Når bør man gå videre med mistanke om overgrep i barnehagen?

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil først bare forklare kort hvordan mitt barn (jente) er personlighetsmessig, for å få frem en helhet. 
Hun er 2,5 år og begynte i barnehagen i høst, jeg er student og hun går i studentbarnehagen ved siden av skolen. Hun har alltid vært veldig utadvendt, altså snakker om ting hun får for seg og sier hei til fremmende, hun var en utadvendt baby som smilte til alle og dette har fortsatt. Hun har kommet i den kjente trassalderen nå, men hun er aldri sutrete uten grunn, og det har hun heller aldri vært. Som student reiser jeg hjem i ferier og vi har vært hjemme til jul og påske i år. Etter jul så har jeg merket at personligheten hennes har endret seg, hun er blitt mer tilbaketrukken i form av at hun ikke er like sprudlende og høylytt lenger. Bare skipper litt fremover nå, men for ett par uker siden begynte hun å snakke om at hun hadde vondt i magen, og i to strake uker grein hun at hun ikke ville i barnehagen, fordi hun med egne ord uten at jeg spurte sa at noen var slem i barnehagen. Vi tok oss en weekend til danmark for en uke siden, da vi var i legoland og koste oss. Første dagen etter at hun hadde vært i barnehagen, ville hun IKKE skifte bleie, hun grein og grein og grein... Da jeg omsider fikk skiftet var det en bæsjebleie, men den luktet ikke og avføringen var veldig mørk i fargen, nesten svart, og rennende. Jeg syntes at dette var veldig merkelig og det er ikke normalt at hun har slike bleier, og jeg blir mistenksom når det skjer først når hun er i barnehagen. Jeg hadde kanskje forventet litt bløte bleier da vi var på tur da det går ned mer drikke enn ellers når en bare er hjemme, men nei den var helt fint. Hun har fortsatt denne uken med at hun ikke for enhver pris vil skiftes på, hun vil ikke ta av bleia når hun skal bade engang og hun elsker å bade... Hun sa til meg senest i går før hun skulle i badekaret og kampen om å ta av bleia begynte, at "Jeg vil ikke ha av bleia", så spurte jeg hvorfor og hun sa, "jeg får aua i barnehagen". Jeg blir så fortvilet og begynner å mistenke at det skjer noe galt i barnehagen, men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med dette om eller hva jeg kan gjøre. Jeg sa i fra til barnehagen da hun nektet for at hun ville gå der, og da tok de meg på en samtale og bortforklarte det hele med at dette er en mekanisme hun kun bruker mot meg. Dette er riktig nok mitt første og eneste barn, men jeg har flere småsøsken og har ikke opplevd at barn i så liten alder er så utspekulerte? Jeg tviler jo litt på det barnet mitt sier når jeg får høre slikt, og alderen hennes tatt i betraktning, men på den andre siden tenker jeg bare, hva viss? Hvordan kan jeg legge frem mistanke mine til en annen instans, eller hva kan jeg gjøre, la det gå enda lenger tid og se hvordan det går seg til? Jeg blir så utrolig redd for barnet mitt, vil jo selvfølgelig ikke at det skal være noen som gjør henne noe de ikke burde gjøre, men jeg vet ikke om jeg kun er hysterisk for alt som skjer i media eller hva det er... Har heller ikke fått noen tilbakemelding angående bleieskift i barnehagen, der har de pleid å gi meg tilbakemelding før om det har vært noe, men ikke nå. 

Anonymkode: b983f...002

[AnonymBruker]

Ei venninne hadde disse mistankene i fjor ang. sin datter. Da ringte hun politiet som ba henne dra til legevakten. Så kom noen fra sykehuset og gjorde de undersøkelsene de trengte på barnet. Jeg hadde ringt dem og spurt. De vet hva de skal gjøre. Evnt. helsestasjon/fastlege.

Anonymkode: 9e6b2...2df

[AnonymBruker]

Synes det er fint at du tenker i de baner du gjør. Det betyr ikke nødvendigvis at det skjer noe i barnehagen hennes men jeg mener at når det dukker opp sånne mistanker så bør man gjøre noe med det. Ikke la det tå. Dette uten at datteren din blir skadelidende selvfølgelig. 

 

Jeg ville, når vi var hjemme i ro og fred, stilt riktige spørsmål om hva som skjer i barnehagen. Se om du får ut noe mer uten å selv legge ord i munnen hennes. Også finnes det en egen avdeling på Ullevål sykehus som er eksperter på dette - de vet akkurat hva de skal spørre jenta di om og hva de skal se etter og hvordan de skal se etter ting. Så etter samtale med datteren din, skriv ned noen stikkord, kontakt politiet som jeg da tror vil sende deg og datteren din til spesialister. 

Anonymkode: 04a68...8a7

[AnonymBruker]

Men en gang.Heller en gang for mye enn en gang for lite!

Anonymkode: c98f6...ec8

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg vil først bare forklare kort hvordan mitt barn (jente) er personlighetsmessig, for å få frem en helhet. 
Hun er 2,5 år og begynte i barnehagen i høst, jeg er student og hun går i studentbarnehagen ved siden av skolen. Hun har alltid vært veldig utadvendt, altså snakker om ting hun får for seg og sier hei til fremmende, hun var en utadvendt baby som smilte til alle og dette har fortsatt. Hun har kommet i den kjente trassalderen nå, men hun er aldri sutrete uten grunn, og det har hun heller aldri vært. Som student reiser jeg hjem i ferier og vi har vært hjemme til jul og påske i år. Etter jul så har jeg merket at personligheten hennes har endret seg, hun er blitt mer tilbaketrukken i form av at hun ikke er like sprudlende og høylytt lenger. Bare skipper litt fremover nå, men for ett par uker siden begynte hun å snakke om at hun hadde vondt i magen, og i to strake uker grein hun at hun ikke ville i barnehagen, fordi hun med egne ord uten at jeg spurte sa at noen var slem i barnehagen. Vi tok oss en weekend til danmark for en uke siden, da vi var i legoland og koste oss. Første dagen etter at hun hadde vært i barnehagen, ville hun IKKE skifte bleie, hun grein og grein og grein... Da jeg omsider fikk skiftet var det en bæsjebleie, men den luktet ikke og avføringen var veldig mørk i fargen, nesten svart, og rennende. Jeg syntes at dette var veldig merkelig og det er ikke normalt at hun har slike bleier, og jeg blir mistenksom når det skjer først når hun er i barnehagen. Jeg hadde kanskje forventet litt bløte bleier da vi var på tur da det går ned mer drikke enn ellers når en bare er hjemme, men nei den var helt fint. Hun har fortsatt denne uken med at hun ikke for enhver pris vil skiftes på, hun vil ikke ta av bleia når hun skal bade engang og hun elsker å bade... Hun sa til meg senest i går før hun skulle i badekaret og kampen om å ta av bleia begynte, at "Jeg vil ikke ha av bleia", så spurte jeg hvorfor og hun sa, "jeg får aua i barnehagen". Jeg blir så fortvilet og begynner å mistenke at det skjer noe galt i barnehagen, men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med dette om eller hva jeg kan gjøre. Jeg sa i fra til barnehagen da hun nektet for at hun ville gå der, og da tok de meg på en samtale og bortforklarte det hele med at dette er en mekanisme hun kun bruker mot meg. Dette er riktig nok mitt første og eneste barn, men jeg har flere småsøsken og har ikke opplevd at barn i så liten alder er så utspekulerte? Jeg tviler jo litt på det barnet mitt sier når jeg får høre slikt, og alderen hennes tatt i betraktning, men på den andre siden tenker jeg bare, hva viss? Hvordan kan jeg legge frem mistanke mine til en annen instans, eller hva kan jeg gjøre, la det gå enda lenger tid og se hvordan det går seg til? Jeg blir så utrolig redd for barnet mitt, vil jo selvfølgelig ikke at det skal være noen som gjør henne noe de ikke burde gjøre, men jeg vet ikke om jeg kun er hysterisk for alt som skjer i media eller hva det er... Har heller ikke fått noen tilbakemelding angående bleieskift i barnehagen, der har de pleid å gi meg tilbakemelding før om det har vært noe, men ikke nå. 

Anonymkode: b983f...002

Dersom du mistenker overgrep er det viktig å finne ut om mistankene stemmer så fort som mulig. Snakk med barnet ditt om at ingen voksne har lov til å ta på tissen/rompa til barnet. Ofte vil det i slike samtaler komme fram om noe har skjedd selv om barnet ditt kun er 2,5 år. Selv om ikke noe har skjedd er det uansett viktig at barn vet hva voksne har lov til og ikke. Du kan også stille åpne spørsmål til barnet som "hvorfor har du aua?", "Hvem er det som er slem i barnehagen?", "Hva gjør han/hun som er slem?" "Når er han/hun slem med deg?". En slik samtale kan gjerne begynne med at du sier "i går fortalte du meg at du får aua i barnehagen, og da lurer jeg på..." Kan være lurt å ta lydopptak av en slik samtale. Så små barn er ikke redd for å vise kroppen sin/nakenhet uten at det har skjedd noe (trenger ikke være overgrep, men kanskje det har skjedd noe form for uhell eller annet som skremte barnet). Viktig at ikke du sier noe som kan få barnet til å føle skyld. Atferdsendringene du skriver om er absolutt noe som ville fått mine varselklokker til å ringe. Videre kan jeg anbefale deg å ta kontakt med helsestasjon evt. barnehus for råd og veiledning. Stine Sofies stiftelse kan også gi mange gode tips til hvordan du bør gå fram. Å mistenke at noen har skadet barna våre er det absolutt verste for oss foreldre. Lykke til og håper alt ordner seg.

Anonymkode: afb30...b8f

[AnonymBruker]

Det kan jo være så enkelt som at hun har hatt diaré og fått vondt på grunn av det. Litt krisemaksimering å tenke overgrep på grunn av litt magevondt.

Hvorfor fulgte du ikke opp det hun sa der og da?

Anonymkode: 6dc68...200

[hironakamura]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være så enkelt som at hun har hatt diaré og fått vondt på grunn av det. Litt krisemaksimering å tenke overgrep på grunn av litt magevondt.

Hvorfor fulgte du ikke opp det hun sa der og da?

Anonymkode: 6dc68...200

Det er jo ikke kun pga magevondt da, om du leser hele innlegget.

TS: Stol på magefølelsen din og gjør de nødvendige undersøkelser, mange gode tips over her.

[AnonymBruker]

TS her, tusen takk for alle svarene. Til anonym 2 over her, ja det kan godt være det er krisemaksimering, og det håper jeg det kun er også, men alle tingene som har skjedd den siste tiden får jeg ikke til å gå opp. 

Var i samtale med barnehagen angående det at hun sa at hun ikke ville i barnehage og noen gjorde slik at hun fikk vondt i magen, fikk en snever tilbakemelding noen dager senere om at de ikke hadde sett at noen hadde dytta henne eller noe som skulle være grunnen til at hun fikk vondt i magen i følge de. 

Sitat

Dersom du mistenker overgrep er det viktig å finne ut om mistankene stemmer så fort som mulig. Snakk med barnet ditt om at ingen voksne har lov til å ta på tissen/rompa til barnet. Ofte vil det i slike samtaler komme fram om noe har skjedd selv om barnet ditt kun er 2,5 år. Selv om ikke noe har skjedd er det uansett viktig at barn vet hva voksne har lov til og ikke. Du kan også stille åpne spørsmål til barnet som "hvorfor har du aua?", "Hvem er det som er slem i barnehagen?", "Hva gjør han/hun som er slem?" "Når er han/hun slem med deg?". En slik samtale kan gjerne begynne med at du sier "i går fortalte du meg at du får aua i barnehagen, og da lurer jeg på..." Kan være lurt å ta lydopptak av en slik samtale. Så små barn er ikke redd for å vise kroppen sin/nakenhet uten at det har skjedd noe (trenger ikke være overgrep, men kanskje det har skjedd noe form for uhell eller annet som skremte barnet). Viktig at ikke du sier noe som kan få barnet til å føle skyld. Atferdsendringene du skriver om er absolutt noe som ville fått mine varselklokker til å ringe. Videre kan jeg anbefale deg å ta kontakt med helsestasjon evt. barnehus for råd og veiledning. Stine Sofies stiftelse kan også gi mange gode tips til hvordan du bør gå fram. Å mistenke at noen har skadet barna våre er det absolutt verste for oss foreldre. Lykke til og håper alt ordner seg.

Hei, da hun sa det at hun fikk aua i barnehagen før hun skulle bades, fant jeg frem mobilen etterpå og filmet, spurte henne hvorfor men hun svarte ikke på det. Hun er bare 2,5 år, hun snakker veldig godt for seg og jeg opplever heller ikke "tullete babling", hun snakker om ting som har skjedd den og den dagen med meg, og om ting vi har gjort sammen før, om du skjønner. Men jeg er også redd for om hun kan ha funnet på noe slikt nå? Underlige ting å begynne å bable om uten videre isåfall, men jeg skal følge opp dette med å prøve å snakke med henne om dette, selv om jeg er usikker på hva hun får med seg når hun er såpass ung. 

Nå er det jo helg forresten, hun har ikke grenet eller satt seg motvillig til å skifte bleie i dag når hun har vært hjemme hele dagen, og ikke vært i barnehagen. Så jeg har enda mer vondt i magen nå... 

Uansett vil jeg bare takke for svarene, har snakket med de nærmeste i familien min om hva dette kan være og isåfall hva jeg bør gjøre, så jeg tror jeg bestiller en time hos helsesøster for å prate, har bestemt meg for at det kan være lurt å heller bli "stemplet" som overbeskyttende enn å være naiv når temaet er såpass kritisk som det er. Orker ikke tanken på at det kan være reelt heller, så jeg tar meg uansett en tur for å muligens få avkreftet det hele og se hvordan det går. 

Anonymkode: b983f...002

[AnonymBruker]

9 timer siden, hironakamura skrev:

Det er jo ikke kun pga magevondt da, om du leser hele innlegget.

 

Leste hele innlegget og leste ikke noe verre ut av det enn magevondt/diaré pluss ubehag hos barnet på grunn av dette. At noen har gjort aua mot henne kan være så enkelt som at de har skiftet bleien.

Anonymkode: 6dc68...200

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg tror jeg bestiller en time hos helsesøster for å prate

Bra! Husk at dette kan være langt mer uskyldig enn du forestiller deg.

Anonymkode: 6dc68...200

[Gjest NotNaomi]

Den Friday, April 29, 2016 at 15.28, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg vil først bare forklare kort hvordan mitt barn (jente) er personlighetsmessig, for å få frem en helhet. 
Hun er 2,5 år og begynte i barnehagen i høst, jeg er student og hun går i studentbarnehagen ved siden av skolen. Hun har alltid vært veldig utadvendt, altså snakker om ting hun får for seg og sier hei til fremmende, hun var en utadvendt baby som smilte til alle og dette har fortsatt. Hun har kommet i den kjente trassalderen nå, men hun er aldri sutrete uten grunn, og det har hun heller aldri vært. Som student reiser jeg hjem i ferier og vi har vært hjemme til jul og påske i år. Etter jul så har jeg merket at personligheten hennes har endret seg, hun er blitt mer tilbaketrukken i form av at hun ikke er like sprudlende og høylytt lenger. Bare skipper litt fremover nå, men for ett par uker siden begynte hun å snakke om at hun hadde vondt i magen, og i to strake uker grein hun at hun ikke ville i barnehagen, fordi hun med egne ord uten at jeg spurte sa at noen var slem i barnehagen. Vi tok oss en weekend til danmark for en uke siden, da vi var i legoland og koste oss. Første dagen etter at hun hadde vært i barnehagen, ville hun IKKE skifte bleie, hun grein og grein og grein... Da jeg omsider fikk skiftet var det en bæsjebleie, men den luktet ikke og avføringen var veldig mørk i fargen, nesten svart, og rennende. Jeg syntes at dette var veldig merkelig og det er ikke normalt at hun har slike bleier, og jeg blir mistenksom når det skjer først når hun er i barnehagen. Jeg hadde kanskje forventet litt bløte bleier da vi var på tur da det går ned mer drikke enn ellers når en bare er hjemme, men nei den var helt fint. Hun har fortsatt denne uken med at hun ikke for enhver pris vil skiftes på, hun vil ikke ta av bleia når hun skal bade engang og hun elsker å bade... Hun sa til meg senest i går før hun skulle i badekaret og kampen om å ta av bleia begynte, at "Jeg vil ikke ha av bleia", så spurte jeg hvorfor og hun sa, "jeg får aua i barnehagen". Jeg blir så fortvilet og begynner å mistenke at det skjer noe galt i barnehagen, men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med dette om eller hva jeg kan gjøre. Jeg sa i fra til barnehagen da hun nektet for at hun ville gå der, og da tok de meg på en samtale og bortforklarte det hele med at dette er en mekanisme hun kun bruker mot meg. Dette er riktig nok mitt første og eneste barn, men jeg har flere småsøsken og har ikke opplevd at barn i så liten alder er så utspekulerte? Jeg tviler jo litt på det barnet mitt sier når jeg får høre slikt, og alderen hennes tatt i betraktning, men på den andre siden tenker jeg bare, hva viss? Hvordan kan jeg legge frem mistanke mine til en annen instans, eller hva kan jeg gjøre, la det gå enda lenger tid og se hvordan det går seg til? Jeg blir så utrolig redd for barnet mitt, vil jo selvfølgelig ikke at det skal være noen som gjør henne noe de ikke burde gjøre, men jeg vet ikke om jeg kun er hysterisk for alt som skjer i media eller hva det er... Har heller ikke fått noen tilbakemelding angående bleieskift i barnehagen, der har de pleid å gi meg tilbakemelding før om det har vært noe, men ikke nå. 

Anonymkode: b983f...002

Du gjør rett i å ta kontakt med helsesøster eller andre instanser som du kan rådføre deg med her. Ikke tenk på at du blir oppfattet som "hysterisk",for en kjenner barna sine på en måte det er vanskelig å forklare. En har et bånd som gjør at magefølelsen forteller når noe er i veien,trassalder eller ei. 

Samtidig vil jeg prøve å berolige deg med at det verste trenger ikke å ha skjedd her. Det kan være at en av de ansatte har vært litt hardhendt,helst uten vilje,i stress eller annen grunn. Det kan være at annet litt uheldig har skjedd under under stilling. Det kan ha skremt jenta di. Mye som kan få små hoder og kropper til å reagere med engstelse osv. Barn har som regel vondt i magen når de ikke har det helt godt,så du ser tegnene. Derfor må du bare oppsøke rådgivere her,de vil skjønne deg.

Det er nok mest sannsynlig noe annet enn overgrep,for det skjer tross alt ikke så ofte i barnehager,takk gud. Fikk vondt av deg,for ingenting er så ille som når barna våre virker til å ikke ha det helt godt,og vi ikke aner hva og hvorfor. Da ønsker vi oss dem eller på det verste med trass og "døvhet"en lang dag: -) Håper du ikke har grunn til så stor uro,og gode ønsker fra meg.

[hironakamura]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste hele innlegget og leste ikke noe verre ut av det enn magevondt/diaré pluss ubehag hos barnet på grunn av dette. At noen har gjort aua mot henne kan være så enkelt som at de har skiftet bleien.

Anonymkode: 6dc68...200

Det her er jo grunnen til at mange overgrep ikke avsløres. Foreldre som avfeier barnas signaler som tull.

Du kjenner jo ikke barnet, så å si til TS at hun er hysterisk kan jo bare skade mer enn det gagner. Skummelt å bagatellisere det på denne måten syns jeg. Bedre å være på den sikre siden når det kommer til det mest dyrebare vi har.