Gleder meg desverre ikke til å bi tante igjen...

[AnonymBruker]

Min mann har ett veldig anspent forhold til sin bror, han jobbet for han og ble sparket da vi fikk barn, grunnet blandt annet at det sikkert ble vanskelig å jobbe der og kombinerer henting osv, det ble en sak på det og det ordnet seg for vår del, men forholdet har ikke litt bra igjen mellom de to.

Mannen min sin søster hang seg også på dette uvennskapet og delvis svigermor, dette har resultert i at ingen ber oss lenger og vi er ganske alene.

Det har selvsagt vært ting opp igjennom, men ikke i denne grad at man skal bryte kontakt over flere år...

Fremover i nær fremtid er det både barnefødsel hvor vi blir onkel og tante og vårt barn får en fetter eller kusine, det er en barnedåp og en rekke andre stor selskaper fremover mot sommer og høst som vi da ikke er bedt på.

Vi har prøvd å ordne opp, til og med på familievernkontoret, men det nyter ikke, de sier de ikke er klare enda og vet ikke når. Vi føler oss veldig tråkket på, men vil gjerne at barnet vårt skal ha kontakt med familien, så vi lar det gå og sender melding ett par ganger årlig for å høre om ting kanskje kan glemmes snart. Jeg har ett håp om at ting skal løses, for vår barns del, så vi krangler ikke om ting..

Nå begynner jeg å tenke litt og lurer på hvor lenge jeg nå skal vente. Har ventet snart to år... Det blir veldig veldig dyrt for oss å fortsette å sende gaver til alles bursdager, gi bryllupsgaver i bryllup vi ikke er bedt. Det blir snakk om tusen i flertall kroner frem mot høsten.

Burde vi kunne å gi gaver til tilstellninger vi ikke er bedt til?

Hvor lenge burde vi vente før vi gir de opp?

 

Er så sårt når det er barn innblandet.

 

 

Anonymkode: 60dbd...afb

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt hva skjedde med broren.  Var det mannen din som ble sparket etter dere fikk barn? 

Uansett ville jeg selv sluttet å prøve, og ville ikke sendt en eneste ting til noen av dem lenger.  

Anonymkode: b8001...d84

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønte ikke helt hva skjedde med broren.  Var det mannen din som ble sparket etter dere fikk barn? 

Uansett ville jeg selv sluttet å prøve, og ville ikke sendt en eneste ting til noen av dem lenger.  

Anonymkode: b8001...d84

Ja han likte ikke vi fikk barn, hus osv osv.

Veldig vanskelig situasjon. Jeg tør ikke la være å sende gaver. For om vi slutter kommer de vel ikke til å ta kontakt noen gang igjen. 

Anonymkode: 60dbd...afb

[AnonymBruker]

Kutt dem ut! Makan til oppførsel. Ikke kryp for dem. Bare dropp dem.

Anonymkode: d4526...1b1

[Tibbie]

Jeg tror det ligger mer bak dette, enn at dere fikk barn og hus, altså...

Men jeg hadde ikke orket sende gaver til de voksnes bryllup, bursdager, jul osv. Jeg ville kun sendt til barna, ikke de voksne.

[Gjest Rose11]

Jeg hater folk som skal være langsinte og ikke vil ordne opp. Dere er jo familie! Broren sparker mannen din fordi han fikk barn og hus? Ikke greit. Ikke greit at de andre slenger seg på og skal være sure på dere. Synes det hele blir for barnslig. 

Skjønner godt det er dumt, men det er ikke så mye dere kan gjøre med det. Skal de være så vanskelige, så er det bedre å trekke seg unna. Kun sendt gave til barna og ikke de voksne. 

[EvaLena]

De hadde ikke fått noe som helst av meg før de hadde blitt "voksne"

Skjønner virkelig ikke at du gidder å please de med gaver når DE ikke vil ha kontakt.

[AnonymBruker]

Får du eller ditt barn gaver av dem? Hvis ikke, så hadde jeg også droppet å gi gaver til dem.

Anonymkode: 9413a...cbf

[AnonymBruker]

Ja er mange ting bak.

De er damer og sjalu når babyen deres får dame og familie. Ikke alle kvinner som takler det. Da blir man ofte nedlatende og prøver å finne sin plass i rangen. Som med dyr, men jeg sa ifra. For jeg vil leve med min mann. Jeg er rettferdig og svarer på det som blir sagt. Spør hvorfor de er som de er og det takler de ikke.

Er til en viss grense for hva man kan takle når man selskap etter selskap ikke blir snakket til og hvor lenge man skal prøve. 

Ble verre når vi fikk hus og svigermor ikke taklet at det var meg som bestemte hva vi skulle ha hvor av møbler og mannen ikke ville si imot og bare la hun prøve å om møblere og ordne. 

Når vi fikk barn ble de iallefall helt gale når de ikke fikk passe når de ville og over analyserte alt.

Når jeg skrev på Fb om at jeg hadde kost meg hos familien min så ble de sure fordi jeg ikke skrev sånn når jeg var sammen med de... Mye sånt. Man blir veldig sliten av det.

Sliten av at alle snakker om seg uten at man får forklare hva man mente.

Når jeg skrev på Fb om en vennine som trengte bosted snakket de. Da mente de vi skulle gå ifra hverandre. At det var ting som skurret hos oss osv. 

Når jeg skrev på Fb at venner er familie man selv velger tok de det som kritikk til seg selv.

Når søsteren til slutt sendte melding rett før vårt bryllup om at mannen fikk velge sin mor fremfor meg sa det stopp og vi møtes neste gang på familie kontoret. 

Etter det har ikke ting blitt bra.

Med svigermor ja, for jeg veldig å glemme alt for barnet vårt sin del , men de andre har vi ikke sett.

Anonymkode: 60dbd...afb

[kiki1980]

Mindreverdkomplekset,tenker jeg. Du har trolig en god,stabil familie,der alle har sin plass,er fornøyd med det og ikke har tid eller vilje å snoke i andres levemåte? Kanskje en fin hus? Dine foreldre eller søsken også? Min svigerfamilie er litt sånn,ikke helt,men sjalusi føles. Når vi reiser til mitt barndomshjem og tar bilder,jeg laster dem på facebook og de ser at vi har det fint i det fine huset,blir de sjalu. Om vi reiser med line foreldre,blir de sjalu,selv om de har absolutt ingen ønske å passe barna. Om jeg laster bildet med mine barn og mine brors barn,eller kusines eller feterens barn,blir de sjalu osv. Poenget er at jeg har prøvd å gjøre forskjellene så små som mulig,jeg har prøvd å ikke snakke om tung min familie fikk til,selv har jeg sluttet å laste bilder på facebook (jeg har familie i utlandet også som ønsker å se mine barn) men til slutt ga jeg opp. De blir bare verre og verre. Gi beskjed at dere vil være der om de ønsker kontakt og at det ville vært en fordel om barna deler barndom sammen,og at de kan ta kontakt når de ønsker det. Slutt da å sende gaver.

[GammelKaktus]

Nei herlighet, det er da grenser for hvor mye man skal tåle. Den slags oppførsel hadde jeg aldri akseptert. Hadde kuttet dem ut til de selv kom å ba om unnskyldning for bisarr oppførsel. Og hvis det aldri skulle skje, good riddance.

Ser den at det er synd for barnet deres men altså, når de ikke kan oppføre seg som folk så er det ingen annen utvei. Og som du skrev på facebook, venner er familie man velger selv. Jeg hadde heller lagt energien min i vennene mine og investert i deres barn så ditt barn kan få et godt nettverk på den måten.

[AnonymBruker]

Den 8.5.2016 at 14.39, Tibbie skrev:

Jeg tror det ligger mer bak dette, enn at dere fikk barn og hus, altså...

Men jeg hadde ikke orket sende gaver til de voksnes bryllup, bursdager, jul osv. Jeg ville kun sendt til barna, ikke de voksne.

Hun sier jo det. Mannen hennes jobbet for broren sin. Når hun ble gravid fikk mannen sparken av broren. De tok saken videre siden det selvfølgelig er en ugyldig grunn for oppsigelse, og såvidt jeg forsto så vant de denne saken. Etter det la familien til mannen dem for hat.

Anonymkode: aa5d0...239

[Pinto2013]

Uff, får en fæl situasjon! Spesielt for mannen din må det jo være helt forferdelig. Jeg syns ikke det høres riktig ut at dere skal sitte å vente på at de er klare, uten noe kommunikasjon utover det. Da virker det jo som at det er dere som har gjort noe galt, og de som sitter med makten til å tilgi dere når de finner det for godt. 

Hva om dere prøver en siste gang å snakke ut, under ordnede forhold? Hvis det ikke blir noe bedre eller at de viser litt velvilje, så tror jeg nesten det er best å gi de opp. I alle fall ikke sitte å vente på deres forgodtbefinnende. Nå har vi jo bare hørt din/deres side av saken, men de høres jo ikke ut som trivelige mennesker. Selvfølgelig er det veldig trist for barna som ikke får vokse opp sammen med sine kusiner og fettere, men de kan nok finne tilbake til hverandre når de blir eldre.

Håper det løser seg! 

[Alice123]

Kutt dem ut. Send en liten, symbolsk gave til barnet til jul og bursdag, men ingenting til de voksne. Ja det er leit at barnet deres ikke vil ha jevnlig omgang med sin fetter/kusine, men sånn er det bare. Dere har prøvd alt dere kan, og mer får dere ikke gjort. 

[AnonymBruker]

De vil jo ikke ha kontakt ts. Om dere ikke får innbydelser og om de ikke vil snakke med dere så trenger jo dere ikke ta kontakt.

Anonymkode: 696ee...fd2