Forlate samboeren fordi han ikke vil gifte seg?

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i åtte år, og han har vært opp og ned når det gjelder tanken på å gifte seg. I begynnelsen sa han at han selvfølgelig ville gifte seg. Etter hvert ville han gifte seg om jeg endret på ditt og datt ved livet mitt (ikke noe veldig stort, jeg driver ikke med rus eller andre "slike" ting). Når jeg nå nylig snakket med ham om det å gifte seg, presterte han å si at han ikke vil gifte seg.

Bare for å ha det sagt så ønsker jeg et veldig enkelt bryllup; bare oss to på tinghuset, en hyggelig middag eller en weekend sammen et annet sted. Han vet at jeg absolutt ikke ønsker å gifte meg for å ha et flott og stilig bryllup, langt derifra. Jeg mener at om han virkelig elsker meg vil han gifte seg med meg. Når han selv tydeligvis ikke synes det er så nøye å være gift, så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke bare kan gifte seg med meg da? Hvorfor er han ikke villig til å gjøre det for å gjøre meg lykkelig?

Dette er såpass sårt for meg at jeg for alvor tenker på å flytte fra ham. Noen vil sikkert mene at det er barnslig og korttenkt - og kanskje er det nettopp det. Men et forhold hvor jeg føler meg som en mellomstasjon for ham mens han venter på "den rette" og savner noe han ikke vil gi meg, vil neppe holde for alltid uansett. Eller hva?

Anonymkode: c57d3...b96

[AnonymBruker]

Synes det er dumt at han ikke har sagt dette tidligere. Etter 8 år så er det klart det er sårt. Har dessverre ikke gode råd annet enn at jeg nok hadde tenkt det samme som deg.

Anonymkode: 4ead7...c69

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ekteskap med han gjøre deg lykkelig? Hva er forskjellen ved måten dere lever sammen på nå kontra ekteskap?

Anonymkode: 0e7d4...997

[Poserose]

Unnskyld at jeg sier det så rett frem, men hvis han er så frem og tilbake kan det jo tyde på at han vil gifte seg, bare ikke med deg.. 

Dette blir umulig for fremmede å si, så du bør nok ta en helt ærlig og rett frem samtale om det her. Si hvordan det virker for deg, hvis han vil tilbringe resten av livet med deg vil han nok gifte seg etter samtalen. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Poserose skrev:

Unnskyld at jeg sier det så rett frem, men hvis han er så frem og tilbake kan det jo tyde på at han vil gifte seg, bare ikke med deg.. 

Dette blir umulig for fremmede å si, så du bør nok ta en helt ærlig og rett frem samtale om det her. Si hvordan det virker for deg, hvis han vil tilbringe resten av livet med deg vil han nok gifte seg etter samtalen. 

Du behøver ikke unnskylde deg, har tenkt akkurat samme tanken selv mange ganger. Og det er nettopp derfor jeg ikke vil vente på at han skal bli klar. Risikerer jo å kaste bort livet mitt på en mann som plutselig forlater meg når han får napp et annet sted.

Anonymkode: c57d3...b96

[HomelessIcecream]

1 minutt siden, Poserose skrev:

Unnskyld at jeg sier det så rett frem, men hvis han er så frem og tilbake kan det jo tyde på at han vil gifte seg, bare ikke med deg.. 

Dette blir umulig for fremmede å si, så du bør nok ta en helt ærlig og rett frem samtale om det her. Si hvordan det virker for deg, hvis han vil tilbringe resten av livet med deg vil han nok gifte seg etter samtalen. 

Eller så var det enkelt å si "ja" første gangen fordi han ikke trengte å faktisk forplikte seg før langt inn i fremtiden og nå er det så nært at han ikke klarer å lyve mer.

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at jeg stusser på kvaliteten på deres samtaler ts. 
Når han sier at han ikke vil gifte seg, spør du ikke hvorfor han ikke vil det? Er det ikke vanlig å være ærlig med hverandre?

Jeg syns likevel det er interessant at han åpenbart vurderer deg. Han sier først ja,når det er ufarlig, men når han er ærlig innrømmer han at noe er "galt" med deg og når du fikser på det "gale" ser han at han fremdeles er negativ til ekteskap, ikke på grunn av de små tingene han mente måtte endre seg, men kanskje på grunn av de tingene du ikke kan endre.

 

Men hvis han ikke ønsker deg,hvorfor har han vert med deg i 8 år??

[Miklo Velka]

Svaret er jo egentlig enkelt ... Dersom det å være gift betyr mere for deg enn det samboeren din gjør, så må du naturligvis forlate han. 

Endret 8. mai 2016 av Miklo Velka

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil ekteskap med han gjøre deg lykkelig? Hva er forskjellen ved måten dere lever sammen på nå kontra ekteskap?

Anonymkode: 0e7d4...997

Jeg har egentlig ikke noe revolusjonerende godt svar på dette annet enn at det for meg handler om følelser og symbolikk, ganske sterkt også. Skjønner at andre ikke har samme syn på det, men tenker at det er lite å ofre for den du elsker. Så om man ikke er villig til å gifte seg, stikker kanskje ikke kjærligheten dypt nok. Er min tanke.

Anonymkode: c57d3...b96

[Miklo Velka]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil ekteskap med han gjøre deg lykkelig? Hva er forskjellen ved måten dere lever sammen på nå kontra ekteskap?

Anonymkode: 0e7d4...997

Det norske samfunnet "sier" jo at man skal være gift, ha hus, barn, stasjonsvogn og hund og/eller katt. Har man ikke dette så er man mislykket. Jeg ble lei av det, så jeg flyttet like gjerne fra landet, og slipper å føle på det samme presset, slik at jeg heller kan leve mitt eget liv, slik jeg ønsker det. Nå gjør jeg riktignok ikke det, men kanskje en gang i fremtiden. :-)

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Svaret er jo egentlig enkelt ... Dersom det å være gift betyr mere for deg enn det samboeren din gjør, så må du naturligvis forlate han. 

Det er også en måte å se det på. Jeg tenker som så: Dersom det å ikke være gift betyr mer for deg enn det samboeren din gjør, så er ikke forholdet liv laga.

Anonymkode: c57d3...b96

[Puny]

Jeg skjønner deg godt, TS. Jeg ville tenkt det samme selv...

[Poserose]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du behøver ikke unnskylde deg, har tenkt akkurat samme tanken selv mange ganger. Og det er nettopp derfor jeg ikke vil vente på at han skal bli klar. Risikerer jo å kaste bort livet mitt på en mann som plutselig forlater meg når han får napp et annet sted.

Anonymkode: c57d3...b96

Ta en skikkelig samtale med han hvor han forstår konsekvensene av svaret han gir før du gjør det slutt i det minste  Det kan jo hende at han ikke bruker samme logikk som deg når det kommer til giftemål. Og det er jo litt kjipt om du går fra han om han ikke hadde tenkt å gå deg, fordi dere ikke snakket sammen. 

[jenta7]

Hvis dere ikke har barn, gå fra ham... Vil han ikke så vil han ikke. Men du vil det og det finnes en mann som vil det samme (du må bare vente til han dukker opp). Bare tro på det.

Det må gjøre utrolig vondt å bli avvist av kjæresten på den måten. Du har det vondt. Jeg tror at du må bare gå. Uansett om ham ombestemmer seg eller ikke. Vil du virkelig presse en mann til å gifte seg med deg? Du vil jo at noen skal elske deg og vil gifte seg med deg. Det er ikke mye  

[Taklampe]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du behøver ikke unnskylde deg, har tenkt akkurat samme tanken selv mange ganger. Og det er nettopp derfor jeg ikke vil vente på at han skal bli klar. Risikerer jo å kaste bort livet mitt på en mann som plutselig forlater meg når han får napp et annet sted.

Anonymkode: c57d3...b96

Høres ikke ut som et veldig bra forhold når du har slike tanker om han

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egentlig ikke noe revolusjonerende godt svar på dette annet enn at det for meg handler om følelser og symbolikk, ganske sterkt også. Skjønner at andre ikke har samme syn på det, men tenker at det er lite å ofre for den du elsker. Så om man ikke er villig til å gifte seg, stikker kanskje ikke kjærligheten dypt nok. Er min tanke.

Anonymkode: c57d3...b96

Det er ikke lite å ofre. For menn er ekteskap et rent tapsprosjekt og kun mer risiko. Og dette er det dere kvinner som har sørget for så skyld dere selv.

Hvis ekteskap er viktigere for deg enn å leve sammen med han burde du forlate han straks, for han fotjener mye bedre enn deg.

Anonymkode: ae596...27d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du behøver ikke unnskylde deg, har tenkt akkurat samme tanken selv mange ganger. Og det er nettopp derfor jeg ikke vil vente på at han skal bli klar. Risikerer jo å kaste bort livet mitt på en mann som plutselig forlater meg når han får napp et annet sted.

Anonymkode: c57d3...b96

Jeg tror også at problemet kan ligge her. Det virker som om begge tviler litt på forholdet. Han fordi han tidligere sa at han ville gifte seg og nå plutselig ikke vil, og du når du sier at du har tenkt tanken selv mange ganger. 

Alle forhold er opp og ned, men hvis han fortsetter å si nei, så ville jeg tatt en skikkelig prat og spurt hva som er grunnen. Det kan være han bare har en litt dårlig periode og lurer på hva som er rett for han. Du må også tenke på hva du ønsker for fremtiden. Hvis du er redd for at han vil forlate deg ved ett bedre tilbud, kan det være at du har en magefølelse du bør kjenne bedre etter på. Disse følelsene kommer jo ikke ut av intet. 

Jeg spør kjæresten min innimellom om han fortsatt ønsker barn. For meg er det utrolig viktig, og han vet at hvis han skulle ombestemme seg så er han dessverre ikke rett person for meg. 

Hvis du føler det så sterkt med tanke på ekteskap så er det viktig med en samtale om fremtiden. Det er ikke lett å være i et forhold med to forskjellige fremtidsplaner. 

Anonymkode: 1e885...c55

[Sulosi]

Jeg tror ikke han forstår hva ett slikt nei betyr for deg. Jeg skjønner godt at du føler det du gjør men det Gjør nok ikke han. Gi han det med en teskje, kan han ikke forstå deg da tenker jeg dine følelser et reelle.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært samboere i åtte år, og han har vært opp og ned når det gjelder tanken på å gifte seg. I begynnelsen sa han at han selvfølgelig ville gifte seg. Etter hvert ville han gifte seg om jeg endret på ditt og datt ved livet mitt (ikke noe veldig stort, jeg driver ikke med rus eller andre "slike" ting). Når jeg nå nylig snakket med ham om det å gifte seg, presterte han å si at han ikke vil gifte seg.

Bare for å ha det sagt så ønsker jeg et veldig enkelt bryllup; bare oss to på tinghuset, en hyggelig middag eller en weekend sammen et annet sted. Han vet at jeg absolutt ikke ønsker å gifte meg for å ha et flott og stilig bryllup, langt derifra. Jeg mener at om han virkelig elsker meg vil han gifte seg med meg. Når han selv tydeligvis ikke synes det er så nøye å være gift, så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke bare kan gifte seg med meg da? Hvorfor er han ikke villig til å gjøre det for å gjøre meg lykkelig?

Dette er såpass sårt for meg at jeg for alvor tenker på å flytte fra ham. Noen vil sikkert mene at det er barnslig og korttenkt - og kanskje er det nettopp det. Men et forhold hvor jeg føler meg som en mellomstasjon for ham mens han venter på "den rette" og savner noe han ikke vil gi meg, vil neppe holde for alltid uansett. Eller hva?

Anonymkode: c57d3...b96

Hva var det han ville at du skulle forandre på da? Føler nøkkelen kanskje ligger der. Han ville binde seg til deg hvis du endret på ditt og datt? Høres ut som en person som aldri kan få det bra nok og som har kronisk "fear of missing out". Er i en veldig lignende situasjon selv, og jeg tror nok at jeg kommer til å slå opp. Han greier ikke å gjøre det, men er ikke helt fornøyd heller og aner ikke hva han trenger for å bli det. Jeg gidder ikke ha det sånn lenger og kommer til å fortsette på ferden videre uten han. Er jeg heldig treffer jeg en mann som er god og som VET HVA HAN VIL HA neste gang. Og som liker meg og "forguder meg" sånn som jeg er.

Anonymkode: 3c485...123

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har egentlig ikke noe revolusjonerende godt svar på dette annet enn at det for meg handler om følelser og symbolikk, ganske sterkt også. Skjønner at andre ikke har samme syn på det, men tenker at det er lite å ofre for den du elsker. Så om man ikke er villig til å gifte seg, stikker kanskje ikke kjærligheten dypt nok. Er min tanke.

Anonymkode: c57d3...b96

Denne kan du jo lett snu. Å ikke gifte seg er jo lite å ofre for den du elsker.

Anonymkode: 38115...78c

[AnonymBruker]

En mann som ikke vil gifte seg er dealbreaker for meg. Da har jeg ingen forsikring om at det er meg han kommer til å være med for alltid, seal the deal og gi meg den respekten via et sånt løfte liksom. Forferdelig vondt og skuffende av din partner å plutselig ikke ville gifte seg. Jeg ville følt at alle de 8 årene var bortkastet da og følt meg lurt og faktisk litt brukt.. Jeg hadde nok begynt å tenke at grunnen til at han plutselig ikke ville gifte seg allikevel var fordi han hadde en glippe åpen for muligheten til å møte noen andre han så på som bedre, i fremtiden. At jeg bare var et tidsfordriv han var glad i men ikke glad NOK i... Ville taklet det med stor sorg for å være ærlig og gitt han et ultimatum om at enten gifter vi oss eller så skiller vi våre veier her og nå. 

Men giftemål er veldig viktig for meg da, så jeg nevner den verdien ganske tidlig også, og hadde begynt å tvile på mannen og forholdet om vi var sammen lengre enn tre fire år uten at han hadde fridd. Åtte år uten giftemål hadde ikke jeg personlig klart. 

Anonymkode: 85417...28a