Får ikke puste -> Foreldre som krangler konstant

[AnonymBruker]

Jente på 17 her. Har en bror på 11 og søster på 4. Mor og far har hvert gift i 20 år nå. De har hatt sine krangler i løpet av ekteskapet, 2 store krangler jeg husker godt i alle fall. Idag den tredje krangelen og jeg føler jeg ikke får puste.

I to-tre dager har det nå vært en intens og anspent stemning mellom foreldrene mine, og idag kom utbruddet. Starta med at faren min gikk rundt og kjefta og brøkte, så mor som ble dritt lei og sa ifra til han. Endte med at far ropte ut at skillsmisse er eneste utvei også stormet han ut. Nå sitter mor opprørt, sint, frystrert og lei seg i stua med tårer nedover kinnene.

Jeg kan ikke tro at jeg har vært så blind i 17 år. Mor har aldri vært lykkelig gift med far, hun har alltid latet som. Det viser seg at mor faktisk hater far som pesten, for når han var ute av huset begynte hun å kalle han stygge ting jeg aldri har hørt henne si om et annet menneske før. Hun ønska faktisk at min far skal dø. Jeg spurte om hun noen gang har elsket han. Hun svarte med å ikke si en dritt. Stillhet. Mer trengs vel ikke?

Kan ikke klandre mamma. Pappa kan være en ordentlig dritt. Aggressiv og hissig som faen. Han er så ignorant og sta - alt skal være etter hans ønske og ingen får si imot han. Ingen andre enn han får bestemme. Alt fra hvor jeg skal studere til hvordan huset skal se ut til hvor vi skal reise på ferie til klærne vi bruker. Kontrollerende. Når mamma prøvde å snakke med han i stad ropte han til henne at hun skulle holde kjeft og holde seg unna han - Jeg frykter han kom til å slå til henne. Han har sldri slått henne, men han har slått meg og broren min på hendene våre og dratt oss begge i ørene. Han har før også kasta pc, tv og andre ting i bakken så de har gått i tusen biter. Han er rett og slett psykisk ustabil. Han har aldri latt mamma bestemme en dritt i løoet av ekteskapet og mamma syns han er en ordentlig latsabb som aldri har skaffa seg en ordentlig jobb - han er nå sykemeldt pga. Prolaps. 

Jeg spurte mor hvorfor hun ikke blir skilt, men hun spurte bare hva hun skulle gjøre med oss barna. Jeg svarte at vi kan bo med henne om hun ønsker det, og hvis ikke bor vi med far, da fnøs hun.

Jeg føler helt ærlig dette er min skyld også. Jeg tror ikke mor er noe glad i meg lenger. Jeg har alltid vært en skuffelse for begge foreldrene mine, men... Nå merker jeg faktisk hvor lite mor er glad i meg. Jeg har alltid vært kravstor og bitcy. Helt siden tidlig tenårene vært frekk, respektløs og irriterende. Nå angrer jeg intenst.

Jeg vil at mor skal skille seg, så hun kan få livet hun ønsker. Men å oppdra små 2 barn alene og jobbe fra 06 - 12 hver dag kommer hun ikke til å takle. Jeg føler nå at jeg ikke kan dra noe sted for å studere etter vgs. Fordi jeg må være i nærheten av mor og hjelpe henne med søsknene mine. Samtidig vil jeg skaffe meg en høy utdanning med høy lønn for mors skyld så jeg kan hjelpe henne med å leve en gjennomsnittelig liv og støtte henne med penger. 

Jeg føler meg kvelt. Får ikke puste. Jeg vil hjelpe mor og gi henne et godt liv. Jeg er livredd. Far er så ustabil og kontrollerende. Hvis han legger så mye som en finger på mor kommer det til å klikke i vinkel for meg. Mor fortjener så mye bedre enn dette!!!!! Hun har aldri i hele sitt liv blitt hørt og fått ha en stemme pga. Far, men det vil jeg forandre. Jeg vet jeg bare er 17 og det ikke er mye jeg kan gjøre, men vær så snill og hjelp meg! Gi meg noe tips!

 

Anonymkode: 8e329...ca0

[AnonymBruker]

Tre krangler på 20 år også lager du så mye drama rundt det.....

Anonymkode: 22663...a63

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tre krangler på 20 år også lager du så mye drama rundt det.....

Anonymkode: 22663...a63

Det er disse 3 som er vanvittig store som jeg husker. Hvor ting har blitt knust og de har skreket til hverandre og gitt hverandre "silent treatment" i flere dager. De har en haug med krangler og diskusjoner, men ikke alle har vært like store og jeg har ikke vært tilstede hele tiden. 

Kan ikke du bare hjelpe meg isteden for å kommenter unødvendig ting? Hvis du ikke kan hjelpe så ikke skriv her. Jeg trenger sårt hjelp og har aldri i hele mitt liv vært så redd som jeg er nå

Anonymkode: 8e329...ca0

[Torfa]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tre krangler på 20 år også lager du så mye drama rundt det.....

Anonymkode: 22663...a63

Når man viser så utrolig lite sosial intelligens og empati som du gjør her, så vær så snill og gjør resten av KS en stor tjeneste og LOGG AV! 

[Emas]

Dette høyres ikkje bra ut! Måten din far behandlar dokke på er heilt uakseptabel, og ingen 17 åring skal føle på det ansvaret du føler på ift mamma og søsken! Vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster eller noken andre du stolar på! 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Emas skrev:

Dette høyres ikkje bra ut! Måten din far behandlar dokke på er heilt uakseptabel, og ingen 17 åring skal føle på det ansvaret du føler på ift mamma og søsken! Vil råde deg til å ta kontakt med helsesøster eller noken andre du stolar på! 

Takk for svar. Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg er faktisk redd. Det er vel ingen som ksn hjelpe oss med familieproblemer? Føler ikke det vil hjelpe så mye å snakke med noen. Mor skammer seg veldig fra før av

Anonymkode: 8e329...ca0

[Antoinette]

Kontakt ditt lokale Familievernkontor og be om hjelp til hva du kan gjøre.

Jeg måtte megle mellom mamma og pappa igjennom hele oppveksten for at de skulle holde noenlunde fred så jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Men ting ting må du skjønne, det er IKKE din oppgave og fikse livet til moren din, det må hun faktisk gjøre selv. 

[Gjest Mrs. Random Nick]

Enig med @Antoinette her oppe. Kontakt familievernkontoret. Håper det ordner seg.   

[Gjest Jessica]

Snakk med helsesøster på skolen, og spør om å få veiledning. Familievern kontoret er også et godt tips.  Lykke til ts. Dette er IKKE din skyld 💜

[Hactar]

Her er det dine foreldre som har sviktet deg, ikke du som har sviktet din mor. Hvem som helst kan bli kravstor og bitchy i tenårene, og du har i tillegg hatt dårlige forbilder. Du har fått gode råd over om hvem du kan prate med. Dette er ikke ditt ansvar. Du tar ansvar for ditt liv. Din mor må ta ansvar for sitt.

[estrella]

Omtrent alle jeg kjenner var kravstor og bitchy de verste tenårene, så det synes jeg ikke du trenger å legge noe vekt på. Den atferden er ikke årsaken til noe som skjer i dag mellom foreldrenr dine. Det er ikke din feil, det er ikke ditt ansvar. De er voksne. Du er ikke. Men for din egen del ville jeg tatt kontakt med noen, for eksempel helsesøster eller rådgiver på skolen? De kan høre på deg og veilede. De kan kanskje hjelpe med å forklare til foreldrene dine at den atferden de har ikke er bra for hverken deg eller dine søsken. De kan kanskje ta på seg oppgaven å foreslå familievernkontoret (jeg føler ikke at det skal være din oppgave)?

Jeg har forståelse for at de som personer sikkert har sin "shit" å håndtere, men de har barn og dere skal ikke føle på ansvar for at mor klarer hverdagen. At hun kanskje trenger hjelp til det er noe annet, men 17 åringen er ikke løsningen.