Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er og samboer har vært sammen i et år nå, vi er 31 og 37 år og lever veldig forskjellige liv yrkesmessig og tidsmessig, noe som gjør at vi ser hverandre lite i perioder. Jeg kjenner at jeg til tider sliter veldig med dette og finner det vanskelig å takle spesielt når han ikke er så meddelsom med "elsker deg" i ord og handling. Jeg er nok en mer varmblodig person mens han er mer kjølig. Det betyr ikke nødvendigvis at en av oss elsker mer enn den andre, men det føles sånn.

Vi har hatt denne samtalen oppe og den endte i en krangel..han tar ikke ting til seg, og kritiserer meg istedenfor å rose meg, noe jeg føler jeg fortjener i forhold til at jeg er ganske fleksibel og romslig i perioder der han reiser mye.

Vi ble sittende og diskutere igår og da sier han at han vil at jeg skal reise og oppleve ting sånn som han gjør...det føles så stusselig og tomt ut at han ikke tenker mer "oss". Og at det ikke ville gjort han noe om jeg dro og besøkte eksen min, osv. "Det ligger ikke i meg å være sjalu"..sier han. Det er jo vel og bra, hvem vil vel ha en eiesyk kjæreste..? Men samtidig blir det så kjærlighetsløst...litt "eiendomsmarkering" hadde vært så godt, en liten gnist i blikket som sier "du er min"..

Tror mange ganger at jeg befinner meg i et forhold der jeg elsker, vil og gjør mer for oss enn det han gjør - og det føles så vondt..bør man gå når man befinner seg i en sånn situasjon? Jeg har det bare så mye vondt og usikkert og det plager meg.. :roll:

Videoannonse
Annonse
Gjest Bhsiltsk
Skrevet

Jeg tror du må gjøre deg opp en mening om det er slik du vil leve resten av livet ditt. Jeg har selv vært i et slikt forhold, og det endte med skilsmisse for meg. Jeg gikk fullstendig tom for alt som het følelser, og det tok lang tid å bygge meg opp igjen.

Det forholdet jeg er i nå, er stikk motsatt. Du skriver at du kunne kanskje ønske litt mer sjalusi fra ham, men dersom du hadde fått stilt dine behov for nærhet, og fått bekreftelser fra ham på andre måter, hadde du ikke trengt sjalusien.

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg ikke kunne vært i et sånt forhold en gang til. Man visner vekk, liksom, og går i konstant tvil om man betyr noe for den andre.

Leyla

Skrevet

Jeg tror noen menn bare er slik. Min eks var slik og det var en av grunnene til at jeg forlot ham. Jeg hadde mange ganger tatt opp at jeg ønsket mer nærhet, kos osv. uten at han skjønte alvoret.

Kanskje du rett og slett må ta et valg, er det slik du ønsker livet ditt? Eller skal du finne en som er mer lik deg selv?

Skrevet

Og noen menn er slik fordi de beskytter seg selv til de vet at denne kvinnen blir det noe med. Så kommer slike ting mer etter hvert.

Hvordan har fortiden hans vært, har han brent seg?

Skrevet

.menn og kvinner kommuniserer veldig forskjellig. jeg tror menn har like mye følelser, de bare ikke uttrykker dem så godt verbalt som oss.

enten kan du leve slik du gjør, og justerer dine forventninger ned noe, hvis du finner deg selv ulykkelig bør du tenke over om du vil leve på den måten.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...