Korleis oppføra seg i sorgprossesen?

[Gjest Anne-Cecilie]

Ja her i huset merkast sorga av og til,men helst mest i nabohuset der dei mista den einaste sonen sin i Sleipner ulykka 26 november 1999.

Den datoen vil bli hugsa for alltid.

No har da seg sånn at eg er såkalt "filletante til gutten"(Slikt som dei seier for tida).

Sjølv om eg i den forstand ikkje er sånn sett direkte i slekt så er eg no gift med onkelen til gutten,og våre 2 barn var søskenbarn med han.

Eg føler sjølv sorg over tapet over dene snille kjekke gutten,som ikkje fortjente å gå bort i så ung alder.No hender det at eg spør foreldra og syskena om korleis dei har det og korleis da går?Sjølv om eg veit sånn nokolunde korleis dei har det.Men det er ikkje dermed sagt at eg gjer det kvar gong eg snakkar med dei.For dykk som har mista nokon veit jo at det kan vera vondt å få dei vonde tinga rippa opp kvar gong,ved at nokon spør korleis det går.

Me har eit flott bilete av gutten på veggen,det ser eg kvar dag.Når eg legg meg ber eg til Gud om at han skal passa på gutten i himmelen,og at han samtidig Gud samtidig skal passa godt på foreldra og syskena til gutten på jorda og.Men av og til tykkjer eg at denne sorga er vanskelig å takla.Eg kan av og til bli litt deprimert,spesielt når media blåser det opp igjen.Men har eg som kjente gutten berre i 3 år lov til å føla sånn sorg?Og takler eg dette bra?var dette eit dumt innlegg å ha her kanskje?

Eg fekk lufta nokre tanker her som eg har tenkt på å skrive.

[Charmie]

Tror du setter ord på det mange føler i en slik situasjon! Sorg er ingen "fornuftig, rasjonell parameter", ingen har fasiten for hvem som "har lov" til å føle sorg og hvor lenge - det er det bare hver enkelt som vet!

De nærmeste vet sikkert å si fra hvis de syns det blir oppripping i gamle sår, eller du kan prøve å fortelle dem at du vil snakke, men på deres premisser? Av egen erfaring (mistet to forholdsvis nære, unge slektninger i en ulykke) syns jeg i alle fall det var "terapi" å snakke om det, men merket også at noen trakk seg bort og var redd for at det skulle bli ubehagelig (for meg?). Men, som sagt, bare den enkelte vet hvordan sorgen føles. Vanskelig tema dette, men hvis vi er flinke til å snakke sammen kan jo ikke ting ble verre, eller?

[Usikker]

Ingen sorg er riktig eller gal!

Slike ting takles individuelt. Du skal ha lov til å føle som du gjør.

Vi har alle egne minner om avdøde - og takler derfor sorgen veldig forskjellig.

Anne-Cecilie og alle andre: Du har lov til å sørge. Det er mange måter å sørge på - ingen, ingen andre har lov til å fortelle hvordan du skal sørge!

Ingen.

[yes]

Kjære Anne-Cecilie!!

Klart du har lov til og sørge!! Du kjente denne gutten, og savner han også, sørg...og kom deg videre med din sorg.

Det og sørge tar tid, og vi MÅ ta oss tid til det.

Sleipner-ulykken er den ulykken i nyerer tid som har gjort mest inntrykk på meg, nettopp fordi jeg kjente flere som var med...ikke godt, men viste hvem de var. Han ene omkomm....det og se bilde av han i avisa var grusomt. Et lokalsamfunn i sjokk og sorg. Selv var jeg langt unna. Jeg har sørget over offrene fra Sleipner, og tror jeg er ferdig med den biten.

Men for deg, så fortsett og berbeid din sorg. Slik det føles riktig for deg!

Synest det virker som om du takler familen til gutten bra. Jeg vet av erfaring at det betyr så mye at folk spør hordan det går...i forhold til sorgen og savnet. Jeg setter veldig pris på det.

Kanskje du kan spørre dem, om de synest det er greit at du spør hvordan det går..? Si at du også savner han, og tenker på han daglig.

Tillat deg selv og sørge,

og du, ingen innlegg er dumme her inne på dette forumet!!

[Gjest Anne-Cecilie]

Eg vil så gjerne få takka Dykk alle for at dykk ville svara på dette innleget.No var det bere mine tankar eg hadde skreve her.

Eg tykkjer det at no er det på ann igjen med rettsak på Stord om Sleipner kapteinen og styrmann og HSD ja nært sakt heile pakken vært rippa opp igjen.Spesielt for alle dei som vart ramma som mista også dei som overlevde.Litt høyrer me jo i nyhetene og lese i avisene.Spesielt er det radioen som tyter opp igjen og opp igjen kvar halve time om denne rettsaken.Heldigvis er det slutt på dette om ein 2-3 veker då dommen blir avgjordt.

Men ulykka vært aldri gløymt.Eg tykkjer at dei ansvarlige får sin straff,slik at dei som er råka av dette kan komma seg vidare sjølv om liva deira er øydelagt.med dette meiner eg alle slags ulykker som har skjedd.Takk for at eg fekk dela mine tankar med Dykk.