Er det ikke irriterende når folk du er med

[AnonymBruker]

snakker lenge i telefonen med noen andre? Sånn typ over 20 min, og det bare er dere to sammen. Man føler seg så uviktig og uinteressant ovenfor den andre. Er det bare meg?

Anonymkode: fea0d...7b8

[Sirah]

Jo det er irriterende og ganske frekt. Dersom det er en "viktig" samtale så syntes jeg at det er ok, men om det bare er "pjatt" så er det unødvendig.

[TheGirlWhoWaited]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

snakker lenge i telefonen med noen andre? Sånn typ over 20 min, og det bare er dere to sammen. Man føler seg så uviktig og uinteressant ovenfor den andre. Er det bare meg?

Anonymkode: fea0d...7b8

Jo, det er både irriterende og svært uhøflig. Avhengig av hvem som ringer, lar jeg enten telefonen ringe ut uten å ta den, eller jeg tar den kjapt og gir beskjed om at jeg ikke kan snakke akkurat da...

[AnonymBruker]

Kommer selvsagt an på hva det gjelder, men utover det er det ganske frekt. Men så er man jo også avhengig av personen på andre enden; noen skjønner bare ikke "sorry, jeg kan ikke prate nå, jeg har besøk," og likevel bare prater og prater og prater:P

Anonymkode: c943c...3ba

[Poppie]

Jeg synes det er ekstremt uhøflig, har selv sittet og ventet i 45 minutter med ei som plapret med moren sin (de snakket sammen hver eneste dag). Jeg kjente henne ikke godt nok til å si ifra, men med nære venner prøver jeg ofte å:

1) Etter fem minutter-ish få øyekontakt med dem og se om de gir inntrykk av at de skjønner at de burde legge på eller at de ved grimaser eller andre uttrykk viser at de må snakke/prøver å avrunde.

2) Funker ikke dette går jeg en tur på do eller gjør noe annet i noen minutter.

3) Snakker de fremdeles om alt og ingenting får jeg øyekontakt igjen og gir klart uttrykk for at jeg synes det er upassende.

4) Har det gått mer enn 10 minutter og ingen av de tingene fungerer avbryter jeg faktisk og spør "kan du si hvor lenge du har tenkt å prate, så jeg kan finne på noe annet?"

5) Funker ikke det så drar jeg. Om jeg er på overnattingsbesøk går jeg på badet, pusser tenna og skifter til pysj. Tar vedkommende ikke hintet da så går jeg og legger meg.

6) Har personen fremdeles ikke skjønt greia så er det oppvasktid. Jeg gidder ikke prioritere mennesker som ikke prioriterer meg.

[Poppie]

Jeg må legge til at dette også gjelder de som sitter på telefonen sin når vi er sammen. Jeg blir så irritert over folk som skal sjekke instagram/facebook/snapchat når vi faktisk har en samtale.

[satan]

Det er både irriterende og frekt. Har ingen venner som snakker lenge i telefonen når jeg er der, for å si det sånn.  
Det er udannet og smakløst, og jeg har rett og slett ikke tålmodighet med slike mennesker.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Poppie skrev:

Jeg synes det er ekstremt uhøflig, har selv sittet og ventet i 45 minutter med ei som plapret med moren sin (de snakket sammen hver eneste dag). Jeg kjente henne ikke godt nok til å si ifra, men med nære venner prøver jeg ofte å:

1) Etter fem minutter-ish få øyekontakt med dem og se om de gir inntrykk av at de skjønner at de burde legge på eller at de ved grimaser eller andre uttrykk viser at de må snakke/prøver å avrunde.

2) Funker ikke dette går jeg en tur på do eller gjør noe annet i noen minutter.

3) Snakker de fremdeles om alt og ingenting får jeg øyekontakt igjen og gir klart uttrykk for at jeg synes det er upassende.

4) Har det gått mer enn 10 minutter og ingen av de tingene fungerer avbryter jeg faktisk og spør "kan du si hvor lenge du har tenkt å prate, så jeg kan finne på noe annet?"

5) Funker ikke det så drar jeg. Om jeg er på overnattingsbesøk går jeg på badet, pusser tenna og skifter til pysj. Tar vedkommende ikke hintet da så går jeg og legger meg.

6) Har personen fremdeles ikke skjønt greia så er det oppvasktid. Jeg gidder ikke prioritere mennesker som ikke prioriterer meg.

Denne hendelselsrekken beskriver akkurat slik jeg føler det, men det er ikke alltid jeg tør å si i fra. Det har for så vidt bare skjedd med meg to ganger, men har bare sagt i fra én gang. Da var samtalen attpåtil på over 1 time, og det var venninnen min som snakket med en hun holdt på med. Han hadde noia for at han ikke likte hun og hun prøvde å roe han ned ved å gjenta de samme strofene om igjen. Til slutt ble jeg lei og gikk litt for meg selv, men når det ikke er så mye annet å finne på rundt én er det lett å føle seg malplassert. Følte meg skikkelig nedprioritert etterpå, og ble litt småsur. 

Den andre gangen var samtalen litt kortere, og da sa jeg ingenting fordi jeg bare ikke orker dårlig stemning lenger. Det har dessverre blitt til at jeg heller unngår en konflikt enn å blåse opp ting, i frykt for at vennskapet skal få seg en knekk. Tenker at det er bedre å stråle ut positiv energi og heller overse ting som plager én, for i mitt hode overlever vennskapet lenger enn hvis det stadig skal være småkonflikter. Er usikker på om dette er den gode måten å gjøre ting på, men har ikke allverdens med venner, og når jeg allerede har prøvd å si ifra og opplevd at det ikke ble så god stemning etterpå, vil jeg heller holde vennskap på et litt mer overfladisk nivå.

Nå gjorde jeg en liten greie til et problem i hodet mitt, men hadde liksom ingen andre å snakke med dette om, så da ble det her i stedet 

Anonymkode: fea0d...7b8

[AnonymBruker]

Er det noen som faktisk gjør dette? Det høres fryktelig uhøflig ut. Jeg hadde ikke likt det. Jeg kan dels forstå det dersom det er en veldig viktig samtale, men selv da synes jeg 20 minutter høres ganske lenge ut. Da kan vi heller lage nye planer. En telefonsamtale med pjatt er da ikke noe man har når man tilbringer tid med andre mennesker. 

Anonymkode: 0ca5a...f25

[AnonymBruker]

Hvis det er et engangstilfelle og veldig viktig (f.eks skvære opp krangel med kjæresten, snakke med mor om graviditet, snakke med potensiell ny sjef på jobb eller lignende) kan jeg tilgi og forstå det. Men om det bare er skravling med noen andre venner er det utrolig frekt, spesielt hvis det pleier å gjenta seg!

Anonymkode: 56134...e02

[AnonymBruker]

Veldig irriterende og direkte frekt (med mindre det faktisk er en viktig samtale da). Og jeg holder på å bli litt halvgæren av at bestevenninnen min tekster 24/7, det er liksom sånn at hun blir utålmodig hvis kjæresten hennes ikke har svart henne innen en halvtime.. mens jeg kan fint legge bort mobilen min i minst 2 timer så lenge jeg vet at jeg skal være sosial. 

Anonymkode: e4351...88d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som faktisk gjør dette? Det høres fryktelig uhøflig ut. Jeg hadde ikke likt det. Jeg kan dels forstå det dersom det er en veldig viktig samtale, men selv da synes jeg 20 minutter høres ganske lenge ut. Da kan vi heller lage nye planer. En telefonsamtale med pjatt er da ikke noe man har når man tilbringer tid med andre mennesker. 

Anonymkode: 0ca5a...f25

Jeg hadde en "venninne" som ofte snakket 20-30 min når vi var sammen, jeg kuttet henne ut, det var også andre ting, som at hun alltid var 20-30 min forsinka og aldri sa "sorry,jeg er sen". Hadde hun sagt det hadde jeg fortsatt vært irritert,men ikke så fult..

Synes det er utrolig respekløs oppførsel og da har man ikke særlig mye respekt for den andre personen eller den personen tid.

 

Anonymkode: 0256a...72d

[AnonymBruker]

Ingen av de jeg kjenner gjør det lenger. Men hun ene venninna mi husker jeg snakket HELE tiden mens vi var sammen før. Med kjæresten sin. Hun fikk ikke lov å snakke med han da hun var hjemme så hun var egentlig bare med meg for å snakke i telefonen. Jeg var kjempe irritert og fant på egne ting. Vi var sikkert 16 år eller lignende. Hadde aldri akseptert det i dag.

Anonymkode: 432af...7ac

[AnonymBruker]

Utrolig plagsomt! Er det ikke mulig å si til han i andre enden at de kan snakkes senere? Har også en svigermor som ringer, og når jeg da sier til mannen at middagen er klar og han sier at han må legge på, så ignorerer hun fullstendig og holder i gang samtalen minst 5-10 minutter til. Og han tør ikke legge på. Har så lyst til å bare ta telefonen fra han og legge på selv. Men i stedet så begynner vi bare å spise, og hvis han setter seg ved bordet og snakker i telefonen, så ber jeg han forlate bordet. Da klarer han som regel å avslutte.

Anonymkode: c4656...324

[LeilaS]

Ja, det er irriterende og frekt. Sier ikke at man ikke kan ta tlf når den ringer,  men da bør man si "du jeg har besøk nå. Kan du ringe meg opp senere? " med mindre det er noe kjempe viktig. Å bare sitte å skravle i tlf om alt og ingenting er veldig uhøflig når man er med andre. Jeg tør ikke helt å si direkte ifra  (er litt konfliktsky) men kan prøve å få øyekontakt og vise at jeg kjeder meg. Så kanskje de tar hintet. Prøver å stønne og offe meg litt hvis de sitter i tlf lenge. 

Men et større problem er de som konstant må sjekke meldinger, FB, Snapchat osv. Det er hvertfall irriterende. Kan ikke folk legge vekk tlf i en stund?

[Kristanna]

Enig i at det er frekt. Eneste samtaler jeg besvarer når jeg er med noen er jobbsamtaler, de er som regel viktige. Men sjelden lange da.

[Gjest Jørild]

Er det jobb er det greit, alt annet bør vente. Jeg hadde sikkert reist meg og gått etter ti minutt. 

Endret 2. mai 2016 av Jørild

[Tekopper]

Veldig frekt, og ikke noe jeg aksepterer fra folk rundt meg. Jeg liker ikke å overhøre andres telefonsamtaler i utgangspunktet, så jeg gir beskjed og om ikke de legger på, så trekker jeg meg unna. Går gjerne til ett annet rom eller noe slikt.

2-3 minutter er egentlig grensen på hva jeg syns er ok, med mindre det er for å legge planer og jeg blir konsultert underveis

[AnonymBruker]

Den 30.4.2016 at 23.09, AnonymBruker skrev:

snakker lenge i telefonen med noen andre? Sånn typ over 20 min, og det bare er dere to sammen. Man føler seg så uviktig og uinteressant ovenfor den andre. Er det bare meg?

Anonymkode: fea0d...7b8

Jo. Men mine venner sitter ikke i telefonen i over 20 minutter når jeg er sammen med de, men det høres i såfall ut som om at venninnen din kjeder seg i lag med deg, eller ikke skjønner vanlig høfflighet spør du meg. Har du bedt henne kutte ut, da?

Anonymkode: f7d95...20f

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Men mine venner sitter ikke i telefonen i over 20 minutter når jeg er sammen med de, men det høres i såfall ut som om at venninnen din kjeder seg i lag med deg, eller ikke skjønner vanlig høfflighet spør du meg. Har du bedt henne kutte ut, da?

Anonymkode: f7d95...20f

Hun som snakket med typen sin i over 1 time er jeg ikke like god venn med lenger, kanskje like greit. Vi fikk andre prioriteringer i livet, rett og slett. 

Da det skjedde med noen andre nå nylig varte ikke samtalen i nærheten av så lenge, men fortsatt lenge nok til at jeg begynte å stille spørsmål ved det. Nå skal det nevnes at denne gangen var det alkohol med i bildet, og da kan jeg til en viss grad forstå at det ikke alltid er så lett å fokusere på alt annet enn den man snakker med. I tillegg var det ikke bare fjas, men noen som måtte forklare hvorfor de ikke møtte opp, og så tok de til å avtale neste møte deretter. Vi var ute og kan jo se at alt kaoset rundt oss og at ting ikke ble som planlagt var faktorer til at det skjedde, men det tar ikke vekk det faktum at jeg følte meg litt malplassert. 

Ville nok aldri gjort det samme mot noen andre med mindre jeg var heelt på tuppa!

 

Anonymkode: fea0d...7b8