Hygge med barna

[Gjest far28]

Jeg har en sønn på 9 år. Sitter jeg i sofaen pleier han å komme og sette seg på fanget mitt eller ved siden av meg med bena sine over fanget mitt Syns dette er veldig koselig men gruer meg til den dagen han slutter med dette for gutter gjør vel det når de blir litt eldre? Når sluttet deres barn å kose med dere fordi det ble for flaut for dem? :veldigsur:

[Dina]

Jeg har to gutter på 7 og 10 år, og de vil fortsatt klemme meg og "kose", men kun hjemme, når ingen kompiser eller andre ser på...!

7 åringen kan godt sitte på fanget en gang i blant, men ikke 10 åringen...

[*Lene*]

Min 10-åring koser masse enda!

Selv om kompisene ser han!

Syns det er veldig koselig :-)

[Thomasine]

Ja, den tanken slår meg innimellom også... :-(

Gruer m eg til gutta mine er så store at det er flaut å kose, leie osv.... :oops:

Eldstemann sover enda hos oss- ganske ofte!

Han er snart 7 år, og når han sover ligger jeg ofte å bare nyter synes av ham og tenker med gru på den dagen han ikke trenger å sove i mamma og pappas seng lenger... :-( :rosasmil:

[Gjest Anonymous]

11-åringen min ville plutselig sove i mammas seng forrige kvelden, og det er lenge mellom hver gang dette skjer nå for tiden. Selvfølgelig fikk han lov til dette av mamma.

Tiden går så fort, men heldigvis vil de gjerne sitte tett inntil ennå, også han på 13, ingen av dem flytter seg bort når det blir trangt i sofaen.

[Angelica]

Kanskje de slutter når de kommer opp i tenårene? Jeg har en nevø på 12 år, og han er veldig glad i å få kos! :klem2:

[kkristin]

Så koselig! Siste gang jeg satt på fanget var jeg 5 år. Etter det har det vært ganske lunket....tragisk

[Prycilla]

Sønnen min på 16 år liker å kose ennå. Liker å bli klødd på ryggen og bli massert. Hver kveld sitter jeg på sengekanten og sier god-natt og klør han på ryggen mens vi småprater. Kjempekoselig

Broren min var sånn helt til han flyttet hjemmefra. Da var han vel ca 20 år.

[Gjest abbotoire]

Sønnen min på 16 år liker å kose ennå. Liker å bli klødd på ryggen og bli massert. Hver kveld sitter jeg på sengekanten og sier god-natt og klør han på ryggen mens vi småprater. Kjempekoselig  

Broren min var sånn helt til han flyttet hjemmefra. Da var han vel ca 20 år.

syns dette virker litt merkelig når barna er såpass gamle.....? :-?

[Gjest Anonymous]

syns dette virker litt merkelig når barna er såpass gamle.....? :-?

Hva mener du med det? Du er kanskje en "typisk" nordmann som er redd for litt nærhet? I vår familie er vi vant til å vise hverandre nærhet og kjærlighet. Kanskje derfor min sønn er så åpen og tillitsfull også? Og dette selvfølgelig innenfor sømmelighetens grenser, hvis det var det du mente!

[Prycilla]

Jeg som skrev det over!

[Gjest Starya]

Sønnen min (ti) sluttet heldigvis å sitte på fanget mitt for en god stund siden. Han er større en mora mi, for søren..

Men kosen er han så det monner. Ryggkløing, pjusking, og han kan fortsatt holde meg i hånden når vi er ute og går.

[Thomasine]

syns dette virker litt merkelig når barna er såpass gamle.....? :-?

Det er i grunnen litt trist at du synes dette er litt merkelig. Hjemme hos oss har det også vært mye nærhet - broren min koser og klemmer på våre foreldre minst like mye som det jeg gjør. Gubben min derimot kom fra et hjem hvor iallefall menn ikke skulle klemme for ofte. (...kanskje ved begravelser... :-? ) Han har blitt "mykere" med årene og nå kan han gi min far en klem, men ikke sin egen... :o

De som hadde slik nærhet som små ble av erfaring ( og da snakker jeg om de JEG kjenner..) flinkere med nærhet enn andre-men det ver jo ganske innlysende egentlig... :oops: :-)

[birgitte242]

syns dette virker litt merkelig når barna er såpass gamle.....? :-?

Nei, jeg synes ikke dette virker merkelig. Dette virker som et nært og godt forhold.

[kkristin]

syns dette virker litt merkelig når barna er såpass gamle.....? :-?

Nærhet mellom voksne seksualiseres i vårt samfunn. Heldige er de som har et så naturlig forhold til nærhet, og heldige er deres barn! Siden jeg var barn er den eneste form for fysisk kontakt jeg har hatt, vært med kjærester. Jeg kan ikke klemme et voksent menneske for jeg asosierer det med seksualitet. Det er helt trist, og jeg tror ikke jeg er alene om det.

[Gjest Anonymous]

Hjemme hos oss har det også alltid vært mye kosing på kinn..synes det er morsomt at min "tøffe lillebror" alltid skal ha kos på begge kinn, hans venner skulle bare visst..Selv koser jeg mine barn også, men de er ikke så store ennå. Men jeg koser aldri venner og bekjente.

[Gjest Anonymous]

Du er ikke alene om det!

Føler det på den samme måten, husker selv da jeg var liten, og gikk å fantaserte om en type som jeg kunne kose, klemme, kysse..

Tror jeg kommer til å føle det samme når jeg selv får barn, og de kommer i tenårene.

Vil ikke assosiere forelder og seksuallitet. Fordommer? Kanskje, men jeg kan ikke noe for det.

[kkristin]

Jeg er fast bestemt på å stanse den onde sirkelen i mn familie. Jeg skal gjøre alt jeg kan kan for å fortsette å ha et naturlig forhold til nærhet når det gjelder mine barn!