Barna liker ikke onkel

[AnonymBruker]

Jeg har en fosterbror som bodde hos oss fra han var syv år, tror jeg, og han er en del av familien, selv om han er en del yngre enn meg. Jeg bor i en annen del av landet og ser bare ham og foreldrene mine til påske, jul, osv. Dessverre har han nok opplevd en del ting som gjør at han sliter litt, både med seg selv og sosialt. Det fører til at han ofte virker litt fjern, avvisende og sånn. Jeg har vet jo at han er utrolig hyggelig og verdens snilleste, men dessverre er ikke barna mine av den oppfatning. Jeg har to stykker, på seks og åtte år, og hver gang vi er hjemme på besøk får jeg høre at de ikke liker ham. Jeg vet ikke om de synes han er skummel eller om det er fordi han ikke vil leke med dem eller hva. 

Jeg blir så lei meg, for jeg vil så veldig gjerne at de skal like ham og ha et godt forhold til ham. Enten så må jeg prøve å forklare det til dem, men jeg har jo prøvd og sagt at han er litt lei seg, men at han ikke har noe i mot barna. Likevel blir jenta mi på åtte veldig lei seg når han ikke vil leke. For hun blir jo alltid glad igjen når hun får leke. Jeg tenker kanskje også at jeg kunne prøve å si noe til ham, men jeg vet jo at han prøver. Han var jo ikke så gammel da han kom til oss, men jeg tror kanskje barna mine minner ham på ting han opplevde da han var barn. 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal løse dette her  Noen som har innspill? 

Anonymkode: ef11e...369

[Gjest chiki]

Du skal jo heller snakke med han enn barna!

med barn får man det man gir. Engasjerer man seg ikke og tilbringer tid med dem kan man ikke forvente at de skal ha ett godt forhold. 

Det har endelig mine søsken forstått. De ble alltid skuffet fordi barna ikke ville gi hadeklem eller tok iniativ til p være med dem. Men de gir jo opp til slutt når de får nei når de spørr om de skal leke. Nå har de endelig negynt å være onkel og tante, og barna blir slltid glad når vi skal besøke dem. Søskene mine tar de med ut for å leke, spille brettspill osv

[AnonymBruker]

Løse? Han bestemmer vel selv om han vil leke m unga eller ikke! Mine unger er ikke bortskjemt med at familiemedlemmer leker med dem, de misliker dem uansett ikke. Ikke si at han er lei seg til ungene dine. Si at du liker han som han er. 

Anonymkode: b989c...6b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, chiki skrev:

Du skal jo heller snakke med han enn barna!

med barn får man det man gir. Engasjerer man seg ikke og tilbringer tid med dem kan man ikke forvente at de skal ha ett godt forhold. 

Det har endelig mine søsken forstått. De ble alltid skuffet fordi barna ikke ville gi hadeklem eller tok iniativ til p være med dem. Men de gir jo opp til slutt når de får nei når de spørr om de skal leke. Nå har de endelig negynt å være onkel og tante, og barna blir slltid glad når vi skal besøke dem. Søskene mine tar de med ut for å leke, spille brettspill osv

Ja, jeg vet det, men jeg aner ikke hva jeg skal si til ham. Jeg tror ikke han skjønner hvordan han skal være rundt barn. 

Anonymkode: ef11e...369

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å gjøre med den saken. Det er ikke alltid man liker alle som man tilfeldigvis er i slekt med. Min bror er omtrent lik din bror virker det som. Var med oss på lekeplassen en dag, han hadde tatt flyet til oss for å være med oss en helg, men vel fremme på lekeplassen la han seg bare rett ned på sklia og gadd ingenting. De må bare vokse det fra seg, tror jeg. Man kan ikke tvinge folk til å være noen andre enn seg selv. 

Anonymkode: a6fe7...139

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke å leke med så store barn. Blir ikke mislikt av mine tantebarn fordi.

Anonymkode: 8d973...96a

[AnonymBruker]

Du skriver at han er en del yngre enn deg. Vil det si at han er barn selv? Siden jenten din blir lei seg og ikke liker han når han ikke vil leke med henne? Du kan uansett ikke tvinge et barn til å like broren din. Det er jo han som er avvisende, ikke henne. Vi må ikke like alle her i verden. Hvis han synes det er trist at hun ikke liker han, så får han være mer imøtekommende, ellers så får dere vel bare slå dere til ro med at de ikke blir bestevenner. Det er ikke alle slektninger som legger seg ned på gulvet og leker med unger. Jeg vet ikke hvorfor jenten har forventninger om at onkelen vil leke med henne når hun ikke liker han, og han ikke pleier å leke med henne. Kan du ikke bare forklare at han liker henne, men at han er en voksen som ikke liker å leke?

Anonymkode: 75b6f...baf

[Gjest Sisti]

Hvis broren din ikke har lyst til å leke med barna, så skjønner jeg ikke hvorfor du skal fortelle at han bør leke med dem... Ikke alle liker å leke med barn, meg inkludert - det er så unaturlig for meg. Hadde blitt bra irritert om mine søsken hadde sagt at jeg må leke for å bli likt... Men jeg har nå blitt likt av mine tantebarn likevel! Barna dine bør ikke ha en forventning om at alle liker å leke. Og det er helt greit å synes at onkel er litt kjedelig å være med... husk at det fort kan snu når de blir eldre og får litt mer "voksne" interesser. 

Hva med å heller sørge for at dere finner på noe trivelig sammen, alle sammen, som ikke involverer at han må ta initiativ til å gjøre noe som er feil for han. Gå på kino sammen, gå ut og spise, spille tv-spill eller brettspill, gå tur, dra i badeland? 

[EventyrFredrik]

Dette synes jeg var synd å lese. Alle unger liker Onkel Fredrik, for han klarer å prate med de små og forstå de. Hadde alle vært som barn hadde jo verden vært et bedre sted - pluss en god del jentelus / guttelus-mani, men det hadde man vel tålt.

Hvis vedkommende setter seg ned på huk, ser ungen i øya og prater rolig og med mild stemme.. Ja da får du kontakt med de fleste. Veldig lett faktisk, men sånn er nå det. Få han til å prøve det da vel, og når det funker (ikke noe hvis) så hils fra Onkel Fredrik. Jeg er glad i dere alle og har masse gode råd å komme med!

XoXo+Klem

EventyrFredrik

[AnonymBruker]

Enten han er voksen eller fortsatt barn selv er det helt frivillig om man vil leke

Anonymkode: 5b326...0ee

[AmandaVI]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe å gjøre med den saken. Det er ikke alltid man liker alle som man tilfeldigvis er i slekt med. Min bror er omtrent lik din bror virker det som. Var med oss på lekeplassen en dag, han hadde tatt flyet til oss for å være med oss en helg, men vel fremme på lekeplassen la han seg bare rett ned på sklia og gadd ingenting. De må bare vokse det fra seg, tror jeg. Man kan ikke tvinge folk til å være noen andre enn seg selv. 

Anonymkode: a6fe7...139

Nei, det skal være sikkert og visst, og jeg kan se for meg minst tre uheldige konsekvenser av å tvinge barna sine til å like noen. Lær dem heller at man kan ikke like alle men at man fremdeles må være høflig mot dem, og at når onkel er på besøk og vice versa, så er han på besøk til alle og ikke bare ungene.

Endret 1. mai 2016 av AmandaVI

[AnonymBruker]

Barna må tåle at voksne sier nei til å leke med dem. Litt skuffelse må de lære å takle, om de aldri lærer å takle slike ting så kommer de til å bli pysete og grinete.

Barn kan ha gode forhold til voksne, selv om de ikke leker med dem. Ikke en gang min mor lekte med meg da jeg var barn, og jeg syntes hun var kjempesnill og jeg var veldig glad i henne. Fikk oppmerksomhet når jeg ville fortelle noe eller sånn, og lekte ellers på egen hånd.

Anonymkode: 52287...685

[Cleopatra.]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Løse? Han bestemmer vel selv om han vil leke m unga eller ikke! Mine unger er ikke bortskjemt med at familiemedlemmer leker med dem, de misliker dem uansett ikke. Ikke si at han er lei seg til ungene dine. Si at du liker han som han er. 

Anonymkode: b989c...6b8

Enig i dette.

Barna kan ikke være "avhengig" av at familiemedlemmer må leke med dem for at de skal like dem? I tillegg så har de hverandre å leke med. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet det, men jeg aner ikke hva jeg skal si til ham. Jeg tror ikke han skjønner hvordan han skal være rundt barn. 

Anonymkode: ef11e...369

Om han ikke ønsker å være med eller leke med barna så skal han jo ikke tvinges til det! Det gjør i allefall relasjonen mellom dem surt. Noen personer foretrekker bare å ikke være rundt barn.

Anonymkode: cb1b9...915

[AnonymBruker]

Her er det jo du som må forklare ungene dine at folk er forskjellige, og at ikke alle liker å leke. Og at det ikke er greit å gnåle om at man ikke liker folk, det er jo ganske frekt, og bygger bare opp under misnøyen. Ungene dine er gamle nok til å lære at dersom man ikke har noe pent å si kan man godt holde kjeft. 

Anonymkode: 23627...3d8

[Gjest Evans]

Jeg hadde en gammel tante jeg syns var veldig sær og rar. Hun hadde ikke barn, var ikke vant til barn, og heller ikke særlig glad i barn (hun var jo det, men jeg oppfattet det ikke slik). Hun var også veldig opptatt av at man skulle oppføre seg skikkelig, te seg pent osv. Jeg hadde mauer i rumpa da jeg var liten, og det å sitte stille ved et bord i flere timer var helt grusomt - videre noen som rettet meg opp i ryggen da jeg gikk osv, hehe. 

Mamma forklarte meg at vi er forskjellig, og Tante hun er ikke så vant med barn så da blir det slik. Det er ikke så ofte vi er der, men selv om hun oppfører seg annerledes enn bestemor så er hun også glad i besøk, og liker deg - på sin egen måte osv. 

Og da gikk det bra Jeg  fikk et veldig nært forhold til denne gamle dame med årene, og er glad for at mamma forklarte meg at vi alle er forskjellige, og det må jeg faktisk bare akspetere, pluss oppføre meg når jeg var der

Poenget mitt er at barna må lære seg at folk er ulike, og at ikke alle voksne vil være med på lek og like gøyale. Men det betyr ikke at de ikke er glad i barna, eller setter pris på besøk. 

Endret 1. mai 2016 av Evans

[AnonymBruker]

Altså! Krever ungene dine at voksne folk skal leke med dem? Synes det blir litt sært å oppdra ungene slik. 

Anonymkode: 29915...283

[Gjest Evans]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet det, men jeg aner ikke hva jeg skal si til ham. Jeg tror ikke han skjønner hvordan han skal være rundt barn. 

Anonymkode: ef11e...369

Jeg syns du heller skal snakke med dine barn, og få de til å forstå at folk er forskjellige og at onkel ikke vil leke med dem, betyr ikke at han ikke setter pris på dem - det betyr bare at han ikke er så glad i å leke. 

Onkelen din er seg selv, og det kommer han alltid til å være - og det må barna bare lære seg. De kommer til å møte på denne utfordringen mange ganger i livet, så likså godt at de lærer det først som sist