Det norske barnevernet trenger en umiddelbar endring!

[AnonymBruker]

Istedenfor å hente ut barna uten at foreldrene får vite hvorfor, hva med å heller gjøre det slik at spesialister ordner en samtale mellom barna og foreldrene (en sammen, og en separert) slik at de ser hvordan situasjonen faktisk er.

Kan tenke meg at et barn raskt kan bli misforstått på skolen (selvfølgelig skal man alltid høre på barna uansett, men reaksjonen skal ikke være å ta de ut med en gang, men heller etterforske saken nærmere). Det må være ganske så traumatisk å bli tatt bort fra foreldrene sine (når de ikke har gjort noe galt).

Det skal sies at internasjonale medier har misstolket saken til absurde nivåer også (noen sier at barn blir tatt uten grunn, som selvfølgelig er helt feil). Samtidig så ser man argumenter fra en side hvor de sier at de tålte "juling" fra foreldrene i sin egen barndom og de ble ikke ødelagt av det. Denne typen argumentasjon er helt feil, og går i motsatt retning av det vi bør strebe for (ikke fokuser på hva som ikke ødelegger oss, men heller det som gjør oss bedre). 

Man skal jobbe imot vold mot barn (ris er også vold), men samtidig må man veie inn hvilken av alternativene vil ha mest negativ virkning på barnet. 

Hva mener dere?

Anonymkode: b0a17...d28

[Gjest Fox Mulder]

With too much power comes too much abuse

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Istedenfor å hente ut barna uten at foreldrene får vite hvorfor, hva med å heller gjøre det slik at spesialister ordner en samtale mellom barna og foreldrene (en sammen, og en separert) slik at de ser hvordan situasjonen faktisk er.

 

Anonymkode: b0a17...d28

Jeg vet ikke hvilken stein du har levd under, men det er jo akkurat det de gjør. Det er en svært liten prosentdel de tar ut fra hjemmet, og i de tilfelle vet nok foreldrene veldig godt hvorfor, selv om de ikke vil innse det eller dele det med omverdenen.

Anonymkode: b1aea...85a

[Gjest AryaKillie]

Barn blir ikke tatt ut av hjemmet uten grunn selv om noen går ut i media og påstår det. Skal man la voldsutsatte barn bli der de er til alskens samtaler er over og foreldrene lyver så det renner? Du skjønner, det er veldig enkelt for en voksen å "ta rotta" på et barn. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvilken stein du har levd under, men det er jo akkurat det de gjør. Det er en svært liten prosentdel de tar ut fra hjemmet, og i de tilfelle vet nok foreldrene veldig godt hvorfor, selv om de ikke vil innse det eller dele det med omverdenen.

Anonymkode: b1aea...85a

Jeg kan ikke hevde å ha direkte kjennskap til slike saker i Norge, så om du har så hadde det vært fint å dele. Jeg har mer kjennskap til systemet i Storbritannia (via bekjente og venner), som høres mye verre ut. 

Det er iallefall ikke en slik prosess som har blitt presentert i media (dog er jeg ikke overrasket at de dramatiserer en del). 

Mener du at det egentlig ikke er et nasjonalt problem med barnevernet?

ts

Anonymkode: b0a17...d28

[Lauge]

Grunnen til at du får et inntrykk av at barnevernet bare "tar" barn ut av hjemmet uten grunn er jo fordi de aldri uttaler seg i sakene de har. Jeg har selv vært plassert i flere fosterhjem, og JEG vet jo veldig godt hvorfor, men dersom mine foreldre hadde gått ut i media hadde dem jo ikke fortalt om alt det stygge de gjorde mot meg og søsknene mine.

En sak har alltid to sider, men i alle barnevernsaker får du bare høre én side. Kanskje noe å tenke på.

[frk91]

Og du tror at foreldre kommer til å legge alle kortene på bordet, fortelle om hva slags barnemishandling de driver med bare fordi de prater med spesialister? Og at barna kommer til å ville ønske å fortelle ting fra sin side om de sitter i samme rom som foreldrene?

I saker der barn blir tatt fra foreldrene uten at foreldrene først blir informert er det umiddelbar fare for liv og helse. Da hjelper det ikke at man tar de inn til til en samtale flere uker etter man har mottatt og vurdert bekymringsmeldingen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Lauge skrev:

Grunnen til at du får et inntrykk av at barnevernet bare "tar" barn ut av hjemmet uten grunn er jo fordi de aldri uttaler seg i sakene de har. Jeg har selv vært plassert i flere fosterhjem, og JEG vet jo veldig godt hvorfor, men dersom mine foreldre hadde gått ut i media hadde dem jo ikke fortalt om alt det stygge de gjorde mot meg og søsknene mine.

En sak har alltid to sider, men i alle barnevernsaker får du bare høre én side. Kanskje noe å tenke på.

Du har en erfaring fra barnevernet, du må ha aksept for at andre har en annen erfaring. Kjenner til flere saker der barnevernet har tabbet seg ut på den ene og den andre måten. I mitt tilfelle var de for seine med å ta meg ut av hjemmet, og i en venninnes tilfelle så tok de henne ut av hjemmet uten grunnlag og det endte opp med at hun ble voldtatt av fosterfar. Så selv om man bare hører en side av en sak så betyr ikke det at det ikke er sannheten.

Barnevernet må endres, slik som det er nå så har de ingen tillit verken fra foreldre eller barn. Har en del venner som er jobber i skolen og de sier flere barn på ulike klassenivå prater om barnevernet og at de er redde de skal komme hjem og ta de fra foreldrene. Og dette er ikke familier der barnevernet er involvert, men barn plukker jo med seg saker og ting. Det skulle ikke vært lov å ta barn ut av hjemmet uten at det er snakk om grov omsorgssvikt, vold og overgrep. Barnevernet har en alt for stor rolle i det norske samfunnet, alt for mye makt plassert på et sted, der man er prisgitt hvilken saksbehandler man treffer på og trynefaktor. Barnevernet må endres for å få tillit fra folk, slik det er nå så grøsser folk når de hører prat om barnevernet, ganske så forståelig.

Anonymkode: 656e0...e26

[AnonymBruker]

BV har for mye makt. De klarer ikke ansvaret det innebærer å ha slik makt til inngripen i en hel familie. Har selv hatt BV på nakken, der det ikke var noen beviser mot meg. De brukte jo 10 møter og utallige timer på saken, og dette går jo utover de viktige sakene som de burde prioritere. Ikke rart man hører om barn som ikke ble "fanget" opp av BV når de bruker tiden på tufsete synsing og sansing av bekymringsmeldinger fra en eller annen ustabil person. Enda i dag så venter jeg bare på at denne syke personen skal sende flere bekymringmld fullt av oppspinn, slik at jeg må ta meg enda mer fri fra jobb og delta i møter og alt.

BV må være et vern for barn. Noen ganger varsles det for dårlig, noengang for mye. Man bør uansett ha noe litt beviselig. Ellers blir det bare ord mot ord og det blir sløsing av ressurser.

Anonymkode: c1a02...19c

[Lauge]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har en erfaring fra barnevernet, du må ha aksept for at andre har en annen erfaring. Kjenner til flere saker der barnevernet har tabbet seg ut på den ene og den andre måten. I mitt tilfelle var de for seine med å ta meg ut av hjemmet, og i en venninnes tilfelle så tok de henne ut av hjemmet uten grunnlag og det endte opp med at hun ble voldtatt av fosterfar. Så selv om man bare hører en side av en sak så betyr ikke det at det ikke er sannheten.

Barnevernet må endres, slik som det er nå så har de ingen tillit verken fra foreldre eller barn. Har en del venner som er jobber i skolen og de sier flere barn på ulike klassenivå prater om barnevernet og at de er redde de skal komme hjem og ta de fra foreldrene. Og dette er ikke familier der barnevernet er involvert, men barn plukker jo med seg saker og ting. Det skulle ikke vært lov å ta barn ut av hjemmet uten at det er snakk om grov omsorgssvikt, vold og overgrep. Barnevernet har en alt for stor rolle i det norske samfunnet, alt for mye makt plassert på et sted, der man er prisgitt hvilken saksbehandler man treffer på og trynefaktor. Barnevernet må endres for å få tillit fra folk, slik det er nå så grøsser folk når de hører prat om barnevernet, ganske så forståelig.

Anonymkode: 656e0...e26

Jeg snakker ikke ut av erfaring, og jeg nevner heller ingenting av mitt syn på barnevernet - dårlig eller god erfaring. Jeg snakker ut av det faktum at barnevernet ikke skal uttale seg om enkeltsaker. Derav hører du alltid kun foreldrenes side.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Lauge skrev:

Jeg snakker ikke ut av erfaring, og jeg nevner heller ingenting av mitt syn på barnevernet - dårlig eller god erfaring. Jeg snakker ut av det faktum at barnevernet ikke skal uttale seg om enkeltsaker. Derav hører du alltid kun foreldrenes side.

Jeg forholder meg til det tidligere barnevernsbarn har fortalt. Og hvor lenge skal egentlig barnevernet bruke taushetsplikten som en unnskyldning? Hvis du tar deg en prat med advokater som har mye erfaring på feltet som ser begge sider av saken så kan de fortelle deg hvor mange feil barnevernet gjør. Folk som ikke har peiling sier, å nei slikt skjer ikke i Norge. Men det finnes flere grove brudd på menneskerettighetene innenfor våre landegrenser. 

Anonymkode: 656e0...e26

[Lauge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forholder meg til det tidligere barnevernsbarn har fortalt. Og hvor lenge skal egentlig barnevernet bruke taushetsplikten som en unnskyldning? Hvis du tar deg en prat med advokater som har mye erfaring på feltet som ser begge sider av saken så kan de fortelle deg hvor mange feil barnevernet gjør. Folk som ikke har peiling sier, å nei slikt skjer ikke i Norge. Men det finnes flere grove brudd på menneskerettighetene innenfor våre landegrenser. 

Anonymkode: 656e0...e26

Du forholder deg til det andre sier, men samtidig er du ikke interessert i mitt syn på barnevernet fordi "jeg må ha aksept for at alle har forskjellige erfaringer"? Selektiv hørsel kaller man det.

Forøvrig så hadde jeg en god opplevelse av barnevernet. De hjalp min mor så godt de kunne da hun flyttet fra min far i ung alder. Alenemor med 4 barn med familien 500km unna. Jeg og søsknene mine var i flere avlastningshjem og da jeg gikk på ungdomsskole snakket jeg med dem av fri vilje om å plasseres i fosterhjem. Uten hjelpen deres hadde jeg mest trolig ikke greid å fullføre videregående. Etter en stund i fosterhjem fikk jeg økonomisk støtte til å leie hybel og kjøpe mat osv mens jeg fullførte skolen. De var kjempebehjelpelige, og en stor grunn til at jeg har greid meg så bra i dag.

Endret 3. mai 2016 av Lauge
.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Lauge skrev:

Du forholder deg til det andre sier, men samtidig er du ikke interessert i mitt syn på barnevernet fordi "jeg må ha aksept for at alle har forskjellige erfaringer"? Selektiv hørsel kaller man det.

Forøvrig så hadde jeg en god opplevelse av barnevernet. De hjalp min mor så godt de kunne da hun flyttet fra min far i ung alder. Alenemor med 4 barn med familien 500km unna. Jeg og søsknene mine var i flere avlastningshjem og da jeg gikk på ungdomsskole snakket jeg med dem av fri vilje om å plasseres i fosterhjem. Uten hjelpen deres hadde jeg mest trolig ikke greid å fullføre videregående. Etter en stund i fosterhjem fikk jeg økonomisk støtte til å leie hybel og kjøpe mat osv mens jeg fullførte skolen. De var kjempebehjelpelige, og en stor grunn til at jeg har greid meg så bra i dag.

Da er du heldig!når jeg var under barnevernet så fikk jeg ikke hjelp.. jeg ble seksuelt misbrukt av en i fam i lang tid og bafnevernet viste at mamma lot han passe meg alene uten at barnevernet greip inn(da var jeg 5 år når det startet,han ble senere dømt til fengsel), da jeg som 15 åring ble flyttet ut av hjemmet var jeg så skadet av alt rundt meg, ble sendt på instutisjon og kom rett til mange ungdommer som dreiv med dop, jeg prøvde flere ganger å si ifra til bv at jeg følte meg utrygg på instutisjonen( vold,politiet var der en gang i uka minst, vinduer som ble knust,trusler, ungdommer som klikka hele tiden) jeg ble lovt av bv at jeg skulle få slippe det livet jeg hadde hjemme men jeg ble sendt til det samme av dem og resultatet av det var at jeg opplevde flere seksuelle misbruk på instutisjonen uten at jeg ble trodd av bv,, tilslutt så starta jeg med dop og havna skikkelig ut på kjøre, ble meldt savna flere ganger av politiet. famillien min dro til bv kontoret og krevde at jeg ble flytta på flekken! Noe som bv ikke ville men da ble fylkesmannen kobla inn og etter 1 uke ble jeg flytta.. da jeg kom til en ny instutisjon var jeg så ødelagt at jeg ikke så meninga lenger med å leve, jeg hatet livet mitt og jeg ville bare bli borte( prøvde flere ganger med overdose og bv mente at jeg søkte bare oppmerksomhet) helt til slutt at en psykolog kom inn i bildet og hjalp meg, folka som jobba på instutisjonen hjalp meg utrolig mye, (jeg ble sendt tilbake til den andre instutisjonen for en periode men til slutt ble jeg henta av den nye instutisjonen, og dei så ting som ikke stemte med en mann der og anmeldte han for seksuelle ting imot meg, da trodde bv på meg tilslutt men instutisjonen hadde fått nok, sammen med tilsyns folk så fikk ikke bv kontoret ha noe med meg og gjøre lenger og jeg fikk ny saksbehandler i den kommuna jeg bodde, etter det ble livet mitt bedre, men jeg er skadet etter alt og kan alldri bli 100% frisk i hode igjenn etter alt, nå så driver jeg med erstatningskrav mot bv og vettu, jeg har ikke noe tillitt til bv igjenn.. alt av håp jeg hadde ble borte

Anonymkode: 2ed5f...85d

[Gjest Fox Mulder]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det skulle ikke vært lov å ta barn ut av hjemmet uten at det er snakk om grov omsorgssvikt, vold og overgrep. Barnevernet har en alt for stor rolle i det norske samfunnet.

Heller barnevern enn ingen barnevern, selvfølgelig! Men de siste mnd mener jeg har bevist at barnevernet her hjemme har et alvorlig problem. Helt greit at det blir demonstrasjoner i utlandet selv om dette om kristelig forfølging er tull og tøys og henger faen meg ikke på greip. Men det at en sak har kommet gjennom det trange nåløyet i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg sier sitt om norsk barnevern. Jeg ser fram til hva den ''nasjonale bekymringsmeldingen'' kommer fram til.

[AnonymBruker]

Den 3. mai 2016 at 5.06, AnonymBruker skrev:

BV har for mye makt. De klarer ikke ansvaret det innebærer å ha slik makt til inngripen i en hel familie. Har selv hatt BV på nakken, der det ikke var noen beviser mot meg. De brukte jo 10 møter og utallige timer på saken, og dette går jo utover de viktige sakene som de burde prioritere. Ikke rart man hører om barn som ikke ble "fanget" opp av BV når de bruker tiden på tufsete synsing og sansing av bekymringsmeldinger fra en eller annen ustabil person. Enda i dag så venter jeg bare på at denne syke personen skal sende flere bekymringmld fullt av oppspinn, slik at jeg må ta meg enda mer fri fra jobb og delta i møter og alt.

BV må være et vern for barn. Noen ganger varsles det for dårlig, noengang for mye. Man bør uansett ha noe litt beviselig. Ellers blir det bare ord mot ord og det blir sløsing av ressurser.

Anonymkode: c1a02...19c

Enig med deg. Og samme her forøvrig. Eksmannen min melder meg inn hver gang han ikke får viljen sin på noe. Jeg har vært under den luppen så mange ganger at jeg holder på å spy av hele instansen. De lyver, de holder ikke avtaler og de demonstrerer så til de grader den makten de har. Jeg fikk til og med beskjed om at hvis jeg ikke ligger flat så har de makt til å  hente barnet fra hjemmet. Enda de ikke har en dritt å komme med, annet enn en hevngjerrig  far.

Jeg flyttet fra bygda der faren bodde, pga BV. De sendte saken over til neste bosted, med konklusjon omsorgssvikt på det sterkeste. ENDA DE IKKE HADDE MØTT BARNA (og lege- og skoleraportene var upåklagelige). De hadde ingen interesse av barna, det var bare meg de skulle ta, og til dags dato er jeg sikker på de hadde tatt dem hvis jeg ikke hadde flyttet. 

Et annet barn på skolen, gikk selv til barnevernet og ba om hjelp. Og HER snakker vi vold i hjemmet og omsorgssvikt til det fulle. Dette barnet fikk døren i trynet, ingen hjelp. Det virket for meg som at det ikke var noe interessant med denne da det ikke var noen foreldre i bilde å plage. Det barnet er forøvrig narkoman nå, og enda ikke myndig. 

Min erfaring med BV er at de ikke er der for barna, foreldre er skyldig inntil det motsatte er bevist og uansett kan man aldri motbevise falske anklager, for løgner er vanskelig å forsvare. Jeg har aldri blitt så nedpsyket noensinne, og det hjelper vel ikke akkurat foreldrerollen? Men jeg kom gjennom, fra barna blir 15 år har de rett på egen advokat og da er ikke BV så tøffe lenger. Desuten har jeg også levede beviser nå på at jeg umulig kan ha gjort en så dårlig jobb som faren har hevdet (som førøvrig bare har orket å ha samvær en helg i måneden), :). Men jeg kan aldri bli renvasket, jeg er glad i ungdomer og kunne godt ha åpnet dørene for å være forsterhjem, men jeg vil ikke kunne kvalifisere meg på grunn av de falske beskyldingene jeg har i papirene på BV. Selv om skolen har gitt gode referanser på absolutt alt i ti år, hjelper det ingenting, for BV har liksom bestemt noe annet. 

Jeg skriver i alle fall under på enhver kampanje om at BV er en nazi-instans i Norge!

 

Anonymkode: 15f83...12b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Og samme her forøvrig. Eksmannen min melder meg inn hver gang han ikke får viljen sin på noe. Jeg har vært under den luppen så mange ganger at jeg holder på å spy av hele instansen. De lyver, de holder ikke avtaler og de demonstrerer så til de grader den makten de har. Jeg fikk til og med beskjed om at hvis jeg ikke ligger flat så har de makt til å  hente barnet fra hjemmet. Enda de ikke har en dritt å komme med, annet enn en hevngjerrig  far.

Jeg flyttet fra bygda der faren bodde, pga BV. De sendte saken over til neste bosted, med konklusjon omsorgssvikt på det sterkeste. ENDA DE IKKE HADDE MØTT BARNA (og lege- og skoleraportene var upåklagelige). De hadde ingen interesse av barna, det var bare meg de skulle ta, og til dags dato er jeg sikker på de hadde tatt dem hvis jeg ikke hadde flyttet. 

Et annet barn på skolen, gikk selv til barnevernet og ba om hjelp. Og HER snakker vi vold i hjemmet og omsorgssvikt til det fulle. Dette barnet fikk døren i trynet, ingen hjelp. Det virket for meg som at det ikke var noe interessant med denne da det ikke var noen foreldre i bilde å plage. Det barnet er forøvrig narkoman nå, og enda ikke myndig. 

Min erfaring med BV er at de ikke er der for barna, foreldre er skyldig inntil det motsatte er bevist og uansett kan man aldri motbevise falske anklager, for løgner er vanskelig å forsvare. Jeg har aldri blitt så nedpsyket noensinne, og det hjelper vel ikke akkurat foreldrerollen? Men jeg kom gjennom, fra barna blir 15 år har de rett på egen advokat og da er ikke BV så tøffe lenger. Desuten har jeg også levede beviser nå på at jeg umulig kan ha gjort en så dårlig jobb som faren har hevdet (som førøvrig bare har orket å ha samvær en helg i måneden), :). Men jeg kan aldri bli renvasket, jeg er glad i ungdomer og kunne godt ha åpnet dørene for å være forsterhjem, men jeg vil ikke kunne kvalifisere meg på grunn av de falske beskyldingene jeg har i papirene på BV. Selv om skolen har gitt gode referanser på absolutt alt i ti år, hjelper det ingenting, for BV har liksom bestemt noe annet. 

Jeg skriver i alle fall under på enhver kampanje om at BV er en nazi-instans i Norge!

 

Anonymkode: 15f83...12b

Dette er jo bare din side av saken. Vanskelig for oss å dømme om exen din melder dersom du faktisk ikke gjør barna dine godt. Hadde ikke exen din hatt gode argumenter, så hadde vel heller BV rettet fokus over på han?

Anonymkode: 1536b...7b1

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke på at mange av de som blir fratatt barna av BV helt oppriktig ikke forstår hvorfor. En venninne av meg er overbevist om at hun er en supermor fordi hun hele tiden gjør det beste for ungene sine. Joda, hun er fullstendig overbeskyttende og gjør ALT for ungene sine (deriblant leksene deres,....), men hun ser ikke selv at det hun gjør er omsorgssvikt i den forstand at hun ikke gir barna rammer, lærer dem å bli selvstendige eller å ta ansvar for egne handlinger. Dessuten er det stadig bråk i familien der mor og far sloss og krangler så busta fyker og hun deler alt usensurert på FB. Hennes unger (4 stk) er alle av "verstingene" på skolen, de havner alltid bort i trøbbel, skader seg, har blitt tatt for tyveri, er direkte slemme mot andre barn (slår, mobber, stjeler skolesaker osv). Hver gang noen kritiserer ungene hennes går hun rett i forsvar og ser ikke at hennes unger er skyldige i noe som helst.
BV har vært inne i bildet flere ganger med veiledning og tiltak, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hun rakker ned på de barnevernsansatte fordi de ikke forstår hvordan man skal oppdra barn, at HENNES unger er helt spesielle og at hun selvsagt er verdens beste mor.
Jeg forstår veldig godt at BV er koblet på og jeg er litt redd for at hun kan finne på å flytte for å komme unna barnevernets klør (hennes ord) ganske snart.
DERSOM der her hadde blitt snakk om omsorgsovertakelse er jeg helt overbevist om at mor ville stått på barrikadene i alle anti-BV-fora og hylt ut om hvordan BV stjeler unger fra gode foreldre....

Anonymkode: c95da...cf6

[AnonymBruker]

Den 3.5.2016 at 9.04, AnonymBruker skrev:

Jeg forholder meg til det tidligere barnevernsbarn har fortalt. Og hvor lenge skal egentlig barnevernet bruke taushetsplikten som en unnskyldning? Hvis du tar deg en prat med advokater som har mye erfaring på feltet som ser begge sider av saken så kan de fortelle deg hvor mange feil barnevernet gjør. Folk som ikke har peiling sier, å nei slikt skjer ikke i Norge. Men det finnes flere grove brudd på menneskerettighetene innenfor våre landegrenser. 

Anonymkode: 656e0...e26

Alltid, de bryr seg nemlig om barnas personvern og hvordan dette kommer til å følge dem resten av livet i media imotsetning til de foreldrene som mishandler og mister retten på sine egne barn.

Mener du at problemet med barnevernet er at DU ikke får høre to saker? egoist!

Anonymkode: 590ff...994

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo bare din side av saken. Vanskelig for oss å dømme om exen din melder dersom du faktisk ikke gjør barna dine godt. Hadde ikke exen din hatt gode argumenter, så hadde vel heller BV rettet fokus over på han?

Anonymkode: 1536b...7b1

Nei hvorfor det? Jeg slang ikke dritt tilbake om han, så ting kom fra en side, og det hørte de på.  Hvis eksen min sa at det så ut som et helvete hjemme hos meg, så gjorde det det. Ingen kom hjem å sjekket. Hvis han sa jeg bare lå på sofaen og ikke gjorde en dritt, så gjorde jeg det da. til tross for at jeg har mange beviser på at jeg er over gjennomsnittlig aktiv og sporty. Hvis han sa at jeg ikke ga ungene god nok mat, så gjorde jeg ikke det da. Til tross for at jeg er ganske helsefrik og vi alle har fine kropper og er sunne og friske til tusen. Og en HAUG med andre sånne ting

JA, dette er min side av saken og min opplevelse. Og som sagt har jeg i dag levende beviser for det motsatte!!!

Anonymkode: 15f83...12b

[Viktualia]

Den 5/3/2016 at 9.04, AnonymBruker skrev:

Og hvor lenge skal egentlig barnevernet bruke taushetsplikten som en unnskyldning?

Anonymkode: 656e0...e26

Det er ikke en unnskyldning, det er en lovpålagt plikt. Det er faktisk straffbart å bryte taushetsplikten.