Gir opp..

[AnonymBruker]

Jeg er så lei! Jeg er lei av å ha så stor tro på at jeg er gravid måned etter måned, men allikevell dukker TR opp. Jeg er så lei av å havne i kjelleren hver gang. Jeg er lei av å få alle de tankene om at det er stor sjanse for at vi må ha hjelp. Ja, det ordner seg sikkert, er lett å si, Men jeg orker ikke all den ventingen på ivf, og alt vi må igjennom der! Jeg vil bli det på den naturlige måten jeg også!! Jeg har hatt nok slit med helsen opp igjennom årene ellers som det er! Så når vi itilegg ikke blir gravide, så blir det så alt for mye for meg  jeg er så lei! Det er så urattferdig. Hvordan klarer dere å holde humøre oppe i en lang prøveperiode? Ellers noen tips til å ikke ha for mye fokus på dette? For jeg klarer ikke å ha en dag jeg ikke tenker på dette, og har fått en sorg istede for glede i prøvingen nå. Itilegg så er det flere venner i det siste som har blitt gravide, så jeg føler at uansett hvor jeg vender meg så er det snakk om dette temaet. Jeg er så fryktelig trist for tiden, og jeg er redd dette begynner å ta overhånd! Det tar energien min! Godt å få ut litt her, har ingen andre enn mannen min å snakke med om dette, for det er jo såpass privat. 

Anonymkode: 7e7c8...0a3

[AnonymBruker]

Skaff deg en hund.

Anonymkode: 37539...8ce

[Gjest Jessica]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skaff deg en hund.

Anonymkode: 37539...8ce

Denne kommentaren er det fint du tok som anonym fordi den var kald og idiotisk 😝

Så trist å lese ts. Jeg forstår at du blir trist og lei. At du har lyst til å gi opp håpet og beskytte deg selv mot mer smerte. Men ta deg tid til den smerten kjenn på den og la mannen din trøste deg. Ikke glem å trøste han også 🙂 Dere trenger hverandre i denne vanskelige tiden. 

Jeg kan ikke forestille meg din smerte , men jeg kan bare innbille meg at dette er ordentlig tragisk for deg. Klem til deg 💜💚

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg skjønner godt at du er lei. Jeg har vært der selv, og vet hvor vondt det kan være. Den måneden jeg ga opp ble jeg faktisk gravid   Så ikke gi opp håpet, men prøv å finn noe annet å holde fokus på. Kanskje det er noen kjekke kurs i nærområdet? Eller noen kurs på internet?  Den måneden jeg "ga opp" begynnte jeg å trene, jeg tvang meg selv opp og ut, uansett hvor lite lyst jeg hadde. Det hjalp meg masse til å holde fokus på noe annet, men allikvel være positiv.  

Lykke til 

Anonymkode: 823a5...ad3

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere prøvd TS?

 Vet om flere som brukte bortimot ett år, og selv brukte jeg åtte mnd, plutselig satt den! 

Lykke til!!

Anonymkode: 5bb3d...e2d

[AnonymBruker]

Jeg slet lenge og ble så gravid. Har som deg dårlig helse og svangerskapet gjør det ikke lettere. Angrer som en hund på at jeg ble gravid. Nå er det kanskej bare en månede- 1,5 måneder til jeg er ferdig,og det har vært en fryktelig tid fra dag en. jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort dette. misunner deg som fortsatt ikke er gravid.

Anonymkode: d08a3...43a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. For meg var det tyngst det første året, kanskje igrunn mest de første 6 mnd. Da håpet jeg så mye og blei så skuffa. Etter hvert begynte jeg å håpe mindre, og skuffelsen blei mindre. Den største skuffelsen kom nok etter siste hormonkur, når jeg skjønnte at det kom til å bli prøverør på oss. Den tanken på prøverør pg alt det medfører var tung. Når først søknaden blei sendt og vi fort blei godkjennt blei det hele faktisk langt lettere enn det første prøveåret. 

Jeg har ingen råd, fant ingen løsning selv. Bare ville si at det er fullt lov og fullt forståelig at det er tungt selv om man ikke har starta på prøverørsprosessen enda. Det ER noe dritt, denne ventinga desverre. 

Nå er jeg dog gravid på første prlverørsforsøk:)

Anonymkode: ef43d...e54

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet lenge og ble så gravid. Har som deg dårlig helse og svangerskapet gjør det ikke lettere. Angrer som en hund på at jeg ble gravid. Nå er det kanskej bare en månede- 1,5 måneder til jeg er ferdig,og det har vært en fryktelig tid fra dag en. jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort dette. misunner deg som fortsatt ikke er gravid.

Anonymkode: d08a3...43a

Det var jo et gjennomtenkt svar...

Anonymkode: 0df16...60a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet lenge og ble så gravid. Har som deg dårlig helse og svangerskapet gjør det ikke lettere. Angrer som en hund på at jeg ble gravid. Nå er det kanskej bare en månede- 1,5 måneder til jeg er ferdig,og det har vært en fryktelig tid fra dag en. jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort dette. misunner deg som fortsatt ikke er gravid.

Anonymkode: d08a3...43a

Kjære deg. Kan du ha en svangerskapsdepresjon? Det er veldig mye vanligere enn det du tror. Vær så snill å snakke med jordmoren din om dette. Og - keep your eyes on the prize

Anonymkode: 6d9bc...0af

[flinn]

Den 3.5.2016 at 15.26, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei! Jeg er lei av å ha så stor tro på at jeg er gravid måned etter måned, men allikevell dukker TR opp. Jeg er så lei av å havne i kjelleren hver gang. Jeg er lei av å få alle de tankene om at det er stor sjanse for at vi må ha hjelp. Ja, det ordner seg sikkert, er lett å si, Men jeg orker ikke all den ventingen på ivf, og alt vi må igjennom der! Jeg vil bli det på den naturlige måten jeg også!! Jeg har hatt nok slit med helsen opp igjennom årene ellers som det er! Så når vi itilegg ikke blir gravide, så blir det så alt for mye for meg  jeg er så lei! Det er så urattferdig. Hvordan klarer dere å holde humøre oppe i en lang prøveperiode? Ellers noen tips til å ikke ha for mye fokus på dette? For jeg klarer ikke å ha en dag jeg ikke tenker på dette, og har fått en sorg istede for glede i prøvingen nå. Itilegg så er det flere venner i det siste som har blitt gravide, så jeg føler at uansett hvor jeg vender meg så er det snakk om dette temaet. Jeg er så fryktelig trist for tiden, og jeg er redd dette begynner å ta overhånd! Det tar energien min! Godt å få ut litt her, har ingen andre enn mannen min å snakke med om dette, for det er jo såpass privat. 

Anonymkode: 7e7c8...0a3

Hei! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har ingen råd til deg, for jeg takler situasjonen like dårlig som du. Vil bare at du skal vite at du ikke er alene om å ha det sånn  

[Gjest Theakri]

ÆSJ, for noen kommentarer folk sprøyter ut!  

Ts, vi er mange som kjenner seg igjen.. veldig mange! ikke mist motet, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves  vet det er tøft, og det sliter virkelig på psyken.. Men jeg lever i håpet på at en dag er det vår tur! så ikke mis motet, vi klarer det 

[Fortunatus]

Kjenner meg også igjen. Vi har prøvd i 9 mnd og har vel gitt opp at vi skal greie det på egenhånd. Det som har hjulpet meg veldig er å søke mot de vennene hos oss som er barnløse og der barn ikke er en naturlig del av settingen. Og så har jeg begynt å trene, og det å bli i bedre form er en motivator for meg. Og så har jeg sluttet å dra inn på disse forumene, de gjør meg enda mer nedfor. Men denne uka er det ikm på meg på fredag, og da greier jeg ikke å gi helt slipp på det. Men det er stor fremgang å kun tenke på det 1-2 uker av mnden, enn å google seg i hjel på alt som har med prøving å gjøre.  

Jeg vil heller ikke gjennom ivf og alt det der, men har tenkt at vi ikke kan gi opp heller. Så vi får ta det som det kommer. Du har jo levd barnløs til nå, hva brukte du tiden og energien din på før dere begynte å prøve?