Skal jeg fortelle han det??

[Gjest Flowergirl]

Hei,

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 4 år og vi pleier å dele alt med hverandre. Jeg elsker kjæresten min over alt og han er utrolig god mot meg. Det eneste jeg har å utsette på han er at han noen ganger ( spesielt når han er stresset og sliten) lar det gå utover meg ved at han bir fortere sinna på meg ( trenger ikke å ha gjort noe som helst) og at han snakker snerpete til meg. Dette har familien min oppfattet da han har vært litt sånn når han har vært på besøk. For et år siden tok foreldrene mine det opp med meg og sa at de ikke likte at han var slik mot meg. Jeg sa som det var til dem at det ikke var så veldig ofte og at det er det eneste jeg ikke liker ved han. Jeg fortalte ikke kjæresten min om denne samtalen da jeg følte at det ikke ville gjøre noe godt om jeg fortalte det.

For et par uker siden hadde vi en voldsom krangel etter at jeg hadde sagt til han at jeg ikke likte måten han snakket til meg på . Dette har vi snakket om mange ganger før også og han har lovet å skjerpe seg. Han har bedret seg mye, men jeg følte altså for å ta det opp enda en gang. Midt under krangelen glipper det fra meg at "til og med foreldrene har lagt merke til at du snakker stygt til meg". Dette tok han selvfølgelig veldig ille og følte at han aldri kunne komme hjem til meg mer og han følte seg sveket av meg fordi jeg hadde snakket med dem om dette. Han følte seg såpass sveket at han vurderte å slå opp med meg, noe som kom som et sjokk for meg! Vi er fortsatt sammen og han har fått dette litt på avstand nå.

Saken nå er at han i ettertid når vi har snakket om dette sier at han ikke liker at jeg snakker om han med andre. Jeg har aldri vært av den veldig betroende typen og forteller aldri noe privat til verken venner eller familie. Kun den ene gangen. Han sier at hvis det kommer fram flere ting som jeg har snakket om han bak hans rygg så slår han opp med meg.

Syns dere at han overdriver dette litt?

En annen side ved denne saken er at jeg for en stund siden snakket med moren min negative ting om foreldrene hans. Han vet at jeg syns de noen ganger er vanskelige å ha med å gjøre og syns at det er greit at jeg sier det til han. Vi hadde i den perioden vært veldig mye sammen med dem og jeg bare måtte få litt av hvert av systemet så jeg fortalte det til mamma. Det jeg nå lurer på er om jeg bør fortelle han om dette. For hvis han får greie på at jeg også har snakket ille om foreldrene hans så betyr vel det slutten.

Jeg har litt vanskelig for å tro at han virkelig kommer til å slå opp med meg hvis han får vite det, blir nok sinna og så roer det seg. Vi har det tross alt veldig veldig bra sammen ellers. Jeg vet at han også verdsetter det vi har sammen.

Et annet spm jeg også har er om han egentlig burde tålere mere "snakking" fra min side. Jeg mener det er vel egentlig ganske vanlig at jenter snakker om ting som plager en i et forhold med enten ei god venninne eller mamma?? Mange venninner betror seg til meg om både det ene og andre og jeg føler ikke at det er noe galt i det. Men samtidig tenker jeg altså nå at hadde jeg sagt lignende ting tilbake til dem så hadde forholdet mitt vært over. For eksempel så betrodde ei venninne igår ting om kjæresten sin og da jeg fortalte det til han ( han kjenner bare henne så derfor følte jeg at det var greit å si det) så sa han at hadde jeg sagt dette så hadde han slått opp.

Overdriver han det hele litt syns dere?

Takknemlig for et svar.

[Gjest Eva]

Mitt umiddelbare råd! Slå opp med han snarest. Dette er ikke en gutt det er verdt å samle på.

Han tåler ikke kritikk, hvordan skal du kunne fortelle ham noe som helst uten at han tar det ille opp?

Nei, vær klar over at det finnes mange andre der ute!

Lykke til!

[Jewel]

Hei...!

Jeg synes virkelig ikke at du skal slå opp med han hvis dette er det eneste som er negativt i forholdet deres! Man kan jo ikke bare slå av en bryter med følelser og gå videre....

Men,DU fortjener helt klart ikke slik oppførsel fra hans side, og jeg synes virkelig at du skal la han forstå det!!!!

Kom han heller litt i forkjøpet og la han smake sin egen medisin....

Fortell han at du ikke tolerer måten han er på noen ganger, og si at hvis det fortsetter slik så orker du ikke mer!! Det er kun snakk om å få respekt, og han vil også da merke at du ikke får noe behov for å betro deg til andre (f.eks familie) så lenge han ikke er snerpete og sier at han skal slå opp i ny og ne!!!!

Så alt er egentlig opp til han kan du si.... Hvis han vil ha det bra med deg og fortsette, så må han snu litt på tonen og ikke være så barnslig!!!!!!!!!

Man vet ikke hva man har før man mister det.........

LYKKE TIL :D

[Babyface]

Jeg gidder ikke å blande meg inn i om du skal slå opp eller ikke, men noe jeg synes er en uting er å diskutere negative ting i forholdet mellom dere med utenforstående, som egentlig ikke har noe med det. (Selvsagt gjelder ikke dette ekstreme ting, som f eks at man er sammen med en psykopat og trenger støtte for å komme ut av forholdet.) Jeg synes i hvert fall ikke mammaer er de rette å diskutere samlivsproblemer med. Dersom dere har problemer med noe, er det bare dere to som kan løse dette sammen.

[Gjest Anonymous]

Man trenger å få ut litt frustrasjon en gang i blant!

Hvem man benytter som lufteventil, må jo være opp til hver enkelt, alt ettersom hvem man føler man kan være fortrolig med.

Noen bruker venninner andre foreldrene, eller du kan gjøre som Vinga, og legge ut det meste av privatlivet her på Kvinneguiden

Uansett, det er kanskje ikke lurt å fortelle kjæresten din det hver gang?

Men problemet deres bør du jobbe videre med, enig med Jewel!

[Gjest dElFi]

Hei

Har ikke tenkt til å si så mye om du skal slå opp eller gjøre noe annet. Men i en opphetet diskusjon, når man får høre at den andre part går rundt og slenger litt med leppa, til andre. Er det vel ikke så merkelig at han sier at han vil gjøre det slutt??? Aldri noe koselig å høre at man har negative sider....

De to første innlegene er litt typisk jenter å gjøre. Kjøre på med psykisk utmanøvreringer. Kom han i forkjøpet!! Dette er typisk en dårlig ting å gjøre, fører ingen gode ting med seg. Bedre å komme i prat med han neste gang det skjer og prøve heller med en litt konstruktiv prat, enn å bare prøve å komme først med enn sårende komentar!

Lykke til.....

--¨¨dElFi _ _--

Bedre å bygge, enn å rive.......

[Jewel]

Det jeg mente misforstod du nok.....

Jeg mente ikke at hun skal være førstemann ute med å såre, men sette seg selv i respekt.... Og si at hun ikke orker å fortsette slik!!!! Sette hardt mot hardt...

Som du sikkert leste av innlegget så har hun pratet med han om dette før,og da det ikke hjelper så må man vise det litt sterkere neste gang!!

For hadde hun kunnet snakket med han uten at han taklet det så dårlig som han gjør, så ville hun ikke gått til andre og betrodd seg!!! Enkelt og greit...

[Gjest Verdande]

Jeg mente ikke at hun skal være førstemann ute med å såre, men sette seg selv i respekt.... Og si at hun ikke orker å fortsette slik!!!! Sette hardt mot hardt...

Det er selvsagt en løsning dersom dette sliter såpass på Flowergirl at hun vet at om det ikke endrer seg ønsker hun ikke fortsette forholdet.

Det er ikke det inntrykket jeg får når jeg leser innlegget hennes, hun sier selv at det eneste negative i forholdet er måten han snakker til henne noen ganger. For meg virker det som om dette i seg selv ikke er noe hun ønsker å gå fra ham for, selv dersom han ikke endrer seg. Å komme med et ultimatum da er fullstendig meningsløst ettersom hun ikke har til hensikt å gjennomføre det.

Still aldrialdrialdri et ultimatum du ikke er forberedt på å fullføre. Har du gjort det en gang, mister et nytt ultimatum enhver effekt -- vedkommende vet jo at det ikke skjer noe likevel.

For hadde hun kunnet snakket med han uten at han taklet det så dårlig som han gjør, så ville hun ikke gått til andre og betrodd seg!!! Enkelt og greit...

Så enkelt er det bare ikke. Folk er forskjellige, og hvor mye man føler for å betro om forholdet til andre har sjelden noe med hvilken respons man får hos partneren å gjøre. Jeg er enig med Babyface -- det er en uting å diskutere negative trekk med forholdet med utenforstående, og jeg ville ikke gjort det.

På samme måte synes jeg det er fullstendig forkastelig å true med at om du gjør det en gang til er det slutt eller hvis du hadde gjort det ville jeg gått fra deg. Å snakke om egne grenser i forbindelse med tenkte (o.l.) situasjoner er selvsagt ok, men å tukte partneren med trusselen om å gå er noe av det mest dustete jeg vet om.

[Gjest Janna]

Ja, legg ut hele privatlivet, som jeg gjør... Da får du ivertfall mye underholdende å lese!!

(ingen vet hvem jeg er...)

[Gjest eminel]

Hvis han ikke klarer å styre sinnet sitt og blir så rasende at han holder på å dra til deg når du prøver å snakke om det, så bør du slå opp!!

[Gjest Anonymous]

La han lide litt , hvis ikke han lider er han ikke glad i deg. Neste gang han er slik, bli borte. La han trygle en stund.

Dersom han er slik igjen etter en kort stund, gå fra han. Hvis han holder seg, vet du at han kan kontrollere seg og da er det snakk om respekt.

Kort og hart, men sant.

Vil han så kan han!

[Gjest diandre]

Er det ikke litt lite modent å drive på og true med å slå opp hver gang du har gjort noe han ikke liker? En ting er å si at dette liker jeg ikke, men å være i et forhold hvor det stadig blir truet med slike ting, må jo være veldig stressende. Kan jeg spørre om hvor gammel kjæresten din er?

[Jewel]

Tror ikke hun kommer til å true med å slå opp hver gang det er noe galt....

Men, det er vel greit å kunne si sin mening, og si at dette ikke fungerer i lengden at han oppfører seg slik!!!

Når man har vært sammen så lenge så burde det gå ann å kunne være seg selv og si det man mener ute å måtte være så utrolig varsom!!!

Men, ingen her inne har det korrekte svaret for deg og din situasjon!! Det må du finne selv, men det er alltid godt å høre andres synspunkt....

For det er jo ikke lett å gi svaret på hvordan man skal løse en knute i et forhold sånn helt uten å vite hvem dere er, og hvordan dere er som personer og fungerer sammen..... Men, noen råd og vink er alltid godt å ha med seg på veien!!!! :D

GOD HELG :blunke:

[Gjest Duchess]

Jeg synes ikke det høres ut som om du har gjort noe galt.

Selvfølgelig skal man ikke diskutere forholdet med alle og enhver, men enkelte ting og enkelte frustrasjoner kan det være greit å få andres syn på.

jeg synes ikke han burde føle seg sveket av at du og foreldrene dine har snakket om hans snerpete måte å snakke til deg på, det er dine foreldres observasjon, og de må da få lov til å ta dette opp med datteren sin, uten at du skal løpe til han og fortelle det.

men det er også slik at man bør ikke diskutere alle problemer man har innad i et forhold, det er ikke så lett for utenforstående å få et reellt bilde av saken, og det kan fort bli "h*n er ikke bra for deg, du fortjener noe bedre"

Pass derfor også på å fortelle om hans positive sider, ikke bare de negative

[Gjest Verdande]

Men, det er vel greit å kunne si sin mening, og si at dette ikke fungerer i lengden at han oppfører seg slik!!!

Selvsagt, men det er en stor forskjell på å si dette fungerer ikke, hvordan skal vi løse det? og slik som kjæresten til Flowergirl holder på med å true å gå for både det ene og det andre. Jeg ser at enkelte i denne tråden til og med råder henne til å bli like umoden, og det vil iallfall ikke løse noe som helst.

Når man har vært sammen så lenge så burde det gå ann å kunne være seg selv og si det man mener ute å måtte være så utrolig varsom!!!

Jeg snakker ikke om varsomhet, men om respekt. Respekt for både seg selv, for den andre parten og for forholdet. Det går fint an å si meningen sin uten å komme med tomme trusler og innholdsløse ultimatumer.

Selvsagt bør man ha frihet til å være seg selv i et forhold, men det er ingen blankofullmakt til å oppføre seg dårlig.

[Gjest Verdande]

La han lide litt , hvis ikke han lider er han ikke glad i deg. Neste gang han er slik, bli borte. La han trygle en stund.  

Dersom han er slik igjen etter en kort stund, gå fra han. Hvis han holder seg, vet du at han kan kontrollere seg og da er det snakk om respekt.

Kort og hart, men sant. Vil han så kan han!

Det er mulig ironidetektoren min er altfor rusten, men om dette er alvorlig ment ... jesus.

*matt*

[Piano Man]

Jeg er en mann som er litt i samme situasjon. Jeg er typen som ser rødt og hisser meg veldig opp og da har det noe å si om noen er tilstede. Min forlovedes foreldre reagerer på dette og jeg og svigerfar har tilogmed hatt en kjempekrangel pga dette. Det er faktisk en vanskelig sak med flere sider. Det er ikke godtatt å skjelle ut kjæresten sin, det syns egentlig ikke jeg heller, men i denne saken er det formildende elementer.

Jeg er snarsint, men det går over på null komma niks. Er da like blid igjen og er da ferdig med saken. Hennes familie er litt mere typen som går rundt og gnager på sånne ting. Faren til min forlovede krangler med sin egen bror og har gjort det i flere år.(samme saken også). De er ikke vant til at man sier ifra foran andre, men hjemme hos min familie så er det mer vanlig.

Hennes søster var en uke hos oss og syns det var motsatt av hva foreldrene oppfattet. Hun mener at dama mi er "bitchete" mot meg!!

Jeg og min forlovede er enige om at vi etterstreber å snakke fint til hverandre men er enige om at ingen av oss behandler den andre dårlig. Foreldre vil uansett være beskyttende mot sitt barn og er sjelden objektive.

Å true med å gjøre det slutt er dramatisk! Det har aldri vi gjort.

Vi skal gifte oss 10 august og svigers stiller opp kjempemye!!!!