Kvinne med ADHD?

[AnonymBruker]

Hei! jeg er en ung kvinne, som har hatt et ganske krevende liv fra tidlig alder. 
Jeg kan huske en energifull barndom der jeg ble beskrevet som spinnvill og urolig. hyperaktiviteten min avtok da jeg var rundt om 15 års alderen. jeg slet veldig mye på skolen, og med teoretiske deler. 

Når hyperaktiviteten min avtok ble jeg mye mer søvnig, jeg sliter meg rett og slett ut gjennom en dag, med tankekjør, urolighet i kroppen,vil så mye mer enn jeg klarer, men jeg blir faktisk så sliten at jeg synes det er bedre å sove en dag bort enn å være våken.. jeg synes det er slitsomt å leve. 

Legen sendte meg på søvnsenter der jeg skulle utredes for søvnplager og ga meg et skriv om at jeg hadde bipolar type 2. 
Noe jeg ikke fikk til å stemme, jeg har nå gått på medisiner for dette i 3 mnd. lamictal heter de.
Disse medisinene har gjort at jeg sover enda mer, og har sjikkelig dårlig hukommelse.
Men jeg følger bedre med når folk snakker til meg og klarer å fokusere gjennom en hel samtale,noe jeg ikke klarte før. men alikevel har ikke disse medisinene gidd ønsket effekt. Jeg har ingen tro på at jeg har bipolar, ikke mine nermeste heller. 
Det skal visst nok være vanskelig å skille bipolar fra adhd fikk jeg beskjed om.  

Min mor spurte legen tidlig om jeg hadde adhd, men fikk svar at jeg bare var en aktiv unge, så jeg ble aldri sendt videre på utredning for dette. legen ble litt paff da jeg spurte om det kunne være adhd akkurat som det gikk opp et lys for h.n, dette har vert min fastlege siden jeg ble født. h.n svarte med at folk med adhd faktisk hadde lite energi og fikk medisiner slik at de kom opp på et normalt energinivå. så h.n skulle sende meg på utredning på adhd samtidig som søvnsenteret, denne ble da avslådd i og med at jeg skulle utredes for søvnplager. 

Jeg er ganske sikker på at jeg har adhd ettersom jeg har lest om de forskjellige typene, kjenner meg selv sånn igjen, føler jeg leser om meg selv. 

Nå lurer jeg på, er det noen voksne kvinner/menn her med adhd her som kan kjenne seg selv igjen i å være søvnig å sove mye?  evt noen som har oppdaget adhd i voksenalder som vil skrive litt om seg selv og dele erfaringer med utredning? 

Tusentakk på forhånd! 

Anonymkode: 727c0...50c

[Gjest Carrie_]

Hei! 

Jeg må først starte med å si at jeg enda ikke VET om jeg har ADD ( ADHD uten hyperaktivitet ), men venter på utredning. Har sammen med min psykiater kommet frem til at dette er noe jeg veldig sannsynlig kan ha. Jeg hadde aldri en gang tenkt tanken eller hørt om ADD, men jeg må si ett lys gikk opp for meg og brikkene falt på plass da jeg fikk høre om diagnosen. 

Jeg har fra jeg var liten alltid følt at jeg var annerledes. Jeg var et stille og beskjedent barn, på skolen drømte jeg meg vanligvis mange mil vekk under timene og fikk dårlige karakterer. Har alltid "falt ut" av samtaler fordi jeg drømmer meg bort og sliter med å holde meg til et samtale emne. Ble mobbet både på barne og ungdomsskolen pga jeg var så stille og "dum". 

Klarte ikke å fullføre videregående pga fremføringer, glemte alltid hva jeg skulle si og ble overveldet av angst og panikk. Da jeg var tenåring slet jeg i tillegg med spiseforstyrrelser, selvskading og angst. Så i voksen alder ( 20 år ) fikk jeg angst ( sosial, generalisert og panikk angst ). Angsten har gjort det vanskelig for meg på arbeidsmarkedet og vanskelig i kjærlighetslivet. Jeg vil ikke ha barn og skal sterilisere meg, fordi jeg ser selv at jeg ikke er i stand til å ta meg av noe barn.

Jeg kan sove mye og føle meg mye trøtt, så ja, det kjenner jeg meg så absolutt igjen i. Da jeg jobbet så ble jeg så sliten at det var vanlig at jeg sov 2 - 3 timer etter jobb. Ene venninna mi lo alltid så av det, at jeg var under 30 år og trengte så mye søvn.  Jeg føler konstant at jeg ikke er "helt til stede" og ikke er hundre prosent våken. Jeg sliter å få med meg ting og føle at jeg er til stede.  Det føles som om jeg går i en boble.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Carrie_ skrev:

Hei! 

Jeg må først starte med å si at jeg enda ikke VET om jeg har ADD ( ADHD uten hyperaktivitet ), men venter på utredning. Har sammen med min psykiater kommet frem til at dette er noe jeg veldig sannsynlig kan ha. Jeg hadde aldri en gang tenkt tanken eller hørt om ADD, men jeg må si ett lys gikk opp for meg og brikkene falt på plass da jeg fikk høre om diagnosen. 

Jeg har fra jeg var liten alltid følt at jeg var annerledes. Jeg var et stille og beskjedent barn, på skolen drømte jeg meg vanligvis mange mil vekk under timene og fikk dårlige karakterer. Har alltid "falt ut" av samtaler fordi jeg drømmer meg bort og sliter med å holde meg til et samtale emne. Ble mobbet både på barne og ungdomsskolen pga jeg var så stille og "dum". 

Klarte ikke å fullføre videregående pga fremføringer, glemte alltid hva jeg skulle si og ble overveldet av angst og panikk. Da jeg var tenåring slet jeg i tillegg med spiseforstyrrelser, selvskading og angst. Så i voksen alder ( 20 år ) fikk jeg angst ( sosial, generalisert og panikk angst ). Angsten har gjort det vanskelig for meg på arbeidsmarkedet og vanskelig i kjærlighetslivet. Jeg vil ikke ha barn og skal sterilisere meg, fordi jeg ser selv at jeg ikke er i stand til å ta meg av noe barn.

Jeg kan sove mye og føle meg mye trøtt, så ja, det kjenner jeg meg så absolutt igjen i. Da jeg jobbet så ble jeg så sliten at det var vanlig at jeg sov 2 - 3 timer etter jobb. Ene venninna mi lo alltid så av det, at jeg var under 30 år og trengte så mye søvn.  Jeg føler konstant at jeg ikke er "helt til stede" og ikke er hundre prosent våken. Jeg sliter å få med meg ting og føle at jeg er til stede.  Det føles som om jeg går i en boble.

Tusentakk for at du deler :-) Har lest om at det finnes 3 ulike typer adhd også, den ene er av den sjenerte typen som dagdrømmer som du forklarer, gjerne med en indre uro.

Jeg kjenner meg igjen når du sier å drømme seg vekk, å glemme hva man skal si midt i en setning, rett og slett avspore under en samtale.. Det kan jo godt være at medisinene kan hjelpe deg godt, har lest om voksne som får diagnosen som føler det rett og slett som om det skreller av et skall. 

Jeg tar også meg selv mange ganger i å avbryte andre mens de snakker, og føler meg veldig uhøfflig, hvis noen skal forklare meg hvordan jeg gjør noe så bare trør jeg til og prøver før de får forklart, hahah uff.. klarer ikke vente, klarer heller ikke sitte i ro, enten om jeg snur hodet heletiden, eller beveger beina eller fikler med hendene.. kjenner du deg igjen i dette? 

Men det med søvn er absolutt en plage, derfor blir det også veldig vanskelig å få barn på sikt.. fordi jeg sover så mye at jeg ikke kan ta vare på et, selv om jeg vil ha, vet heller ikke hvordan det er å få barn å gå på den type medisin.. men som sagt, det kan jo være at medisinen hjelper, og at vi kan føle oss mer tilstede :-) ønsker gjerne å ha noen å snakke med under utredning, hvis du vil kan vi jo dele erfaringer fremover om du også ønsker det:-) 

Anonymkode: 727c0...50c

[Gjest Carrie_]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusentakk for at du deler :-) Har lest om at det finnes 3 ulike typer adhd også, den ene er av den sjenerte typen som dagdrømmer som du forklarer, gjerne med en indre uro.

Jeg kjenner meg igjen når du sier å drømme seg vekk, å glemme hva man skal si midt i en setning, rett og slett avspore under en samtale.. Det kan jo godt være at medisinene kan hjelpe deg godt, har lest om voksne som får diagnosen som føler det rett og slett som om det skreller av et skall. 

Jeg tar også meg selv mange ganger i å avbryte andre mens de snakker, og føler meg veldig uhøfflig, hvis noen skal forklare meg hvordan jeg gjør noe så bare trør jeg til og prøver før de får forklart, hahah uff.. klarer ikke vente, klarer heller ikke sitte i ro, enten om jeg snur hodet heletiden, eller beveger beina eller fikler med hendene.. kjenner du deg igjen i dette? 

Men det med søvn er absolutt en plage, derfor blir det også veldig vanskelig å få barn på sikt.. fordi jeg sover så mye at jeg ikke kan ta vare på et, selv om jeg vil ha, vet heller ikke hvordan det er å få barn å gå på den type medisin.. men som sagt, det kan jo være at medisinen hjelper, og at vi kan føle oss mer tilstede :-) ønsker gjerne å ha noen å snakke med under utredning, hvis du vil kan vi jo dele erfaringer fremover om du også ønsker det:-) 

Anonymkode: 727c0...50c

Bare hyggelig! Syntes det er veldig greit å lese om andre i samme situasjon jeg også! 

Jeg avbryter folk stadig når de snakker! Jeg vet det er veldig uhøflig, men klarer rett og slett ikke å stoppe meg selv! Stadig fullfører jeg folks setninger. Merker spesielt hvor mye jeg gjør det under terapien jeg går i! 

Kanskje jeg er rar, men for meg vil det faktisk være en lettelse å få diagnosen. Da vil jeg føle at jeg kjenner meg selv mye bedre og få en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg alltid har følt meg så annerledes og slitt i så mange sammenhenger. Det vil også være fint å vite at jeg sleit så på skolen pga en diagnose og ikke bare pga jeg rett og slett er "dum". Har alltid hatt så lav selvtillit og følt meg lite smart. Ble jo mobbet for å være dum og det gjorde ikke selvbilde stort bedre. 

Når det gjelder barn så har jeg også tenkt på det angående søvn. Jeg tror jeg hadde fått meg en psykisk knekk hvis jeg ikke hadde fått den søvnen jeg trenger. Jeg føler meg jo søvnig hele tiden, til og med etter 8 timer søvn, så med våkenetter hadde jeg nok slitt mye. 

Det jeg vil ha ut av medisin er følelsen av å være til stede og ikke konstant være i en tåke! Så hvis jeg har ADD og begynner på medisiner, så håper jeg at det kan hjelpe meg med det. 

Hvordan har det vært med deg og skole? Har du tatt noen utdanning og jobber du? 

 

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen diagnose, og vet ikke om jeg vil ha det heller. Men fått høre at det er stor sannsynlighet for at jeg har det.

Som barn så var jeg ekstremt aktiv og trassig, sta som noe annet rart. Men jeg startet tidlig med fotball, og tok ikke lang tid før jeg spilte flere timer om dagen. Så veldig mye av den indre uroen forsvant der. Jeg har og alltid da det har skjedd noe, og jeg kjenner veldig godt på den indre uroen, så løper jeg, løper alt jeg har, for jeg må få det ut. Har alltid slitt med konsentrasjonen, for drømmer meg bort, og detter ut. Både i samtaler med venner, jobb og skole. Men jeg klarte meg bra på barne og ungdomskolen, for jeg var såpass smart, at jeg trengte ikke å jobbe for å gjøre det bra. Men på videregående, så sa det stopp. Da måtte jeg plutselig jobbe med fagene, følge med, konsentrere meg og gjøre lekser. Så det gikk ikke bra, og jeg droppet ut.

Jeg har i voksen alder tatt generell studiekompetanse, og tatt litt høyere utdannelse. Generell studiekompetanse gikk bra, da jeg tok det på privat skole, så det var skole hver eneste dag, og gjerne med fritimer midt på dagen, og da satt jo alle elevene jeg ble venner med, og gjorde skolearbeid. Så da ble jeg på en måte tvunget til å gjøre skolearbeid 7 timer om dagen, 5 dager i uken. Og da går det jo bra. Da klarer man alle eksamener. Men høyskole har gått mye dårligere. Ikke oppmøteplikt, siden jeg er voksen, ikke kommet inn i det sosiale, og mye selvstudier. Og jeg klarer ikke å lese bra på egenhånd. Leser en side, så må jeg gjøre noe annet, og sånn går det. Så bruker kanskje en dag på å lese 5 sider. Ene eksamen, var en hjemme eksamen, vi hadde 3 uker på. Første uken løftet jeg ikke en bok engang. Så hadde jeg skrevet ca 60% av eksamen, da var det bare 2 døgn igjen, og da ga jeg opp. Istedenfor å prøve. Og jeg vet jeg hadde klart det, hadde jeg prøvd. For de 60% jeg hadde skrevet var bra, for den delen av faget, hadde jeg hatt før. Men det var bare lettere å gi opp.

Jeg er og sånn som liker alt, og blir interessert i alt, men mister interessen veldig fort.

Jeg sover ikke mye, men jeg har 2 barn, så må opp med de på morgningen, og bruker tid på å sove, da alt bare spinner rundt i hodet. Bruker ofte melatonin for å få sove.

Det mest slitsomme er alt som spinner rundt i hodet, for det er virkelig helt utrolig hvor mye som får plass i hodet mitt på 5 minutter, og ikke minst hvor mye vilt. Og det er slitsomt. Og skjer det noe, så er det bare spinnvilt oppi der.

Anonymkode: fddb1...8ae

[Gjest Carrie_]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ingen diagnose, og vet ikke om jeg vil ha det heller. Men fått høre at det er stor sannsynlighet for at jeg har det.

Som barn så var jeg ekstremt aktiv og trassig, sta som noe annet rart. Men jeg startet tidlig med fotball, og tok ikke lang tid før jeg spilte flere timer om dagen. Så veldig mye av den indre uroen forsvant der. Jeg har og alltid da det har skjedd noe, og jeg kjenner veldig godt på den indre uroen, så løper jeg, løper alt jeg har, for jeg må få det ut. Har alltid slitt med konsentrasjonen, for drømmer meg bort, og detter ut. Både i samtaler med venner, jobb og skole. Men jeg klarte meg bra på barne og ungdomskolen, for jeg var såpass smart, at jeg trengte ikke å jobbe for å gjøre det bra. Men på videregående, så sa det stopp. Da måtte jeg plutselig jobbe med fagene, følge med, konsentrere meg og gjøre lekser. Så det gikk ikke bra, og jeg droppet ut.

Jeg har i voksen alder tatt generell studiekompetanse, og tatt litt høyere utdannelse. Generell studiekompetanse gikk bra, da jeg tok det på privat skole, så det var skole hver eneste dag, og gjerne med fritimer midt på dagen, og da satt jo alle elevene jeg ble venner med, og gjorde skolearbeid. Så da ble jeg på en måte tvunget til å gjøre skolearbeid 7 timer om dagen, 5 dager i uken. Og da går det jo bra. Da klarer man alle eksamener. Men høyskole har gått mye dårligere. Ikke oppmøteplikt, siden jeg er voksen, ikke kommet inn i det sosiale, og mye selvstudier. Og jeg klarer ikke å lese bra på egenhånd. Leser en side, så må jeg gjøre noe annet, og sånn går det. Så bruker kanskje en dag på å lese 5 sider. Ene eksamen, var en hjemme eksamen, vi hadde 3 uker på. Første uken løftet jeg ikke en bok engang. Så hadde jeg skrevet ca 60% av eksamen, da var det bare 2 døgn igjen, og da ga jeg opp. Istedenfor å prøve. Og jeg vet jeg hadde klart det, hadde jeg prøvd. For de 60% jeg hadde skrevet var bra, for den delen av faget, hadde jeg hatt før. Men det var bare lettere å gi opp.

Jeg er og sånn som liker alt, og blir interessert i alt, men mister interessen veldig fort.

Jeg sover ikke mye, men jeg har 2 barn, så må opp med de på morgningen, og bruker tid på å sove, da alt bare spinner rundt i hodet. Bruker ofte melatonin for å få sove.

Det mest slitsomme er alt som spinner rundt i hodet, for det er virkelig helt utrolig hvor mye som får plass i hodet mitt på 5 minutter, og ikke minst hvor mye vilt. Og det er slitsomt. Og skjer det noe, så er det bare spinnvilt oppi der.

Anonymkode: fddb1...8ae

Jeg har ikke gått på skole siden videregående ( er 28 år gammel ) og har ingen planer om å sette meg på skolebenken igjen. Har jo konsentrasjonsvansker, angst og en enorm skrekk for fremføringer. 

Tankene spinner også i hodet mitt hele tiden. Leser jeg i en bok så kan jeg lese flere sider uten å ha fått med meg hva jeg leste! Tankene forsvinner flere ganger når jeg leser en side, må alltid hente meg inn igjen og tenke "nå må du konsentrere deg". Det er selvfølgelig enklere sagt enn gjort. 

Hvorfor er du ikke sikker på om du vil ha diagnosen? For meg hadde det vært en lettelse og hadde nok fått et annet liv hvis medisiner kunne gjort meg mer tilstedeværende. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Carrie_ skrev:

Jeg har ikke gått på skole siden videregående ( er 28 år gammel ) og har ingen planer om å sette meg på skolebenken igjen. Har jo konsentrasjonsvansker, angst og en enorm skrekk for fremføringer. 

Tankene spinner også i hodet mitt hele tiden. Leser jeg i en bok så kan jeg lese flere sider uten å ha fått med meg hva jeg leste! Tankene forsvinner flere ganger når jeg leser en side, må alltid hente meg inn igjen og tenke "nå må du konsentrere deg". Det er selvfølgelig enklere sagt enn gjort. 

Hvorfor er du ikke sikker på om du vil ha diagnosen? For meg hadde det vært en lettelse og hadde nok fått et annet liv hvis medisiner kunne gjort meg mer tilstedeværende. 

Jeg er nå 38 år, så vet ikke om det er til noe hjelp å få diagnosen. Jeg har og flere fysiske sykdommer, som mest sannsynlig fører til at jeg på sikt vil bli ufør. Jeg mediterer og holder på med yoga, føler det hjelper. Det er verst da ting skjer, for det er da det blir veldig kaos i hodet. Da sliter jeg og med å meditere, for det blir for vanskelig å konsentrere seg. Men ellers i det daglige, føler jeg at jeg har lært meg å leve med det.

Anonymkode: fddb1...8ae

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! jeg er en ung kvinne, som har hatt et ganske krevende liv fra tidlig alder. 
Jeg kan huske en energifull barndom der jeg ble beskrevet som spinnvill og urolig. hyperaktiviteten min avtok da jeg var rundt om 15 års alderen. jeg slet veldig mye på skolen, og med teoretiske deler. 

Når hyperaktiviteten min avtok ble jeg mye mer søvnig, jeg sliter meg rett og slett ut gjennom en dag, med tankekjør, urolighet i kroppen,vil så mye mer enn jeg klarer, men jeg blir faktisk så sliten at jeg synes det er bedre å sove en dag bort enn å være våken.. jeg synes det er slitsomt å leve. 

Legen sendte meg på søvnsenter der jeg skulle utredes for søvnplager og ga meg et skriv om at jeg hadde bipolar type 2. 
Noe jeg ikke fikk til å stemme, jeg har nå gått på medisiner for dette i 3 mnd. lamictal heter de.
Disse medisinene har gjort at jeg sover enda mer, og har sjikkelig dårlig hukommelse.
Men jeg følger bedre med når folk snakker til meg og klarer å fokusere gjennom en hel samtale,noe jeg ikke klarte før. men alikevel har ikke disse medisinene gidd ønsket effekt. Jeg har ingen tro på at jeg har bipolar, ikke mine nermeste heller. 
Det skal visst nok være vanskelig å skille bipolar fra adhd fikk jeg beskjed om.  

Min mor spurte legen tidlig om jeg hadde adhd, men fikk svar at jeg bare var en aktiv unge, så jeg ble aldri sendt videre på utredning for dette. legen ble litt paff da jeg spurte om det kunne være adhd akkurat som det gikk opp et lys for h.n, dette har vert min fastlege siden jeg ble født. h.n svarte med at folk med adhd faktisk hadde lite energi og fikk medisiner slik at de kom opp på et normalt energinivå. så h.n skulle sende meg på utredning på adhd samtidig som søvnsenteret, denne ble da avslådd i og med at jeg skulle utredes for søvnplager. 

Jeg er ganske sikker på at jeg har adhd ettersom jeg har lest om de forskjellige typene, kjenner meg selv sånn igjen, føler jeg leser om meg selv. 

Nå lurer jeg på, er det noen voksne kvinner/menn her med adhd her som kan kjenne seg selv igjen i å være søvnig å sove mye?  evt noen som har oppdaget adhd i voksenalder som vil skrive litt om seg selv og dele erfaringer med utredning? 

Tusentakk på forhånd! 

Anonymkode: 727c0...50c

Voksen kvinne med adhd og medisinert siden 17 års alder. ADHD ligger i familien og kjenner flere med ADHD via ulike foreinger/grupper. Noen av det du skriver henger jeg med på.Det med energifull/hyper barndom,problemer med konsentrasjon osv. Noen som kan være veldig typisk ADHD. Men det at det forsvant når du var 15 og at du etter at du begynte med lamictal har lettere for å følge med i samtaler gjør at jeg tviler. Pluss det med mye søvn. For et av de veldige klasiske tegnene på ADHD er søvnproblemer. At uansett hvor sliten og utmattet man er så får man ikke sove.Enten fordi hele kroppen klør innvendig eller fordi hodet jobber på høygir,eller en kombinasjon. 

Og jeg stusser også litt over det lege din sier ang medisiner. Medisiner som gis for ADHD er jo for å få oss "ned" og ikke " opp" hvis du forstår hva jeg mener. Vi ligger jo over et normalt energinivå,ikke under.

Anonymkode: afc3d...411

[AnonymBruker]

Jeg har ADD, og ble diagnostisert etter 20-årsalder. Slet aldri med dysleksi eller lærevansker som liten - var derimot veldig smart og lærte raskt, og regner med at det er grunnen til at det aldri ble fattet noen mistanke før. Var ekstremt hyperaktiv som liten, urolig og pratsom i timene og ganske impulsiv. Da jeg ble tenåring roet jeg meg ned, var ikke lengre impulsiv og tenkte alltid før jeg gjorde eller sa ting. Følte meg alltid litt annerledes enn andre, men slet ikke sosialt. Var ikke rar på en negativ måte, bare annerledes.

I dag har jeg mye indre uro(i stedet for fysisk uro og hyperaktivitet), ekstremt ukonsentrert når det kom til å gjøre kjedelige ting og mye i min egen verden. Avbryter gjerne andre når de snakker(er veldig glad i å snakke  ), men kan også forsvinne helt i min egen verden om noen rundt meg snakker om et tema jeg finner dørgende kjedelig. Kjeder meg utrolig lett, og MÅ ha rutine eller noe å gå til(skole/jobb). Er veldig distré, og alltid ute i siste liten med alt. Føler alt veldig sterkt - det være seg positive eller negative følelser. Har vært mye trøtt, som du nevner, men tror det er fordi jeg ikke har fått ut energien min på passende måter. Alle blodprøver har alltid vært helt normale. 

Jeg har valgt å se positivt på diagnosen - de negative sidene jeg har listet opp, som er ganske typisk ADD, er stort sett det eneste negative med meg.  Finnes mennesker uten ADHD/ADD som har langt verre sider ved seg. Konsentrasjonen min har gjort ting mye vanskeligere for meg, men jeg er utrolig kreativ og jeg opplever å ha ideer og løsninger andre mennesker ikke ville hatt. Finner jeg noe jeg liker å holde på med, er det ingen som kan gjøre det bedre enn meg fordi jeg hyperfokuserer på det jeg liker. Altså kompenserer for det jeg ikke klarer å konsentrere meg om.

Medisin har dessverre ikke hjulpet meg konsentrasjonsmessig, og jeg vurderer å prøve ut andre medikamenter. Jeg trenger kun medisin for manglende konsentrasjon - ellers fungerer jeg veldig fint. 

Anonymkode: fda91...ce0

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ADD, og ble diagnostisert etter 20-årsalder. Slet aldri med dysleksi eller lærevansker som liten - var derimot veldig smart og lærte raskt, og regner med at det er grunnen til at det aldri ble fattet noen mistanke før. Var ekstremt hyperaktiv som liten, urolig og pratsom i timene og ganske impulsiv. Da jeg ble tenåring roet jeg meg ned, var ikke lengre impulsiv og tenkte alltid før jeg gjorde eller sa ting. Følte meg alltid litt annerledes enn andre, men slet ikke sosialt. Var ikke rar på en negativ måte, bare annerledes.

I dag har jeg mye indre uro(i stedet for fysisk uro og hyperaktivitet), ekstremt ukonsentrert når det kom til å gjøre kjedelige ting og mye i min egen verden. Avbryter gjerne andre når de snakker(er veldig glad i å snakke  ), men kan også forsvinne helt i min egen verden om noen rundt meg snakker om et tema jeg finner dørgende kjedelig. Kjeder meg utrolig lett, og MÅ ha rutine eller noe å gå til(skole/jobb). Er veldig distré, og alltid ute i siste liten med alt. Føler alt veldig sterkt - det være seg positive eller negative følelser. Har vært mye trøtt, som du nevner, men tror det er fordi jeg ikke har fått ut energien min på passende måter. Alle blodprøver har alltid vært helt normale. 

Jeg har valgt å se positivt på diagnosen - de negative sidene jeg har listet opp, som er ganske typisk ADD, er stort sett det eneste negative med meg.  Finnes mennesker uten ADHD/ADD som har langt verre sider ved seg. Konsentrasjonen min har gjort ting mye vanskeligere for meg, men jeg er utrolig kreativ og jeg opplever å ha ideer og løsninger andre mennesker ikke ville hatt. Finner jeg noe jeg liker å holde på med, er det ingen som kan gjøre det bedre enn meg fordi jeg hyperfokuserer på det jeg liker. Altså kompenserer for det jeg ikke klarer å konsentrere meg om.

Medisin har dessverre ikke hjulpet meg konsentrasjonsmessig, og jeg vurderer å prøve ut andre medikamenter. Jeg trenger kun medisin for manglende konsentrasjon - ellers fungerer jeg veldig fint. 

Anonymkode: fda91...ce0


Tusentakk for at du deler dette! :-) Jeg kjenner meg faktisk igjen i det meste du skriver her, hvis jeg får diagnosen så vil jeg også se på det positivt, jeg har aldri slitt med sosiale ting, og har alltid vert aktiv på det området, det som kan være mitt problem er at jeg sliter meg sånn ut med den indre uroen min og det tankekjøret som foregår, jeg beveger meg heletiden når jeg sitter i ro, jeg tror det er derfor jeg sover så mye.. for når jeg er sjikkelig våken er jeg aktiv

Konsentrasjonen svekkes når jeg leser,spesielt når det er mye på gang ellers i livet å tenke på,  kan lese samme side om og om igjen uten å forstå hva jeg har lest, kan godt kjenne meg igjen i det du sier å være kreativ, synes det er min beste side, og har derfor valgt et fysisk yrke

Jeg har lest litt rundt, og ser at foreksempel ritalin kan også hjelpe folk med narkolepsi ( som er en søvnsykdom der personen barra sovner plutselig uansett sted)  derfor lurer jeg på om dette kan gi meg en liten buffer på det området der jeg sliter meg ut..:-) 

Kjenner du deg også igjen i å spore ut av samtaler å glemmer hva du skal si ofte?  

 

Anonymkode: 727c0...50c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Voksen kvinne med adhd og medisinert siden 17 års alder. ADHD ligger i familien og kjenner flere med ADHD via ulike foreinger/grupper. Noen av det du skriver henger jeg med på.Det med energifull/hyper barndom,problemer med konsentrasjon osv. Noen som kan være veldig typisk ADHD. Men det at det forsvant når du var 15 og at du etter at du begynte med lamictal har lettere for å følge med i samtaler gjør at jeg tviler. Pluss det med mye søvn. For et av de veldige klasiske tegnene på ADHD er søvnproblemer. At uansett hvor sliten og utmattet man er så får man ikke sove.Enten fordi hele kroppen klør innvendig eller fordi hodet jobber på høygir,eller en kombinasjon. 

Og jeg stusser også litt over det lege din sier ang medisiner. Medisiner som gis for ADHD er jo for å få oss "ned" og ikke " opp" hvis du forstår hva jeg mener. Vi ligger jo over et normalt energinivå,ikke under.

Anonymkode: afc3d...411

Hei! tusentakk for svar! :-)  

Hyperaktiviteten avviklet seg etter jeg var rundt 15, men den indre uroen har fulgt meg så lenge jeg kan huske, men lurer på om det kan slite meg så mye ut at jeg sover mye? har lest på enkelte sider om adhd/add der folk kan sove både lite og mye, men fikk ikke så mye info ut av den siden.

Leste om den ene medisinen som heter ritalin som faktisk også kunne hjelpe folk som hadde narkolepsi? der detter jeg litt av lasset, for folk som har narkolepsi sovner jo plutselig, vil ikke da denne medisinen hjelpe de på den måten at de gjerne ikke sovner like ofte? kanskje gir dem mer energi? jeg vet ikke,men det er en tanke jeg ikke klarer å sette helt på plass.. selv om dette er noe helt fullstendig annet, så bet jeg meg et merke i det. Trodde da kanskje at den medisinen ga litt mer buffer og energi? 

kan jeg bare spørre hvor lang tid det tok for å få en ferdig utredning?

Tusentakk for at du deler din erfaring :-) 

 

Anonymkode: 727c0...50c

[AnonymBruker]

Den 1.5.2016 at 22.30, Carrie_ skrev:

Bare hyggelig! Syntes det er veldig greit å lese om andre i samme situasjon jeg også! 

Jeg avbryter folk stadig når de snakker! Jeg vet det er veldig uhøflig, men klarer rett og slett ikke å stoppe meg selv! Stadig fullfører jeg folks setninger. Merker spesielt hvor mye jeg gjør det under terapien jeg går i! 

Kanskje jeg er rar, men for meg vil det faktisk være en lettelse å få diagnosen. Da vil jeg føle at jeg kjenner meg selv mye bedre og få en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg alltid har følt meg så annerledes og slitt i så mange sammenhenger. Det vil også være fint å vite at jeg sleit så på skolen pga en diagnose og ikke bare pga jeg rett og slett er "dum". Har alltid hatt så lav selvtillit og følt meg lite smart. Ble jo mobbet for å være dum og det gjorde ikke selvbilde stort bedre. 

Når det gjelder barn så har jeg også tenkt på det angående søvn. Jeg tror jeg hadde fått meg en psykisk knekk hvis jeg ikke hadde fått den søvnen jeg trenger. Jeg føler meg jo søvnig hele tiden, til og med etter 8 timer søvn, så med våkenetter hadde jeg nok slitt mye. 

Det jeg vil ha ut av medisin er følelsen av å være til stede og ikke konstant være i en tåke! Så hvis jeg har ADD og begynner på medisiner, så håper jeg at det kan hjelpe meg med det. 

Hvordan har det vært med deg og skole? Har du tatt noen utdanning og jobber du? 


Fullfører folks setninger ja, den kjenner jeg meg veldig godt igjen i! jeg gjetter også hva folk skal til å si, noe som er veldig plagsomt for både meg og andre også.. hahah uff jaja.. 
ja, det tror jeg det hadde vert for meg også, jeg gleder meg rett og slett, vil ha hjelp! er aldri forsent :-) 
Det er det jeg også tenker! håper at det ordner seg for oss, søvnen som plager meg mest ihvertfall, og det som du beskriver med å gå i tåke.. ellers føler jeg at jeg greier meg ganske fint :-) 

Jeg har fullført skolen,tatt et fagbrev og er på vei til å ta to fagbrev til om noen år, med forskjellige yrkesretninger, så jeg har vert litt her og der :-) Er i full jobb, og fungerer veldig bra på jobb 

Det var ungdomskolen som var vanskeligest for min del, med teori.. :-) 

Hva med deg, er du i jobb eller skole akkurat nå? 

 

Anonymkode: 727c0...50c

[Gjest Carrie_]

Jeg er ikke i jobb nå, er sykmeldt etter at jeg ikke lenger maktet jobben min og skal nå over på arbeidsavklaringspenger. Jeg sliter veldig med hva slags jobb jeg føler jeg kan takle med tanke på angsten min og det er et stort problem idag siden det ikke akkurat er mange jobber og man kan ikke være kresen. I tillegg har jeg ikke utdanning, så det er ikke lett. Vil ikke si jeg ser lyst på fremtiden med tanke på jobb.. Føler meg som en unge noen ganger, fanget i en voksen kropp. Føler ikke at jeg klarer å ta hånd om meg selv slik en voksen skal kunne gjøre.