Mannen har vanskelig familie

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har vært sammen med mannen min i 3 år nå og det begynner å bli veldig særiøst. Men det er bare ett problem. Familien hans... Det må ver den mest vanskelige familien jeg har møtt. Foreldrene er skilt og mannen min hadde ikke noe fantastisk  barndom for å si de sann. Han har så å si null hukommelse fra barndommen sin , verken gode eller onde opplevelser. Noe som jeg synes er pussig siden jeg har utallige minner fra barndommen min. Han husker ingenting fra han var helt liten til 7 klasse, bare noe kjempelite. Med en gang jeg møtte han synes jeg foreldrene var veldig koselige . Begge har jo funnet seg nye partnere. Jeg er relativt ung og har bare vgs og ingen videre utdanning. Jeg hadde en jobb jeg ikke trivdes i der å da å svigerfar tilbydde meg da jobb i firmaet sitt. Både mannen min og kona til svigerfar jobber der + flere familiemedlemmer som ikke er så nære. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg pga jeg var redd det ble for tett å om de i det hele tatt ville fungere å jobbe med samboer + svigerfar.  Til slutt takket jeg ja og starten var veldig fantastisk og jeg trodde dette kunne vere noe jeg kunne trives med resten av livet. Helt til svigerfar å konen hans begynte å ha en merkelig oppførsel. Vi som hadde hatt ett utrolig nært forhold til hverandre , hadde nå så og si ingen forhold.jeg ble kastet frem og tilbake på kontoret til svigerfar støtt og stadig fordi kona mente jeg var frekk og pirkete. Dette fordi jeg prøvde å tilby meg å handle for henne. Hun er snart 60 år og oppførte seg nå plutselig som en 13  åring . Jeg kunne ha tatt frem uttalige eksempel , men det er så ufattelig gale at det blir for dumt. Mer og mer merket jeg også at kvinnesynet til svigerfar var noe forferdelig gale med. Har fått veldig mange  grusomme kommentarer.  Han ser virkelig ned på kvinner.  Vi er da bare to kvinner utenom kona hans som jobber der. Ganske stort firma.   Han er totalt uegnet som skjef. Og har hørt utallige skrekk historier fra folk som har sluttet pga han og kona.  Nå har jeg jobbet der i over ett år , har fått en veldig bra stilling med tanke på null utdanning og har en relativt god lønn.  Jeg har alt nå , se bort i fra gode svigerforeldre. Alt er tilrettelagt for at jeg og mannen kan starte livet vårt nå med både hus og unger. Han er en del eldre enn meg og han er veldig klar. Jeg er selfølgelli klar for drømmelivet jeg og men er det virkelig lurt å skaffe seg barn inn i denne familien. Moren til mannen min er den eneste jeg kommer overens Med her.  Resten av familien er helt totalt splittet og ingen samles i familieselskap eller noe som helst. Bare rar stemning uansett hvor man drar. Det har skjedd utrolig mye mer enn det jeg har fortalt her , men vil ikke gå for dypt inn i det. Jeg er bare veldig redd for å ta noe drastiske valg nå som jeg kommer til å angre på. Vi har allerede kjøpt oss tomt ilag , men har ikke gått noe videre. Jeg er heller ikke så veldig flink på skole og er redd visst jeg starter at jeg ikke skal klare å fullføre. Samboer derimot trives i jobben sin med sin far, så flytte eller gå skole for han er helt uaktuelt.  Han har også slitt psykisk tidligere pga faren blant annet og barndommen sin.  Jeg har søkt skoler bare sann i tilfelle noe skulle rakne seg. Så har det seg slik at om vi skal  ha barn så må vi ha prøverør. Så tusen ting å vurdere. Her ble det masse rot , men har dere noe utspill.   Er det virkelig nok å elske mannen når du hele tiden tenker negativt pga familien hans. Hater drama

Anonymkode: 451cd...453

[MapleSirup]

Det er du som velger å jobbe sammen med de! Et ufravikelig faktum her...

Hele familien ville jo vært mer på avstand om du ikke jobbet med de...

Dette starter med deg, desverre  

[AnonymBruker]

Om jeg var deg så ville jeg svalgt kameler i to år til og fortsatt i jobben. Dette er fordi du da får kjempe verdifull arbeidserfaring som kan utgjøre forskjellen på jobb ett annet sted. Så ville jeg startet å søkt jobber som en gal innen samme felt.

Anonymkode: 0696c...c21

[MapleSirup]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg var deg så ville jeg svalgt kameler i to år til og fortsatt i jobben. Dette er fordi du da får kjempe verdifull arbeidserfaring som kan utgjøre forskjellen på jobb ett annet sted. Så ville jeg startet å søkt jobber som en gal innen samme felt.

Anonymkode: 0696c...c21

Det er ingen grunn til å vente.

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Det er ingen grunn til å vente.

Om hun ikke har utdannelse og ikke nok arbeidserfaring så får hun heller ikke jobb innen det feltet. Jeg har ansatt min del av folk og slike blir silt ut med en gang. 

Anonymkode: 0696c...c21

[MapleSirup]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om hun ikke har utdannelse og ikke nok arbeidserfaring så får hun heller ikke jobb innen det feltet. Jeg har ansatt min del av folk og slike blir silt ut med en gang. 

Anonymkode: 0696c...c21

Hun har jobbet der i ett år. Hun kan begynne å søke... Det er god erfaring og man vet aldri når det klaffer. Å holde folk tilbake er bare tull.

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Hun har jobbet der i ett år. Hun kan begynne å søke... Det er god erfaring og man vet aldri når det klaffer. Å holde folk tilbake er bare tull.

Ett år er ikke stort når man mangler utdannelsen desverre.

Anonymkode: 0696c...c21

[MapleSirup]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ett år er ikke stort når man mangler utdannelsen desverre.

Anonymkode: 0696c...c21

Nei, men ett år er nok til å prøve å søke. 

Vi kjenner ikke til hverken arbeidsmarkedet der TS bor, eller hva slags jobb dette er. Det er, som sagt, ingen grunn til å stoppe folk fra å prøve å bedre sin egen situasjon!!

Din hodning om at "det ikke er vits å prøve, for du kommer ikke til å klare det" har aldri hjulpet noen.

[Juniper]

Nå har du alt fått noen gode råd i forhold til det med å jobbe med svigers.

Det kan være vanskelig med roller og dobbeltroller når man arbeider sammen med familie.

Utover det, kjenn godt etter hva magefølelsen din prøver å fortelle deg her!

Sånn jeg oppsummerer det:

- Mannen er mye eldre enn deg (Hvorfor går han etter veldig unge kvinner?)
- Har psykiske problemer (på grunn av barndommen og familien?) 
- Magefølelsen din prøver å si deg noe, men du vil helst ikke høre etter for det ødelegger drømmen om lykkelig familie. 

Det jeg ville rådet deg til er i første rekke å søke jobber andre steder, deretter å forsøke å se forholdet du er i i fugleperspektiv. Hvor er du om 5 år, og 10? Er dette en riktig mann for deg? 

Kan det være at han har en bråte psykiske issues, og går etter veldig unge kvinner forde de finner seg i mer dritt enn de som har mer livserfaring og vet mer om egen verdi? 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Juniper skrev:

Nå har du alt fått noen gode råd i forhold til det med å jobbe med svigers.

Det kan være vanskelig med roller og dobbeltroller når man arbeider sammen med familie.

Utover det, kjenn godt etter hva magefølelsen din prøver å fortelle deg her!

Sånn jeg oppsummerer det:

- Mannen er mye eldre enn deg (Hvorfor går han etter veldig unge kvinner?)
- Har psykiske problemer (på grunn av barndommen og familien?) 
- Magefølelsen din prøver å si deg noe, men du vil helst ikke høre etter for det ødelegger drømmen om lykkelig familie. 

Det jeg ville rådet deg til er i første rekke å søke jobber andre steder, deretter å forsøke å se forholdet du er i i fugleperspektiv. Hvor er du om 5 år, og 10? Er dette en riktig mann for deg? 

Kan det være at han har en bråte psykiske issues, og går etter veldig unge kvinner forde de finner seg i mer dritt enn de som har mer livserfaring og vet mer om egen verdi? 

Bra skrevet, skulle ønske jeg hadde lest det for flere år siden

Anonymkode: b5db4...177

[Juniper]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra skrevet, skulle ønske jeg hadde lest det for flere år siden

Anonymkode: b5db4...177

Om du hadde lest det for flere år siden, hadde du tatt det til deg da? 

Min erfaring er at folk ber om råd, men oftest gjør de det de hadde tenkt seg før de spurte, enda magefølelsen hyler og alle venner og familie sier at det er dumt. 

I følge annonym-koden er du ikke TS, men jeg skal gi deg et råd med på ferden likevel. 

I morgen er den første dagen i resten av livet ditt!

Det er så enkelt, og det er så vanskelig!
Vi kan ikke gjøre noe med valgene vi har tatt, men vi kan gjøre noe med det vi har igjen. 

Uansett hvilken situasjon du befinner deg i, så er det bedre å jobbe bevisst med å lage positive endringer i livet sitt enn å stagnere og gi opp. Om du er gift og har barn er det selvsagt ikke lett å gå, men det betyr ikke at du skal finne deg i hva som helst! 

Uavhengig av alder fortjener du et OK liv som du trives med, og du kan få det om du setter deg mål og del-mål. 

Enten jobber du med mannen eller mot, men god kommunikasjon og det å være tydelig med ønskene sine kan ofte gjøre situasjoner bedre.
Hvis jobb er et problem. så se hva som kan gjøres for at den fungerer. Kan du øke egen kompetanse ved siden av jobben? Kan du skifte arbeidssted eller type? 
Hvis mannen din er mye eldre enn deg og med psykiske problemer, så er det ikke nødvendigvis rett å bli hos han!
Ingen skal ofre sin lykke for andre, og du må stå opp for deg selv her! 

Sånn. Håper jeg traff blinken mer eller mindre. Klem til deg. 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, MapleSirup skrev:

Nei, men ett år er nok til å prøve å søke. 

Vi kjenner ikke til hverken arbeidsmarkedet der TS bor, eller hva slags jobb dette er. Det er, som sagt, ingen grunn til å stoppe folk fra å prøve å bedre sin egen situasjon!!

Din hodning om at "det ikke er vits å prøve, for du kommer ikke til å klare det" har aldri hjulpet noen.

Ja selvsagt. Men man vil stille omtrent bakerst i køen. Etter 3 år så kan virkelig arbeidserfaringen være verdt noe når man mangler utdannelsen. Derfor jeg sa at hun burde svelge kameler i 2 år til. 

Jeg prøver ikke å stoppe noen fra å bedre sin egen situasjon, jeg bidrar derimot med min erfaring fra ansettelsesprosessen. Og det er å bite seg selv seriøst i foten å slutte nå og gå tilbake til scratch med å ha null utdannelse og omtrent null arbeidserfaring. Det er skikkelig kjedelig å ha "kastet bort" ett helt år på en kjip arbeidsplass uten å sitte igjen med noe for det.

Anonymkode: 0696c...c21

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvsagt. Men man vil stille omtrent bakerst i køen. Etter 3 år så kan virkelig arbeidserfaringen være verdt noe når man mangler utdannelsen. Derfor jeg sa at hun burde svelge kameler i 2 år til. 

Jeg prøver ikke å stoppe noen fra å bedre sin egen situasjon, jeg bidrar derimot med min erfaring fra ansettelsesprosessen. Og det er å bite seg selv seriøst i foten å slutte nå og gå tilbake til scratch med å ha null utdannelse og omtrent null arbeidserfaring. Det er skikkelig kjedelig å ha "kastet bort" ett helt år på en kjip arbeidsplass uten å sitte igjen med noe for det.

Anonymkode: 0696c...c21

Hva får deg til å tenke at rådet handler om å si opp jobben? Hun beholder da jobben til hun får en ny...

[AnonymBruker]

Herregud! Lær deg å skrive!

Anonymkode: 8fc7a...d2c