Jeg har blitt en gal stalker..

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt avvist av en fyr jeg datet i mange måneder har jeg blitt helt psycho. Jeg stalker han på sosiale medier hver eneste dag! Hver gang han adder en ny jente på Facebook studerer jeg profilen hennes ned i minste detalj av hva jeg kan finne ut uten å være venn med henne, søker dem opp på instagram osv. Sjekker ut hvem de er venner med. Skjønner ikke hva jeg driver med!! Også blir jeg helt sykt sjalu, ser for meg eks daten med de ulike damene osv. 

Nå har det gått så langt som at jeg oppretter falske profiler for å adde jentene på face eller insta, slik at jeg kan følge med på om de blir sammen med eks daten!!! 

Altså... Jeg føler jeg tar stalking til en nytt nivå og jeg blir helt sprø av det  blir helt besatt:( 

Hva i pokker skal jeg gjøre?  

Anonymkode: eb415...054

[AnonymBruker]

Slutte med det.

Anonymkode: c5eb8...441

[Gjest noe tilfeldig]

 Altså; "stalking" begrepet blir totalt misbrukt, spesielt her på KG. Å sjekke ut profiler på FB og Instagram tror jeg alle gjør. Det er ikke til direkte skade for den du ser på profilen til, og jeg anser det som ganske harmløst. Den som tar mest skade er du, som påfører degselv mer hjertesorg, du nærmest boltrer deg i den. Det jeg synes er forstyrrende er at du oppretter falske profiler for å bli venn med dem. Da har du krysset en grense. Du er ikke lenger en passiv Internett observatør, men du tar direkte kontakt med dem, i håp om å se nærmere inn i privatlivet deres. Der går det ei alvorlig grense for min del. 

[AnonymBruker]

1. Foukser på å finne noen andre å date.

2. Reis bort noen dager, et sted hvor du ikke har tilgang til internett. 

Anonymkode: 4a91f...728

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

 Altså; "stalking" begrepet blir totalt misbrukt, spesielt her på KG. Å sjekke ut profiler på FB og Instagram tror jeg alle gjør. Det er ikke til direkte skade for den du ser på profilen til, og jeg anser det som ganske harmløst. Den som tar mest skade er du, som påfører degselv mer hjertesorg, du nærmest boltrer deg i den. Det jeg synes er forstyrrende er at du oppretter falske profiler for å bli venn med dem. Da har du krysset en grense. Du er ikke lenger en passiv Internett observatør, men du tar direkte kontakt med dem, i håp om å se nærmere inn i privatlivet deres. Der går det ei alvorlig grense for min del. 

Ja, jeg er veldig klar over det selv. Forstår ikke hva som går av meg, føler meg som sagt helt besatt. Prøver å slutte, men så begynner jeg bare igjen. Er livredd for at han skal finne ut hva jeg driver med. De fleste jeg har addet har slettet meg igjen med en gang når de ser at de ikke vet hvem personen på profilen er. 

Ts

Anonymkode: eb415...054

[AnonymBruker]

Stalking er en kjent psykisk lidelse. Du besatt av tanken på å ville eie et menneske som ikke vil ha deg. Dette har ingenting med kjærlighet å gjøre. Du bør advare ditt ofre mot dine handlinger slik at de kan beskytte seg mot deg. Ingen liker å ha en som overvåker seg på nett eller i real life. I verste fall kan du ødelegge uskyldige mennesker pga. dine mentale lidelser.

Anonymkode: 6a6ac...755

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Stalking er en kjent psykisk lidelse. Du besatt av tanken på å ville eie et menneske som ikke vil ha deg. Dette har ingenting med kjærlighet å gjøre. Du bør advare ditt ofre mot dine handlinger slik at de kan beskytte seg mot deg. Ingen liker å ha en som overvåker seg på nett eller i real life. I verste fall kan du ødelegge uskyldige mennesker pga. dine mentale lidelser.

Anonymkode: 6a6ac...755

De vet ikke at jeg titter på profilene deres (de som er åpne). Jeg overvåker dem ikke in real life selvfølgelig. Men føler meg så dum og sprø :/ 

Anonymkode: eb415...054

[AnonymBruker]

Gi deg selv internett forbud og slett alle profilene dine, inkludert din egen sånn at du ikke kan følge med på hans lenger. 

Anonymkode: 4880b...22f

[makkapakka]

snakk om å plage seg selv. 

[AnonymBruker]

Du har vel fått det som kalles "hekt" på personen. Det TS gjør er jo langt forbi å bare snoke litt uskyldig på profiler, det er jo direkte selvplaging. Jeg har tatt meg selv i litt av det samme, men så lenge dama virker "bra nok" (helst bedre enn meg ) så er det liksom greit, og jeg har aldri gjort noe mer enn å sveipe innom FB-profilen. Dette har bare skjedd når jeg har datet noen fra Tinder og jeg har vært litt nysgjerrig på om de dater andre også.

Jeg sliter litt med det samme, mest fordi personen ikke klarer å avvise meg helt og derfor gir meg håp, selv om jeg innerst inne vet at han bare er feig (eller holder meg på gress). Jeg er ikke sjalu, så holder ikke på slik du gjør, jeg klarer bare ikke å la være å ta kontakt. Jeg sier til meg selv hver gang at NÅ er det siste gang, men så går det en stund, og så er det på an igjen. Jeg stoler heller ikke på mannen slik at jeg gjerne ender opp med å avvise/sabotere forslag om å treffes fordi jeg vet at han kommer til å først trenere og til slutt enten avlyse selv, eller enda bedre, få meg til å avlyse (fordi det er for sent og jeg må dra hjem) slik at det ikke er hans skyld at det ikke ble noe av. Eks: jeg sendte melding kl 22 om han ville komme ut en tur, jeg var i byen med venner (som han også kjente litt fra før). Han svarte at det kunne han jo kanskje, så var det litt frem og tilbake, men han skulle komme, det var ikke langt fra der han bor. Til slutt måtte jeg ta bussen 0130, og fikk et litt snurt "Ok, da tok du avgjørelsen for meg."...eh...nei, hvor lenge mente han jeg skulle ha ventet??

Jeg er normalt en oppegående dame og ser jo hva som skjer, men likevel klarer jeg ikke helt å stoppe. Sist foreslo jeg å komme ned til byen og ta en øl rett ved der han bor, fordi jeg visste han var sliten og kom til å ta tidlig kveld. Han foreslo å komme til meg i stede, men jeg visste at det som da kom til å skje var følgende: han "Skal bare dusje, så kommer jeg", så får han en tlf. han må ta (jobb), uff, den tok lenger tid enn beregnet gitt, så kommer det en melding: "Er litt sliten, kommer ikke til å orke å være lenge, bare så du er advart", og til slutt, etter to-tre timer med meldinger: "Beklager, orker ikke, holder på å sovne på sofaen, må melde pass". Ettersom jeg regnet med at han ikke kom til å la meg sitte å vente på en pub om jeg først dro til byen kun for å møte ham, så kjip tør han ikke være nemlig, insisterte jeg på at det måtte bli byen, "jeg trenger en luftetur", men da hørte jeg ikke noe mer (noe jeg hadde regnet med). Jeg orket rett og slett ikke sitte å vente og håpe hele kvelden på at han skulle komme når jeg visste at det ikke kom til å skje, da var det bedre å få det overstått der og da.

Dette er jo usunt som pokker, har som mål å ikke ta kontakt resten av sommeren, så får vi se hvor lenge det holder. Jeg har kuttet ham ut før, vi har kjent hverandre lenge, det gikk helt fint til han tok kontakt igjen etter 7(!!) år. Da var det for øvrig også, i følge ham, min feil at det ble slutt, han glemte beleilig nok at han rett og slett ghostet meg og sluttet å svare på meldinger.

Han er min "The one that got away", men satser på at jeg tar til vettet en eller annen gang. 

Fun fact, vi er begge nesten 40

Boktips:

http://www.adlibris.com/no/bok/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet-9788203390197?gclid=CjwKEAjw6sC5BRCogcaY_dKZ2nESJABsZihxsoxNGQmiqm7Q-_-iK6HGcO8yaezk2scvBhRxS5orkxoCXrPw_wcB

Anonymkode: 18bf7...ed5

[AnonymBruker]

Jeg gjør det med min eks også, har kjærlighetssorg og savner henne veldig...men jeg adder ikke fyrene på Face og Insta. 

Anonymkode: 1c19f...68c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel fått det som kalles "hekt" på personen. Det TS gjør er jo langt forbi å bare snoke litt uskyldig på profiler, det er jo direkte selvplaging. Jeg har tatt meg selv i litt av det samme, men så lenge dama virker "bra nok" (helst bedre enn meg ) så er det liksom greit, og jeg har aldri gjort noe mer enn å sveipe innom FB-profilen. Dette har bare skjedd når jeg har datet noen fra Tinder og jeg har vært litt nysgjerrig på om de dater andre også.

Jeg sliter litt med det samme, mest fordi personen ikke klarer å avvise meg helt og derfor gir meg håp, selv om jeg innerst inne vet at han bare er feig (eller holder meg på gress). Jeg er ikke sjalu, så holder ikke på slik du gjør, jeg klarer bare ikke å la være å ta kontakt. Jeg sier til meg selv hver gang at NÅ er det siste gang, men så går det en stund, og så er det på an igjen. Jeg stoler heller ikke på mannen slik at jeg gjerne ender opp med å avvise/sabotere forslag om å treffes fordi jeg vet at han kommer til å først trenere og til slutt enten avlyse selv, eller enda bedre, få meg til å avlyse (fordi det er for sent og jeg må dra hjem) slik at det ikke er hans skyld at det ikke ble noe av. Eks: jeg sendte melding kl 22 om han ville komme ut en tur, jeg var i byen med venner (som han også kjente litt fra før). Han svarte at det kunne han jo kanskje, så var det litt frem og tilbake, men han skulle komme, det var ikke langt fra der han bor. Til slutt måtte jeg ta bussen 0130, og fikk et litt snurt "Ok, da tok du avgjørelsen for meg."...eh...nei, hvor lenge mente han jeg skulle ha ventet??

Jeg er normalt en oppegående dame og ser jo hva som skjer, men likevel klarer jeg ikke helt å stoppe. Sist foreslo jeg å komme ned til byen og ta en øl rett ved der han bor, fordi jeg visste han var sliten og kom til å ta tidlig kveld. Han foreslo å komme til meg i stede, men jeg visste at det som da kom til å skje var følgende: han "Skal bare dusje, så kommer jeg", så får han en tlf. han må ta (jobb), uff, den tok lenger tid enn beregnet gitt, så kommer det en melding: "Er litt sliten, kommer ikke til å orke å være lenge, bare så du er advart", og til slutt, etter to-tre timer med meldinger: "Beklager, orker ikke, holder på å sovne på sofaen, må melde pass". Ettersom jeg regnet med at han ikke kom til å la meg sitte å vente på en pub om jeg først dro til byen kun for å møte ham, så kjip tør han ikke være nemlig, insisterte jeg på at det måtte bli byen, "jeg trenger en luftetur", men da hørte jeg ikke noe mer (noe jeg hadde regnet med). Jeg orket rett og slett ikke sitte å vente og håpe hele kvelden på at han skulle komme når jeg visste at det ikke kom til å skje, da var det bedre å få det overstått der og da.

Dette er jo usunt som pokker, har som mål å ikke ta kontakt resten av sommeren, så får vi se hvor lenge det holder. Jeg har kuttet ham ut før, vi har kjent hverandre lenge, det gikk helt fint til han tok kontakt igjen etter 7(!!) år. Da var det for øvrig også, i følge ham, min feil at det ble slutt, han glemte beleilig nok at han rett og slett ghostet meg og sluttet å svare på meldinger.

Han er min "The one that got away", men satser på at jeg tar til vettet en eller annen gang. 

Fun fact, vi er begge nesten 40

Boktips:

http://www.adlibris.com/no/bok/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet-9788203390197?gclid=CjwKEAjw6sC5BRCogcaY_dKZ2nESJABsZihxsoxNGQmiqm7Q-_-iK6HGcO8yaezk2scvBhRxS5orkxoCXrPw_wcB

Anonymkode: 18bf7...ed5

Tusen takk for innlegget ditt  Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev, er akkurat sånn jeg har det også. Skulle nesten tro det var samme mann, men regner ikke med det hehe. Er vanskeligere enn man skulle tro å "let go".  Takk for link! 

TS 

Anonymkode: eb415...054

[AnonymBruker]

37 minutter siden, lovinggirl skrev:

Kjenner meg igjen. Har gjort det samme. Men spørs situasjon, og måten det ble slutt på. Dersom jeg går rundt med ubesvarte spørsmål om bruddet og han oppfører seg merkelig så har jeg gått rundt å stalket litt. Spørs hvor mye følelser jeg har. Vet godt hvordan det er, og tror det er mer normalt enn hva du tror. Forsøk å ikke stalke, men stalker du ikke, så vet jeg hvor lett nyskjerrigheten henter deg inn igjen. Det er ikke lett.  . Det betyr bare at du fortsatt har følelser og bryr deg om han. Men triste greier. 

Godt å høre at vi er flere, så jeg ikke er den eneste som er litt sprø  nysgjerrigheten er det verste ja, det handler vel om at man ikke vet hva han gjør og man vil så gjerne vite, men så er man jo ikke en del av livet hans lenger. Også sammenligner jeg meg selv med de damene jeg mistenker han dater og selvtilitten går i kjelleren. De er alle mye penere, kulere osv enn meg selvsagt. 

Ts

Anonymkode: eb415...054

[Gjest Uchiha Madbrah]

Out of sight = out of mind

Du blokkerer eksen din fra sosiale medier og slutter å stalke han. INGENTING godt kommer ut av det, kun spekulering, usikkerhet og hjertesorg. Du må bare innse at dere er over og bevege deg videre. Slutt å pine deg selv.

[Gjest Uchiha Madbrah]

Et øyeblikk siden, lovinggirl skrev:

Av og til sliter man med å komme over det. Er ikke så lett å få de ut av hodet. Jeg sliter med å få min eks ut, men det er fordi min eks er så god på å lage dramatikk i livet mitt fortsatt. Men når det en dag tar slutt, så skal jeg faktisk komme meg videre, og slutte å pine meg selv med hva som hendte. 

Er helt enig med deg om at det er vanskelig å komme over noen man har blitt veldig glad i, men når man konstant ser dem på sosiale medier / real life så blir det 1000x vanskeligere å komme seg over noen. 

Eksen din lager fremdeles drama i livet ditt? Kan du ikke bare kutte han helt ut, eller er det vanskelig pga. situasjonen du er i?

[AnonymBruker]

Been there, done that. Det gikk over, etter en stund. Med hjelp av distraksjoner.

Hold deg opptatt, hold deg i aktivitet.

Anonymkode: 17d8d...97a

[AnonymBruker]

Jeg stalket han når jeg hadde kjærlighetssorg og skjønner den følelsen, men når jeg fant ut at han datet noen andre så gikk jeg lettere videre, så det var litt motsatt effekt på meg enn det var for deg. Jeg hadde en liten rettssak oppi hodet mitt "skal vi bli sammen igjen, er det mulig å fikse ting o.l". Da ble jo denne rettssaken avsluttet og jeg jobbet med å gå videre, så da sluttet jeg også med stalkinga. 

Anonymkode: 1c19f...68c

[AnonymBruker]

Den 9.5.2016 at 10.57, AnonymBruker skrev:

1. Foukser på å finne noen andre å date.

2. Reis bort noen dager, et sted hvor du ikke har tilgang til internett. 

Anonymkode: 4a91f...728

Til hula hun kom fra?

Anonymkode: 3c53b...bba

[CaraEvingne]

.

Endret 13. mai 2017 av CaraEvingne