Argumenter MOT å få barn

[delilah_]

Hei!

Jeg ble inspirert av "baby syk"-tråden, og lurer på om dere vil dele deres argumenter mot å få barn? Da tenker jeg feks på historier om kvalme, smerter, trassunger og andre "problemer". Jeg er nemlig av den babysyke typen, og trenger hjelp til å utsette det noen år.

På forhånd takk for respons

D

[LilleMy]

He-he.....

Du vil ikke ha barn fordi det betyr slutten på;

-rolige kvelder med stearinlys, deilig og romantisk middag og total avslapping etterpå.....

-sene morgener i weekenden...

-de impulsive innslagene i livet, alt må planlegges!

-ansvarsløshet... som det ikke slår deg at du er før du faktisk får barn!

å gjøre som DU vil...

[Gjest Anonymous]

Huff ja, å få barn betyr slutten på så mangt.

Tenk deg hvordan sexlivet kan bli. Er ikke noe særlig å ha sex med mannen om man har såre brystvorter eller melkespreng. Tenk det så udelikat å ha sex og så "lekker" puppen?

Ikke nok med det, men tenk deg alle de gangene dere blir avbrutt i "akten".

Hvor lett tror du det er å få barnevakt når du trenger det?

Æsj, tenk deg en unge som er syk og kaster opp over deg, håret ditt og nedover ryggen din.

For ikke å snakke om alle våkenetter. Og alle gangene ungen tisser og bæsjer på seg når den skal slutte med bleier...

Huff nei, med unger i huset blir det brått slutt på så mangt. Man kan ikke være med på by'n når du har lyst. Kanskje pappa stikker ut alene, mens du blir sittende der pga. ungen.

Det er ikke til å komme fra at mor ofte sitter med det største ansvaret for ungen og at det meste arbeidet faller på henne...

Hvor greit tror du en arbeidsgiver synes det er at du må hjem til sykt barn for 3. gang på 1 1/2 mnd? For far kan jo ikke gå fra jobben, han har for mye å gjøre...

[Gjest gjest1]

Du risikerer å få en unge som bare er våken og gråter, som ikke vil spise og/eller har vondt i magen.

Du kan risikere at kveldene dine i de tre til fem første månedene går med til å gå rundt og rundt i din egen stue med en hylende baby på armen som knyter seg sammen i kolikksmerter, og det er ingen ting du kan gjøre.

På toppen av dette kan det hende du får forferdelig bekkenløsning sånn at du blir gående med krykker i tre år etter fødselen. Og det etter at hele svangerskapet gikk med til å ikke kunne gå, ikke kunne sitte og ikke kunne ligge på grunn av smerter i bekkenet.

Mannen i ditt liv blir så frustrert av alt dette at han finner seg en ung og ny dame som det ikke er så mye stress og pes rundt, og der sitter du - arm og fattig og invalid etter svangerskap og fødsel.

Akk.... Men det KAN faktisk gå så ille...

[LilleBille]

.. og dessuten vil du aldri slippe opp for noe å bekymre deg for...

[Varja]

Nå veier jo gledene barnet gir opp for alt slitet med våkenetter, bæsjeblier, barnemat over hele kjøkkenet osv, så eneste fornuftige argumentene jeg kan finne MOT å få barn er

1. du ønsker å ta en utdanning og er ikke ferdig med den

2. du har ikke funnet noen mann (kvinne) du ønsker å få barn sammen med

Vet at noen klarer fint å ta utdanning selvom de har små barn og mange alenemødre klarer seg helt fint alene, men kan man velge er det nok litt enklere hvis slikt er iorden først.

[Gjest StoreSky]

- barn blir syke, og du må være hjemme - uansett om du jobber eller har kollokevimøter på skolen..

- du blir syk, et herk når ungen er frisk som en fisk!

- du må forholde deg til barnehage/dagmamma/skole/vennene til ungen + foreldrene dems

- man må hente ungen i barnehagen, akkurat da du helst ville sovet/lest/gått på kafè/venninne som trenger deg..

- man kan tiltider føle seg helt oppslukt, en selv blir litt borte innimellom

Dette er noen ting jeg har tenkt på ETTER at jeg fikk barn!

[Amarone]

- Du kan bli inkontinent! :o Noen blir det for alltid!

- Du kan revne under fødselen, eller bli klippet opp. (Har alltid syntes dette høres

for groteskt ut... Og svada-svada: "Det gjør ingenting, det er så fint allikevel" - klarer bare ikke helt å tro på det!

- Leste innlegg i Aftenaften om tøybleier, og mannen som skrev hevdet at bæsjen ofte ble smurt oppover ryggen på babyen med papirbleier...

(Amarone (som er veldig ambivalent til å få barn...)

[Gjest Anonymous]

Argumenter mot å få barn:

-En selv eller partneren har gener (les: egenskaper og personlighetstrekk) som verden har best av at ikke viderføres

-Verden er allerede overbefolket

-En er for ung

-En er for gammel

-En er for egoistisk

-En er narkoman

-En er alkoholiker

-En har dårlig råd

-En mangler nettverk rundt seg

-En mangler partner (åpenbart ikke SEKSUALpartner da)

-En har spiseforstyrrelser

-En kan miste fasongen på kroppen

-En kan bli grå i håret og dratt i ansiktet

-En er ikke ferdig med ungdomsfylla

-En er ensom

-En ønsker seg noen som aldri forlater en

-En har fobier (les også det aller første punktet)

-En selv eller partneren er bergenser, østlending eller amerikaner (les også det aller første punktet)

Ikke alle grunnene gjelder for alle, men et eller flere kan være grunn god nok for enkelte.

[Gjest Gjest1]

Glimrende liste...

Synd ikke flere tenker sånn, verden har mer enn nok.

SKal du ha barn i Norge, burde du etisk sett adoptere uansett, fra et mindre heldig land.

Men selvsagt, kvinners behov og ønsker i Norge er selvsagt langt viktigere...

[Gjest Anonymous]

Unger....æsj.....

[Gjest Anki]

Hehe...

Hadde kolikk barn i to mnd. På det verste gråt hun fra halv seks om ettermiddagen til halv tolv om kvelden. I ett banka kjør. Grusomt.

Du kan ikke være egoistisk lenger. Det meste skjer på barnas premisser, er de i dårlig humør kan du være sikker på at du også mister humøret ganske fort.

Du rydder og rydder og det blir likevel ALDRI ryddig. Du vaske klær hver eneste dag og bretter og rydder, men det blir aldri tomt.

Når du er syk må du likevel ta deg av barna. Kanskje er de syke mens du er syk.

Verste opplevelse jeg har hatt er å ha influensa selv, 40 i feber og fikk i tillegg omgangssyke. Det gjorde også min 8 mnd gamle datter, så jeg sprang frem og tilbake til do selv, og frem og tilbake med hennes oppkast og i tillegg måtte jeg holde og trøste henne stakkars liten! Kunne trengt en god del trøst selv... For å si det ærlig tror jeg aldri jeg har hatt det vondere enn den natten. Husker det som det var i går selv om det er tre år siden!

Så, nyt tiden uten barn, for da kan du tenke bare på deg selv og dine ønsker. Samtidig kan du glede deg til mye fantastiskt koselige stunder og mye moro. Men det kan vente noen år!

[Gjest Gjesten]

-Alle venninner som trekk seg stille og rolig unna deg når dei blir lei barnepratet ditt

-aldri kunne ringe litt rundt på lørdag og komme deg ut på by'n

-du har endeleg fått barnevakt og avtalt med ei venninne at no skal e ut, og så vert ho sjuk, og du veit atd et kan bli lenge til neste gong

-økonomi; plutseleg ein dag oppdagar du at alt du tener går til å handle til ungen, du har berre kle som ikkje ser heilt fine ut, fordi dei toler kokevask når ungen spyr/ har diarrè, blør

-du får "konesveis" fordi det er så mykje meir praktisk enn langt hår

-du oppdagar at venninnene dine blir irriterte fordi du kallar dei ansvarslause fordi dei ikkje har barn (og ingenting er meir arrogant enn det utsagnet der!!!)

Attegløyma- som ikkje kan tenke seg ei framtid med barn, men ein skal aldri sei aldri

[delilah_]

Tusen takk for alle innspill folkens! Jeg må si at jeg har fått litt mer å tenke på. Altså, dette er jo ting jeg allerede vet, men det var greit å bli minnet på det. Tror faktisk sambo skal få litt fred fra masinga mi ei stund, og jeg skal nyte "bare-oss-to-tilværelsen" litt til.

Takk

[Gjest sexysadie]

Argument mot å få barn: Det passer aldrig å få barn.