Hva inspirerte DEG til å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Hva var det som inspirerte deg til å snu livsstilen og si at "nok er nok"?

Jeg spør fordi jeg selv har gått ned ganske mye og nå har jeg gått opp igjen 8-10 kg. Er flau over meg selv og hadde glemt den forferdelige følelsen det er at klærne ikke passer og hvor fæl man føler seg når sommeren kommer. Likevel klarer jeg ikke å ta meg sammen. Jeg vet alt om kosthold og kalorier. Jeg har skrevet ned alt jeg spiser i over et år - fram til jeg begynte å skli helt ut.

Problemet ligger ingen andre steder enn at jeg spiser for mye. Jeg spiser når jeg kjeder meg og jeg spiser fordi jeg ikke klarer å motstå.

Så - jeg vil gjerne vite hvor du som har gått ned i vekt hentet motivasjonen fra og hva som hjalp for deg.

Anonymkode: ee975...08a

[Ciara]

Min motivasjon var ikke først og fremst vektnedgang, men bedre form. Jeg ønsket meg overskudd, å føle meg sprek og vel. Så jeg begynte å trene jevnlig, noe som gjorde det veldig mye mer motiverende å spise sunnere også (her er sikkert folk forskjellige, men etter en skikkelig treningsøkt har jeg ikke lyst på usunn mat). Og dermed gikk jeg ned, sakte men sikkert, samtidig som jeg følte jeg hadde et sunn innstilling der jeg ikke tenkte for mye på kropp.

[AnonymBruker]

1 time siden, Ciara skrev:

Min motivasjon var ikke først og fremst vektnedgang, men bedre form. Jeg ønsket meg overskudd, å føle meg sprek og vel. Så jeg begynte å trene jevnlig, noe som gjorde det veldig mye mer motiverende å spise sunnere også (her er sikkert folk forskjellige, men etter en skikkelig treningsøkt har jeg ikke lyst på usunn mat). Og dermed gikk jeg ned, sakte men sikkert, samtidig som jeg følte jeg hadde et sunn innstilling der jeg ikke tenkte for mye på kropp.

Takk for svar :-) Trening er en stor motivasjon for meg også

Anonymkode: ee975...08a

[AnonymBruker]

Kjærlighet til meg selv og hvordan jeg ønsker å ha det fremfor midlertidig glede i form av mat.

Anonymkode: 73939...925

[AnonymBruker]

Skrantende helse som følge av feil livsstil. Hadde vondt i hele kroppen pga høyt sukkerinntak, måtte på stormotebutikker for å kjøpe klær.. skammet meg i samvær med andre. Nå har jeg gått ned 45 kilo, og lykken har snudd 👍🏻 har nådd mange mål i livet mitt, og har det veldig bra. Det meste ville ikke skjedd om jeg fortsatt var stor..

Ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: c9478...51a

[KaDust]

Helse. Energi, være komfortabel i eget skinn, kunne gjøre ting jeg ville men ikke klarte før.

Helse var alltid nummer 1 da. Å kunne leve uten smerter 24/7, uten å puste og pese over ingenting, slippe å ta noen av medisinene jeg gikk på. Himmelsk.

[Mayoo]

BMIen min var nok den største motivasjonen. Ønsket ikke lenger å være katogorisert som overvektig. 

[Freaky Fly]

Først og fremst fant jeg viljestyrken fordi jeg innså hvor "stor" jeg hadde blitt, og jeg ønsket ikke å leve livet mitt med å se på meg selv med forakt hver gang jeg så et bilde eller speilbilde av meg selv. Jeg følte meg aldri vel, uansett hva jeg kledde på meg. Jeg skal innrømme at motivasjonen også kom fra mine tanker om at jeg ikke kommer til å finne en kjæreste hvis jeg ikke ser bra ut. Jeg vet man sier at det ikke skal være avgjørende, at man skal finne noen som liker deg for den man er osv, men jeg har en tanke om at hvis man ikke ser attraktiv ut vil mange ikke en gang gi deg en "sjanse", fordi førsteinntrykket ikke er så bra. At man på grunn av det kan gå glipp av mange bra gutter. Jeg blir sikkert skuffa når den situasjonen ikke endrer seg etter jeg er ferdig med vektnedgangen, hehe. 

Etterhvert som jeg begynte å trene og miste vekt økte også motivasjonen til å bli i bedre form for å kunne være med på turer og aktiviteter uten å alltid henge etter pga dårlig kondis og styrke. Og så er det jo helt fantastisk når det som før virket slitsomt, ikke er noe problem lenger! 

[Gjest Fox Mulder]

Motivasjonstekster på Instagram

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært overvektig, og lent meg alt for lenge på "jeg trenger ikke trene/spise sunt fordi jeg er slank". Jeg begynte å trene da jeg ble andpusten og dårlig av å gå en liten fjelltur i fjor høst. Jeg var lei av å puste å pese. Jeg ville komme i form.

Motivasjonen er bedre helse og mer overskudd. Og etterhvert: treningsglede i seg selv.

 

Anonymkode: 71772...ab4

[Alan Smithee]

Jeg skal gå litt mot strømmen. Jeg forlovet meg, og hadde lyst til å gå ned å vekt før bryllupet. Kun overfladisk motivasjon, uten noe ønske om å få treningsresultater eller bedre helse. Fokuset på trening kom etter hvert, når det ikke var like lett å gå ned kun ved kaloritelling lenger. Treningsgleden kom senere. Nå gleder jeg meg til å trene, trener for treningens skyld, og jeg har seriøse og hårete mål for de neste tre årene.

Og, bare for å skryte - jeg gikk ned fra en BMI på over 35 til en sunn BMI. Det er nok til at jeg nå er gravid i åttende måned, og fortsatt veier mindre enn jeg gjorde på mitt største.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på å finne motivasjon en gang for alle. For meg funket det best å gå motsatt vei, og fokusere på små, enkle valg og på å være bevisst. Mindfullness, med andre ord. Resultatet er at jeg er blitt mye mer avslappet, tenker mye mindre på mat og føler meg mer balansert. Men jeg hadde altså aldri noen tanke om at "nå har jeg endret livsstil", da ble fallhøyden så stor. Nå er det helheten som er viktig, og da er det ikke så farlig om jeg tar en sjokolade innimellom. Har gått ned 7 kilo på 3 mnd.

Anonymkode: 79aa2...c71

[AnonymBruker]

Vel, jeg har jo vært veldig godt trent tidligere og vet hvordan det er å være godt trent. Jeg vil tilbake til min gode form. Veide 165 kg, nå veier jeg 118 kg. Så fremdeles noen kg å ta av, men det kommer seg. Det er ikke så enkelt siden medisinene mine holder vann i kroppen. Jeg har nok 10-15 kg i ren vannvekt rett og slett. Det gjør at motivasjonen til tider kan være lav, men jeg prøver mitt beste.

Anonymkode: 59124...25e

[Pringle]

For meg var det en konkret episode som fikk meg til å innse at nok var nok - jeg satt og hørte på et foredrag på Litteraturhuset sammen med en kompis, og jeg måtte kneppe opp bukseknappen fordi bukselinningen trykket sånn på magen. Jeg tror jeg gjorde det diskret, men jeg var likevel veldig flau, og jeg var fullstendig klar over at den buksa ikke engang var i min ideelle størrelse. 

Først da jeg kom i gang med å bevege meg mer regelmessig og spise bedre, skjønte jeg hvorfor det var en god ide - matlysten ble bedre, søtsuget ble mindre, og etterhvert som jeg ble lettere, ble det lettere å bevege seg, smerter forsvant mirakuløst, og jeg følte meg generelt mer vel i mitt eget skinn. 

Jeg trodde også jeg visste alt jeg trengte å vite om kosthold og kalorier, og jeg elsket følelsen av å være slank og i form, så jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle la dette skli ut igjen - så hvordan gikk det til at jeg gikk opp i vekt etter å ha gått ned 20 kilo for noen år siden? Det viste seg at jeg bare hadde en overflatisk kunnskap om kalorier og at jeg bare kunne Helsedirektoratets og Grete Roedes anbefalinger på rams - jeg visste hvor mange kalorier det var i matvarer, og hadde fått med meg at man burde spise minst mulig fett, og mest mulig grovt og grønt, og trene, men jeg hadde ingen forståelse for hvordan jeg kunne kombinere kunnskap om riktig ernæring og mosjon med mine egne preferanser og strukturere det sånn at det passet inn i mitt liv og min livssituasjon. Halvannet år i vedlikehold, med støtte fra Myfitnesspal og mange av dere her på KG, pluss mange bøker og artikler senere, er jeg tryggere på at jeg skal klare å holde vekta resten av livet.

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle! Det er veldig motiverende å lese om hva som har trigget dere til forandring. For min del kom motivasjonen av seg selv i dag når jeg måtte ut og kjøpe nye sommerklær fordi ingen av de fra i fjor passet. Husker hvor fin jeg følte meg i fjor sommer og håper å være tilbake dit i løpet av høsten.

Anonymkode: ee975...08a

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, alle! Det er veldig motiverende å lese om hva som har trigget dere til forandring. For min del kom motivasjonen av seg selv i dag når jeg måtte ut og kjøpe nye sommerklær fordi ingen av de fra i fjor passet. Husker hvor fin jeg følte meg i fjor sommer og håper å være tilbake dit i løpet av høsten.

Anonymkode: ee975...08a

Opplevde akkurat det samme i dag. Jeg tok på meg shorts i dag og lårene gnisset og magen hang. Ikke noe gøy med andre ord. Trente derfor første økt av 30 day shred, og laget meg en god laksemiddag istedenfor den pizzaen jeg egentlig hadde tenkt meg. 

Anonymkode: a53ee...ef7

[grrwaffmjau]

Prøverommet på cubus som viste meg åssen jeg så ut bakfra, haha

[AnonymBruker]

En venninne tok bilde av meg for en uke siden og la det ut på Facebook (altså ikke noe slemt ment, var et koselig bilde), men da innså jeg hvor stor jeg har blitt 😱 Har aldri klart å se det i speilet selv, men det er noe rart med bilder... De er så ekte og vanskelige å bortforklare for seg selv 

Så nå blir det mye salat fremover 

Anonymkode: f9d71...fe1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En venninne tok bilde av meg for en uke siden og la det ut på Facebook (altså ikke noe slemt ment, var et koselig bilde), men da innså jeg hvor stor jeg har blitt 😱 Har aldri klart å se det i speilet selv, men det er noe rart med bilder... De er så ekte og vanskelige å bortforklare for seg selv 

Så nå blir det mye salat fremover 

Anonymkode: f9d71...fe1

Sånn er det med meg også! Ser det ikke i speilet i det hele tatt. Unngår alltid bilder så godt jeg kan når jeg vet at jeg har lagt på meg og sjokket blir jo da desto større når jeg endelig ser et. TS

Anonymkode: ee975...08a

[Purple Basil]

10 timer siden, grrwaffmjau skrev:

Prøverommet på cubus som viste meg åssen jeg så ut bakfra, haha

Det har jeg også opplevd. Huff