5åring får raseriutbrudd når han ikke får det som han vil. Hva gjør vi?

[AnonymBruker]

Noen som har vært oppi samme situasjon? Det er snakk om hyl og skrik, kasting av ting, han slår og sparker. Det er som at han blir fylt med demoner. Utbruddene varer i ca 15-30 min. Er redd han skader seg selv eller lillebror.

Anonymkode: 590a4...4fe

[stan]

Sett han inn i senga si, med klar beskjed om at han ikke får komme ut før han har roet seg. 

Når han er rolig, be han si unnskyld. Inndra goder ut dagen. 

Hold ut og vær konsekvens. Ikke bli sint, men vær streng. Han trenger noen som leder ham. 

Men det er tøft når man er midt oppi det. Var nettopp gjennom en runde her i huset. Pass på begge foreldrene støtter hverandre. Er dere uenige ikke vis uenigheten foran barnet. 

[fruBeist]

27 minutter siden, stan skrev:

Sett han inn i senga si, med klar beskjed om at han ikke får komme ut før han har roet seg.

Når han er rolig, be han si unnskyld. Inndra goder ut dagen. 

Hold ut og vær konsekvens. Ikke bli sint, men vær streng. Han trenger noen som leder ham. 

Men det er tøft når man er midt oppi det. Var nettopp gjennom en runde her i huset. Pass på begge foreldrene støtter hverandre. Er dere uenige ikke vis uenigheten foran barnet. 

Dette kan føre til at han forbinder senga si med straff, og etterhvert får aversjoner mot å legge seg om kveldene.

 

Barn føler det de føler, og skal få lov til å være sint de som alle andre. Gi han anerkjennelse for følelsene "jeg forstår at du ble sint nå" og heller gi han en mer akseptabel måte å være sint på. Trampe i gulvet i stede for å sparke eller slå, gå ut i gangen for å rope ferdig. Og snakk med han på skikkelig vis når han har roet seg.

[AnonymBruker]

Hold deg fast og ri stormen av  

Jeg har ei på samme alder som også utagerer under raserianfall. Ingenting virker egentlig. Det begynner å gli inn at hun kan slå senga i stedet for meg da.

Skjerm lillebror for skader, ta imot raseriet og hold deg rolig. Ikke snakk for mye før han roer seg, det trigger bare. Stå på ditt, ikke gi etter. Finn gjerne et alternativ når han har roet seg. Blir han rasende for at han ikke får male, tilby ham å lese bok. Men ikke før han har roet seg.

Snakk med ham i etterkant. Forstå at han blir sint og skuffet for at han ikke kunne få viljen sin. La ham vite at det er lov å bli både skuffet og sint. Vis ham gode måter å vise sinne. Trampe i gulvet, denge puta i senga mens han brøler 'jeg er så sint for at'. Be ham om å be om unnskyldning for vold. 

Det er sabla tøft mens det står på, men det gir seg nok  

Anonymkode: 9e400...631

[AnonymBruker]

Her har vi nulltoleranse for vold, alltid hatt. Men de få gangene det skjer så må han på rommet sitt og får først komme ut når han har roet seg. Da prater vi sammen om følelser og reaksjoner på det og diskuterer kort hvilket gode han skal klare seg med ut dagen. Han får komme med forslag, så velger vi. Det virker tydeligvis for det er svært sjeldent det skjer.

Anonymkode: c4fd9...f8a

[Wit]

Vi hadde ei som var på samme måte. Det å sende på rommet fungerte IKKE. Hun gikk ut igjen med en gang uansett hva vi sa. Jeg kunne ikke akkurat låse henne inne heller....

Så vi fant et rolig sted hun kunne sitte. Dette ble vi enige om sammen når hun var rolig. Faktisk fungerte det etter en liten stund. I starten ville hun ikke holde seg i ro der heller, men fordi vi sammen hadde blitt enige om det så roet hun seg der etter en liten stund.

Det viktigste å vite er kanskje at det går over :-) Selv om det ikke føles sånn når man står midt oppi det.

[AnonymBruker]

Det er lov å bli sint, jeg skjønner at du ble sint nå osv. men det er ikke lov å slå. Det er mantraet her, og det fungerer på vår. 

Ser han holder på å gi meg en rett høyre, men så tar han seg i det. 

Anonymkode: 89274...c0a

[Vera Vinge]

Min 4-åring blir fortsatt sånn i blant, selv om det var oftere før han fjernet mandlene. Nå som pollensesongen er godt i gang, syns jeg det har blitt oftere igjen (vi har bestilt legetime for å sjekke ut pollenallergi, ja). Hos han skjer dette nesten aldri når han er uthvilt, men typisk når han er trøtt eller sulten. Akkurat det gjør det sikkert lettere for oss å holde ut, siden vi da kan syns litt synd på ham. Selv om jeg også blir litt flau de få gangene det skjer foran andre, fordi han har blitt så stor. Og det er sikkert noen som syns vi diller med ham, som ikke kjefter på ham når det skjer. Men det har ingen effekt hos ham, hvertfall. Her er det å puste med magen, stå på mitt (hvis det er noe han vil ha, som jeg har sagt nei til f.eks.) og si at jeg skjønner at han er sint og at han kan få sitte på fanget mitt når han er klar. Dilemmaet nå syns jeg er hvor han skal få lov til å rope og skrike sånn. For det er jo lov å bli fortvila, men lillebroren blir jo redd, selv om han ikke slår, og det bråker. Men han nekter å gå et annet sted, og hvis jeg bærer ham, blir det jo nærmest som en kamp. Så jeg er usikker på hva vi skal gjøre med akkurat det, dvs. å klare i vise at det er lov å være sint, samtidig å få ham til å forstå at det forstyrrer andre. Men han roer seg alltid til slutt, og vil da gjerne sitte på fanget. Men det er viktig for meg å være konsekvent, altså, at han ikke skal lære at mamma ombestemmer seg bare han roper eller gråter. Og det godtar han greit til syvende og sist.

[Vera Vinge]

Men om han en sjelden gang slår oss, blir vi veldig strenge og han blir båret bort (men unngår å ta ham på rommet, vil ikke at han skal assosiere senga eller rommet med straff). Sier at det er lov å være sint, men ikke slå eller komme med trusler. Sistnevte har vi snakket en del om i det siste, fordi han flere ganger har sagt at han skal slå eller sparke oss hvis vi ikke gjør som han sier.