De alvorlige venninnesamtalene

[AnonymBruker]

Når noe er galt, når du opplever at du er skuffet over en venninne og vil snakke med henne om det for å kanskje fikse det. Er det noe man gjør? Har liksom aldri vært i en situasjon som dette, jeg tror vi trenger en prat sammen og at ting kan bli bedre av det, nå ligger det bare å kverner i luften. Hvordan hadde du reagert hvis en venninne sa "let`s have the talk"?

Anonymkode: e5be1...557

[Beach]

Ja, hvorfor ikke? Hvis det er noe som plager deg, bør du få det ut.

[CaraEvingne]

Jenter prater ut. Just do it!

Endret 7. oktober 2017 av CaraEvingne

[Jordbæra]

Syns det er det beste. Hvis noen av mine venninner har noe de går å grubler på så håper jeg at de tar opp. Gjerne ved å sende en melding og spørre om å ta en kaffe sammen hjemme hos en av oss. Også bare prate det ut!  😊

[Gjest Carressa]

Jeg har gjort det! Hadde håpet på å kunne reparere vennskapet, men for meg endte det ikke så bra dessverre.. Forholdet ble ødelagt. Så jeg vil hvert fall råde deg til å være forsiktig.

[AnonymBruker]

Ja. Det har skjedd én gang med en kjempegod venninne. Det var vel begge to som skuffet hverandre, og det gikk lang tid før vi snakket med hverandre, men rett etter vi fikk snakket ut var byrden borte fra skuldrene våres. 

Jeg anbefaler å ha en slik prat dersom du tenker at dette er noe dere kan legge bak dere. Om det kun er for å krangle eller diskutere er jeg litt i tvil om det er lurt. 

Anonymkode: 0cd66...460

[AnonymBruker]

Om det er et problem som gnager mye, eller som gjentar seg syns jeg det er viktig å ta en prat om det.
Bare å ta det opp face to face. "Du, jeg greier ikke helt å la den hendelsen gå/jeg tenker så mye på en ting, og syns det var skikkelig respektløst det du gjorde den gangen, kan ikke skjønne hvorfor og håper virkelig det aldri gjentar seg for jeg syns ikke en venninde skal gjøre sånn" eller lignende.
Det gir respekt å si fra om i stedet for å gå å gnage på det og mislike personen i skjul og evn snakke med andre som ikke har noe med det å gjøre.

Jeg tok opp noe med min bestevenninde, var virkelig på tur til å hate henne og sortere hun ut av livet mitt, for jeg holdt på det lenge, men etter jeg tok det opp ble forholdet bedre igjen, litt rart rett i etterkant, lite kontakt, men etter en måned eller to var alt som før igjen, hun reflekterte vel over det og innså hvor dum hun hadde vært.
Har også tatt opp mindre alvorlige ting med et par andre venner, kun en av de ble fornærmet og sint.
Lykke til !

Anonymkode: abec4...e05

[AnonymBruker]

Nå er det lenge siden jeg har tatt opp noe med en venninne. Men jeg gjorde det med et par venninner tidligere. Da tok begge det tilsynelatende pent først, men etterpå kom de med utblåsning mot meg (på byen). Folk tåler ikke å få kritikk.

Anonymkode: db08d...9fe

[AnonymBruker]

Ja snakk med personen om det plager deg.  jeg er selv i en sånn situasjon også og den andre parten har sagt at de ikke vil snakke så da snakker jeg ikke med personen. De har tatt avstand og jeg er såret og fatter ingen ting, alt jeg forstår er at de plutselig ikke vil være venner mer. Men å bare ha det hengende i lufta er ubehagelig selv om jeg ikke kan la det plage meg i hverdagen min. Men jeg hadde ønsket at personen snakket med meg slik at man får det ut av verden da..er forberedt på å tilgi, men føler nok at vennskapet er ødelagt. Det var veldig sårende å plutselig bli kutta ut, og slike folk ønsker jeg egentlig ikke å ha som nære venner. Jeg ønsker venner som er i stand til å bygge meg opp ikke rive ned..for jeg river heller ikke noen ned.

Anonymkode: 2044d...0e5

[AnonymBruker]

Jeg har snakket ut med venninner når det har vært problemer. Noen ganger har jeg grunnet over det en stund og luftet det med andre i håp om at det skal bedre seg med tiden (det gjør det aldri). Men det ender alltid med at vennskapet blir styrket av det. Jeg setter også veldig pris på at venninner tar opp problemer med meg, så får jeg en sjanse til å gjøre det godt. Heller det enn å bli faset ut på grunn av noe jeg selv ikke engang vet at er et problem.

Anonymkode: 78c45...a56

[AnonymBruker]

Bedre det enn å la det ligge å ulme vil jeg tro. Bare å være litt ydmyk så ordner mye seg, for får den andre inntrykk av at samtalen blir et angrep så går bare den andre i forsvarsposisjon og man kommer ingen vei.

Anonymkode: 43ade...fcb

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har de beste intensjoner, og det er bra. Som hun/han over meg sier,så er det lurt å være ydmyk i den situasjonen. Jeg har selv vært i den situasjonen som du er i nå, -på den andre siden. Dengang opplevde jeg det som et angrep,men det var også noe venninnen min hadde sittet og grublet og gnaget på lenge,så det fikk sjansen til å virkelig vokse seg stort og føltes nok veldig sterkt for henne. Det ordnet seg til slutt, men hun hadde nok kommet lengre ved å innta en mer ydmyk holdning. Det jeg tror kan være lurt er rett og slett å si hvordan du opplever det hun sier/gjør, ikke være anklagende, men åpen- også for at kanskje det er noe du har sagt/gjort. Og vær forberedt på at hun kanskje sier noe som ikke er helt gjennomtenkt i det første svaret hun kommer med etter at du har sagt det du vil si. Særlig om dette kommer som en overraskelse på henne. Ha gjerne noe kjekt klart som dere kan gjøre etterpå når praten er overstått,eller ha klart noe du kan si om det skulle skjære seg helt. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 1fe67...1d1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har de beste intensjoner, og det er bra. Som hun/han over meg sier,så er det lurt å være ydmyk i den situasjonen. Jeg har selv vært i den situasjonen som du er i nå, -på den andre siden. Dengang opplevde jeg det som et angrep,men det var også noe venninnen min hadde sittet og grublet og gnaget på lenge,så det fikk sjansen til å virkelig vokse seg stort og føltes nok veldig sterkt for henne. Det ordnet seg til slutt, men hun hadde nok kommet lengre ved å innta en mer ydmyk holdning. Det jeg tror kan være lurt er rett og slett å si hvordan du opplever det hun sier/gjør, ikke være anklagende, men åpen- også for at kanskje det er noe du har sagt/gjort. Og vær forberedt på at hun kanskje sier noe som ikke er helt gjennomtenkt i det første svaret hun kommer med etter at du har sagt det du vil si. Særlig om dette kommer som en overraskelse på henne. Ha gjerne noe kjekt klart som dere kan gjøre etterpå når praten er overstått,eller ha klart noe du kan si om det skulle skjære seg helt. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 1fe67...1d1

Hei, takk for svar fra et annet perspektiv Har du noen tips til hva man kan ha klart til å si om det skjærer seg helt?

Anonymkode: 9603b...774

[AnonymBruker]

Har hatt en slik samtale med en god venninne. Hun ringte meg en gang jeg satt og spiste middag sammen med min bedre halvdel. Jeg hadde egentlig mest lyst til å bli ferdig med måltidet da jeg ikke fungerer sosialt dersom jeg er sulten, men mannen min oppfordret meg til å ta den samtalen der og da. Er fremdeles venn med henne, men vi betror oss ikke til hverandre. Vi har vært venner i over ti år nå. Men generelt sett så er jeg mye mer for at man tar en slik prat enn at man prøver å hinte/glemme.

Anonymkode: cfa13...156

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har de beste intensjoner, og det er bra. Som hun/han over meg sier,så er det lurt å være ydmyk i den situasjonen. Jeg har selv vært i den situasjonen som du er i nå, -på den andre siden. Dengang opplevde jeg det som et angrep,men det var også noe venninnen min hadde sittet og grublet og gnaget på lenge,så det fikk sjansen til å virkelig vokse seg stort og føltes nok veldig sterkt for henne. Det ordnet seg til slutt, men hun hadde nok kommet lengre ved å innta en mer ydmyk holdning. Det jeg tror kan være lurt er rett og slett å si hvordan du opplever det hun sier/gjør, ikke være anklagende, men åpen- også for at kanskje det er noe du har sagt/gjort. Og vær forberedt på at hun kanskje sier noe som ikke er helt gjennomtenkt i det første svaret hun kommer med etter at du har sagt det du vil si. Særlig om dette kommer som en overraskelse på henne. Ha gjerne noe kjekt klart som dere kan gjøre etterpå når praten er overstått,eller ha klart noe du kan si om det skulle skjære seg helt. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 1fe67...1d1

Jeg er ikke hun som du har sitert, men det er så kleint med "ha gjerne noe kjekt klart som dere kan gjøre etterpå når praten er overstått". Blir bare kleint og unødvendig.

Anonymkode: cfa13...156

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, takk for svar fra et annet perspektiv Har du noen tips til hva man kan ha klart til å si om det skjærer seg helt?

Anonymkode: 9603b...774

Takk for hyggelig svar  Har dere noen felles hobbyer eller noen serier dere pleier å se sammen f.eks? Eller så har jeg god erfaring med å gjerne ta opp ting når man går på tur eller når man pusler med et eller annet sammen.Kanskje fordi det på en måte føles mindre konfronterende? Så kanskje det går an å ta det opp på vei til et sted`? Og så er det jo også sånn at selv om det skjærer seg, så kan det jo ordne seg i etterkant. Kanskje blir det som en sier under meg her bare kleint,og det er bedre å gå hver til sitt etter praten. Jeg tenker føl litt etter hva som kjennes riktig for deg og hva hun ønsker. Det kan jo være at dette kommer som lyn fra klar himmel for venninnen din,og da trenger hun gjerne tid. Ønsker deg masse lykke ti!

Anonymkode: 1fe67...1d1

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, takk for svar fra et annet perspektiv Har du noen tips til hva man kan ha klart til å si om det skjærer seg helt?

Anonymkode: 9603b...774

ææh.....Hva mener du liksom? tilby et drops?? be på middag?? Ikke planlegg det sånn..

Du kan jo høre med personen i forkant om de har lyst til å prate, og feks si at du er lei deg over at det har blitt som det blir. Om du har ignorert personen lenge og de har prøvd å snakke med deg, så er det ikke sikkert at de ØNSKER å snakke lengre.

Det kommer jo veldig an på hvor gamle dere er også, om du er 14, så går det kansje ganske greit å finne på noe sammen ganske fort, men om dere er godt voksne så er det kansje litt vanskeligere å bare fikse et ødelagt vennskap. Tenk deg godt om hvorfor du gjør det her da. Gjør du det for samvittigheten? hvorfor vil du ha personen til venn? Er motivet egoistisk eller er du glad i personen? om du faktisk bryr deg om personen, og ikke bare vil ha et vennskap for godene, så er det jo vært det å være litt mild i måten du er på. Noen ganger så må man svelge kameler og se litt kritisk på seg selv, og med det første ikke anklage andre fordi man føler seg såret. Man er like viktige her i verden, det er ikke noen som har mer følelser enn andre og fortjener mer.

Anonymkode: 2044d...0e5