Ekteskap og Selsualitet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har aldri skrevet noe som helst på nett, knapt nok på min egen Facebook. Jeg har ingen familie og klarer ikke lenger deale med dette på egenhånd så jeg håper på noen gode råd her. Jeg har vært sammen med min partner i snart 15 år. Fra 17 til mine nå 32 år, han 20-35, og vi er nå gift. Det har på ingen måte vært et knirkefritt forhold, som man kanskje kan forstå da man går igjennom alt det liver bringer med seg i den aldersepoken. Nei faen heller, det har faktisk vært drit tøft,  og bringt med seg mye smerte hovedsakelig psykisk. Vi gikk fra hverandre for en del år tilbake og klarte rote oss sammen igjen. Dette er egentlig en historie jeg også har lyst til å dele, faktisk kanskje burde slik at man forstår alt her, men det tar mye tid og ville blitt en fryktelig lang tekst. Enden på visa er uansett at vi elsker hverandre på godt og vondt, vi er rett og slett familien til hverandre, det føles som jeg skulle død uten han, (det prøvde vi jo også) men vi er veldig lite kjærester. Vi er veldig ulike personer med veldig ulike behov, men har alikevel etter så mange grunnleggende år sammen en god person fellesnevnere som kan virke som en base vi begge er ekstremt avhengig av hva fellesnevnere angår. Tror det er få mennesker som kan forstå/oppleve et slikt bånd som vi har. Sex livet er sånn mer eller mindre helt dødt og har vært det siden vi ble sammen igjen for min del. Jeg kan ha sex med han innimellom fordi jeg elsker han , men det er så langt lysten strekker seg. Han er også frustrert vet jeg og bitter for at jeg ikke har mer lyst forståelig nok. Vi har prøvd å prate om det, men jeg blir bare irritert da jeg finner han umoden og blåøyd i samtalen og han har sin egen greie med dette slik at vi ikke kommer noen veg. Problemet mitt (jeg kan jo bare snakke for meg selv og det er jo jeg som trenger innspill her) er at i den perioden vi var fra hverandre var det som om et utemmelig sex dyr  ble vekket etter at jeg først hadde krysset grensa. Jeg har alltid blitt veldig tiltrukket av pene menn , altså  det gjør jo alle, men jeg er ekstrem. Har aldri vært utro, har veldig sterk moral og ville aldri gjort "en flue for tred" og  iallfall ikke gjort noe for å la en "søster" få det vondt, slik at ikke få feil bilde her. Jeg plukket meg da ut et par som jeg var ekstremt tiltrukket av og var umettelig med disse om jeg kan si det slik, men jeg ville ikke noe mer med de. Jeg elsket at de syns jeg var fantastisk og jeg elsket lysten på sex med de. Dette har fulgt meg etter at vi ble sammen igjen, rett type menn for meg gjør meg så tiltrukket at det bokstavelig talt nesten gjør vondt. Hjemme her om dagen begynte jeg grine av frustrasjon fordi jeg ikke kan spille ut på lystene på enkelte personer. Av en eller annen grunn sentraliserer jeg litt av denne frustrasjonen på min mann også tror jeg hvilket selvfølgelig gjør meg vondt. Tanken på å gå å ha en prat med noen for å hjelpe oss gjør meg irritert, det er nesten som jeg ikke vil.. Hvorfor i helvete er det slik??? Hva pokker gjør jeg???  Dette med ekteskap eller lange forhold og sex burde vært mye mer utbredt.

Anonymkode: bbf52...0af

[AnonymBruker]

I mine øyne virker det ikke som om at dere har noe forhold. Dere er bare sammen fordi det er behagelig og fordi dere er venner ut i fra det du skriver her. Dere er avhengig av hverandre og er ikke selvstendige nok til å klare dere alene. 

Anonymkode: 78125...b56

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I mine øyne virker det ikke som om at dere har noe forhold. Dere er bare sammen fordi det er behagelig og fordi dere er venner ut i fra det du skriver her. Dere er avhengig av hverandre og er ikke selvstendige nok til å klare dere alene. 

Anonymkode: 78125...b56

Det er mulig det er slik. Vi har gått i terapi i 6 år, og hun heier på oss så tror nok ikke det er noe usunt her. Og om  man etter så mange år skulle ha utviklet en slags avhengighet av den andre, hva gjør vel det?De fleste  Par som har vært gift/sammen  i veldig mange år dør jo rett etter den ene dør først pga savn... det er nok en grunn til dette..

Anonymkode: bbf52...0af

[AnonymBruker]

WTF???

Anonymkode: 3b3b7...c89

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere seriøst trenger å snakke sammen om ulike behov og lyster. Og så må du finne ut om du kan klare å være i et samfunn der du ikke får det du trenger. Kanskje begynne å utforske nye idéer her?

 

https://www.cupido.no/node/546565

https://www.cupido.no/node/565734

https://www.cupido.no/node/503216

Anonymkode: ad1ce...ba0

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig det er slik. Vi har gått i terapi i 6 år, og hun heier på oss så tror nok ikke det er noe usunt her. Og om  man etter så mange år skulle ha utviklet en slags avhengighet av den andre, hva gjør vel det?De fleste  Par som har vært gift/sammen  i veldig mange år dør jo rett etter den ene dør først pga savn... det er nok en grunn til dette..

Anonymkode: bbf52...0af

Det gjør ganske mye at dere er avhengig av hverandre, fordi dere er da ikke lykkelig i et sånt forhold. Det uttrykker du selv, og det vises med at dere ikke har sex. Når man er sammen fordi det er behagelig og at det liksom passer seg bare sånn, så vet man at det er på tide å gjøre det slutt. Du har bare ett liv, ikke kast det bort på tull. 

Anonymkode: 78125...b56

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

WTF???

Anonymkode: 3b3b7...c89

???

Anonymkode: bbf52...0af

[AnonymBruker]

Selsualitet og seksuell klemi el veldig liktig ol fol mel så lirker det som dele bale el med hvelandre fordi det er vane og ikke romantisk kjærlighet. Tlol faktisk ikke dele bøl væle sammen 

Anonymkode: 385ba...e95

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør ganske mye at dere er avhengig av hverandre, fordi dere er da ikke lykkelig i et sånt forhold. Det uttrykker du selv, og det vises med at dere ikke har sex. Når man er sammen fordi det er behagelig og at det liksom passer seg bare sånn, så vet man at det er på tide å gjøre det slutt. Du har bare ett liv, ikke kast det bort på tull. 

Anonymkode: 78125...b56

Ser hva du mener her, men dog.. Du glemmer at jeg skriver at vi elsker hverandre her så det er nok ikke så enkelt som at "det er behagelig" og "passer seg sånn".. Faktisk så er det stikk motsatt. Det krever masse jobb. Hele livet vårt er også linket i hverandres. Alt vi eier, alt vi gjør, alle vi kjenner. Vi har gjort alt sammen. Så dette er alt annet enn enkelt. Kjærligheten er også ekstremt sterk. 

Så var det dette med at du bare har ett liv da... Hva er viktigst...

Anonymkode: bbf52...0af