hvitt.

Man har ikke alltid den kontrollen man ønsker på sine barn. Det er ikke alt man rår over.

Anonymkode: aa18c...b41

[Engel]

Har heldigvis aldri fått telefon om at barnet mitt mobber nei. Men har fått beskjed om at eldste har vært involvert i "mobbelignende" konflik en gang. Det ble tatt grundig opp på skolen, og hjemme hos oss også. Han tok det som tull og lek, og så ikke at noen av de som ble tullet med ble lei seg. Han hadde bare hengt seg på de andre og ikke skjønt konsekvensen, men var oppriktig lei seg i etterkant. Og har aldri vært involvert i noe lignende siden.  Vi har alltid hatt stort fokus hjemme på at man skal være grei med alle uansett. At det ikke er greit å si negative ting, ikke greit å ikke la noen få være med å leke osv. Til tider har det vel nesten tippet litt over, da ungene ikke sier nei til å leke med venner som jeg ser at de ikke har noen glede av å være sammen med... Men det er viktig læring. Og ser at vi har populære unger med mange venner, som får skryt for å være blide og vennlige mot alle. Det er den beste tilbakemeldingen jeg kan få på mine barn.

Men mobbing er så mangt. Mange tenker på det å være fysisk eller verbalt stygg mot andre. Men utestenging er minst like ille for de som blir berørt. Og ofte mye vanskeligere å oppdage.

Ser nå at vi har kommet dit at flere og flere foreldre lar barna invitere bare noen få venner til bursdag også. De tenker at når de bare inviterer 3-4 stk så er det så mange som blir utelatt at det ikke er noe problem. Men når mange gjør dette så blir det et problem, for det er jo gjerne mange av de samme populære barna som blir invitert hver gang. Og da er det plutselig 2-3 i klassen som nesten aldri får gått i bursdag mer. De er 10/11 år. Jeg syns ikke det er greit, selv om jeg gjerne skulle sluppet å ha selskap med 14 gutter. Men jeg har selv opplevd å være en av de få som ikke blir invitert som barn. Og det er IKKE godt! Ok, en eller annen gang må man slutte med klassebursdager, men 10/11-åringer syns jeg skal få slippe å kjenne på den følelsen det er å aldri/sjelden bli invitert.

[AnonymBruker]

At noen skoler lar det gå så langt som til selvmord..... Nettopp på grunn av barnas tanker om at "ingen gjør noe uansett", er helt horribel!!! 

Barna som blir mobbet tør ikke stå frem. Jeg var ei som sto frem når jeg gikk på ungdomsskolen. "Anonym spørreundersøkelse" meg i rævva! Jeg var tøff og skrev på 3 navn, fordi jeg så at de mobbet andre og ble selv mobbet av dem . Og hva gjør sosiallæreren?? Joda! Han tok en samtale med hver av dem og fortalte at JEG hadde skrevet navnet deres på undersøkelsen. Hjalp det meg veldig som mobbeoffer???? Nei, jeg fikk det ikke så greit i ettertid.... 

Skolen burde virkelig lære seg å ta tak i mobbing, i stede for å la det passere. Foreldre vet ikke alltid hva som skjer og mange vet jeg ser på ungene som fantastiske og omsorgsfulle. Hadde foreldre bare visst. Om disse tre guttene sine foreldre f.eks hadde blitt kontaktet, i stedet for at jeg ble utlevert og de fikk en liten samtale på et kontor med læreren, så hadde det kanskje blitt endringer?

Anonymkode: 47e55...a03

[AnonymBruker]

i vår skole har de nulltoleranse for mobbing. 

jeg har hatt en episode med min sønn, jeg ga beskjed til lærer hun tok de 2 som hadde mobbet han inn til samtale en for en, aldri vært problem etter dette. Jeg tror de fikk sjokk og den læreren er beinhard. 

Nå har en ny situasjon kommet opp der en i klassen tydeligvis sliter med å finne seg til rette i gruppen av gutter. De tar imot han og tar han med, men han prøver å tøffe seg og hevde seg og rakker ned på en og en. Min sønn har fått sin del og er lei. Til slutt sa min ifra til de andre guttene at hvis denne begynner å mobbe så skal de andre forsvare den som blir mobbet. Vi får se hvordan det går. Jeg får rapport hver dag nå. Dette er 10 åringer. Ellers blir det en runde med læreren igjen. 

Anonymkode: 4bd88...04c

[Mari Y]

På 10.5.2016 den 20.43, AnonymBruker skrev:

Min sønn mobbet en jente i klassen.

Gjett hvem som fikk vite det sist??? Ja, det var meg.

Jeg fikk vite om det på en nabolagsfest....

Det er vanskelig å være forelder om du står på den ene eller andre siden av en vanskelig situasjon. Vi bærer alle et ansvar for å informere. Vi kan ike løse problemer vi ikke vet om. Jeg visste at min sønn hadde mye dårlig oppførsel på skolen. Han var vanskelig hjemme også. Det var 2.3 år i helvete, for å si det slik. Men at han mobbet hadde jeg ikke trodde om ham. Når jeg så ble det fortalt, så visste jeg det var sant og gjorde alt jeg kunne.

Det er ikke slik at foreldre med barn som mobber ikke ser det eller ikke bryr seg. Det finnes alle slags foreldre i alle leirene.

Anonymkode: aa18c...b41

Jeg vet om folk som sier 'det hjelper ikke å si ifra til foreldrene'. Men man må gi foreldre en sjanse før de viser om de tar tak i det eller ikke. På en annen side tror jeg ofte foreldre har et ansvar med hva de sier med barna til stede. F eks da Trump vant valget så var det mye snakk om dette, fordi en rekke barn ble mobbet pga hudfarge. Og da ser man fort at det har en sammenheng med det de voksne lærer til barna. Ta eksemplet på hva en tidligere mobber sa i et intervju: 'man blir et produkt av miljøet og foreldrene sine'. Hvor mange voksne her inne snakker ikke ned til hverandre, snakker dårlig om andre, snakker nedsettende om innvandrere, funksjonshemmede, trygdede, osv? Jeg har selv blitt kalt hjerneskadet av en godt voksen person på Internett. Og det er ikke det eneste.  Dette tar jeg meg ikke nær av, personlig, problemet er dersom denne personen har barn og hvilke signaler dette gir til sine egne barn. Vi voksne bør tenke oss litt om før vi klager på hvor fæle barn er. For ofte havner ikke stammen langt fra treet. 

[Mari Y]

På 11.5.2016 den 11.11, AnonymBruker skrev:

At noen skoler lar det gå så langt som til selvmord..... Nettopp på grunn av barnas tanker om at "ingen gjør noe uansett", er helt horribel!!! 

Barna som blir mobbet tør ikke stå frem. Jeg var ei som sto frem når jeg gikk på ungdomsskolen. "Anonym spørreundersøkelse" meg i rævva! Jeg var tøff og skrev på 3 navn, fordi jeg så at de mobbet andre og ble selv mobbet av dem . Og hva gjør sosiallæreren?? Joda! Han tok en samtale med hver av dem og fortalte at JEG hadde skrevet navnet deres på undersøkelsen. Hjalp det meg veldig som mobbeoffer???? Nei, jeg fikk det ikke så greit i ettertid.... 

Skolen burde virkelig lære seg å ta tak i mobbing, i stede for å la det passere. Foreldre vet ikke alltid hva som skjer og mange vet jeg ser på ungene som fantastiske og omsorgsfulle. Hadde foreldre bare visst. Om disse tre guttene sine foreldre f.eks hadde blitt kontaktet, i stedet for at jeg ble utlevert og de fikk en liten samtale på et kontor med læreren, så hadde det kanskje blitt endringer?

Anonymkode: 47e55...a03

Jeg tror man har blitt mye bedre på slike ting pr i dag enn før. Bl a så kan skolen straffes om de ser mobbing mellom fingrene. Holdninger osv kommer også ann på lærerne. De jeg hadde var ikke alltid de greieste. Noen av dem tror jeg var litt mobbere selv. Noen av dem kunne finne på å skjelle ut elevene foran andre. I tillegg kom holdninger om man selv hadde ansvar for ikke å bli mobbet. 'ikke bry deg om det', osv. Noen ganger er det greit å svare med å overse, men om du blir utsatt for jevnlig slag og spark, så er det jo ikke så enkelt. Det ironiske er at dette ville de nok ikke selv overse om de ble utsatt for det. Hvem gjør vel det? 

[Mari Y]

På 11.5.2016 den 10.35, Engel skrev:

Har heldigvis aldri fått telefon om at barnet mitt mobber nei. Men har fått beskjed om at eldste har vært involvert i "mobbelignende" konflik en gang. Det ble tatt grundig opp på skolen, og hjemme hos oss også. Han tok det som tull og lek, og så ikke at noen av de som ble tullet med ble lei seg. Han hadde bare hengt seg på de andre og ikke skjønt konsekvensen, men var oppriktig lei seg i etterkant. Og har aldri vært involvert i noe lignende siden.  Vi har alltid hatt stort fokus hjemme på at man skal være grei med alle uansett. At det ikke er greit å si negative ting, ikke greit å ikke la noen få være med å leke osv. Til tider har det vel nesten tippet litt over, da ungene ikke sier nei til å leke med venner som jeg ser at de ikke har noen glede av å være sammen med... Men det er viktig læring. Og ser at vi har populære unger med mange venner, som får skryt for å være blide og vennlige mot alle. Det er den beste tilbakemeldingen jeg kan få på mine barn.

Men mobbing er så mangt. Mange tenker på det å være fysisk eller verbalt stygg mot andre. Men utestenging er minst like ille for de som blir berørt. Og ofte mye vanskeligere å oppdage.

Ser nå at vi har kommet dit at flere og flere foreldre lar barna invitere bare noen få venner til bursdag også. De tenker at når de bare inviterer 3-4 stk så er det så mange som blir utelatt at det ikke er noe problem. Men når mange gjør dette så blir det et problem, for det er jo gjerne mange av de samme populære barna som blir invitert hver gang. Og da er det plutselig 2-3 i klassen som nesten aldri får gått i bursdag mer. De er 10/11 år. Jeg syns ikke det er greit, selv om jeg gjerne skulle sluppet å ha selskap med 14 gutter. Men jeg har selv opplevd å være en av de få som ikke blir invitert som barn. Og det er IKKE godt! Ok, en eller annen gang må man slutte med klassebursdager, men 10/11-åringer syns jeg skal få slippe å kjenne på den følelsen det er å aldri/sjelden bli invitert.

Godt poeng, ser mange voksne med slike holdninger, også. F eks dersom man har et barn med utviklingshemning så vil mange voksne si at 'hvorfor skal barna våre tvinges til å leke med dem'. Men hele poenget er jo at ingen kan tvinges til å henge med dem på fritiden, men at man må læres å omgå forskjellige typer mennesker både på skolen og på jobb

[Gjest Frøyahjerte]

På 10.5.2016 den 16.40, AnonymBruker skrev:

Har DU blitt kontaktet av skolen om at barnet ditt har plaget, terget eller mobbet andre? Hvordan tok du det? Tenkte du at mitt barn gjør ikke sånt, eller snakket du med ungen og fikk klarhet i hva som hadde skjedd?

Er du utydelig i kommunikasjonen, og gir etter for barnet ditt? Er du klar over at barnet kan ta det som belønning, og at det kan føre til mobbetendenser? Er du klar over at DITT barn kan være grunnen til at naboens barn ikke vil leve lenger?

Er du obs på å gi barna sosial kompetanse, og lære dem empati? Ser du om barna er flink til å inkludere andre, og at de bryr seg hvis noen ikke har det bra? Viser du omsorg for andre barn, og er et godt eksempel?

Jeg lurer på hvorfor noen foreldre ikke tar inn over seg at deres barn ødelegger andre barns livsglede...

Er du oppmerksom på at ditt sosialt sterke, populære barn, kan herse med andre, og utestenge andre barn? Eller er du bare glad for at ditt barn klarer seg bra? Skjønner du at du må LÆRE barnet å ta hensyn til andre?

Er du bevisst på å jobbe med den sosiale og emosjonelle kompetansen til barnet ditt? Ser DU han gutten som sykler rundt alene i nabolaget? Bryr du deg, hvis læreren ringer og sier at DITT barn har vært involvert i en episode? Tar du det barnet ditt sier for god fisk, - eller prøver du å høre på motparten, og er åpen for at DITT barn har vært plageånden, og forårsaket episoden?

Det foregår mye mobbing, og det virker som om en del foreldre ikke tar inn over seg ansvaret med å lære barnet inkludering og omsorg for andre.

Gjør du? Bryr du deg, skjønner du hvor viktig det er? Forstår du hvor grusomt det er når barnet ditt sitter og gråter fordi de andre barna behandlet han som luft da han spurte om å være sammen med dem? Skjønner du at det var en grunn til at lille Ole eksploderte og dyttet sønnen din? Vil du høre historien bak; at sønnen din fiklet borti tingene hans, og terget han, og ikke stoppet enda Ole sa fra fire ganger? Hva vil du gjøre med det? Vil du lære gutten din å bli en real og høflig mann, og jenta di å bli en sympatisk, inkluderende dame,- eller setter du deg og stirrer på mobilen, og sier "unger er unger"?

 

 

Anonymkode: 4a937...c34

Nei, men jeg har blitt kontaktet i forhold til upassende oppførsel om enkeltepisoder med medelever. Takknemlig for at vi har fått muligheten til å ta problemet ved rota og satt i verk tiltak før det blir en stor greie. Det beste er om de selv må tenke ut en måte å fikse den kjipe oppførselen sin på i ettertid, så de kan medvirke i egen hverdag og føle at de kan påvirke på en god måte. Tenker at tiltak som mye fysisk aktivitet og lek ute, utfordringer de kan mestre og gode samtaler i hjemme om empati, selvhevdelse og hva som er akseptabel oppførsel er bra. Masing fungerer det også! Jeg har bedt skole og barnehage ta kontakt om vi kan bidra materielt (arve klær) eller sosialt (be hjem barn) i familier som kanskje sliter litt av ulike grunner. Noe de også har gjort. Jeg har også opplevd motsatt da det ene barnet vårt ble plaget av eldre barn. Jeg sa til medlemmene i den "kule" gjengen og at slik oppførsel var uakseptabelt og at jeg kunne ringe foreldrene deres eller kontakte skolen om nødvendig. Tror de forsto alvoret! Barna lærer av hjemme. Baksnakker eller fremsnakker de andre rundt middagsbordet? Ser de mye "søppel"  TV? Hvordan prater foreldrene til og om hverandre? Har sagt til  barna at det kan være lurt å ikke vise mobbere frykt eller angst, da mobbere gjerne har antenner for en slik utstråling og utnytter det...

Endret 18. september 2017 av Frøyahjerte