psykiske problemer i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Hvilke erfaringer har dere med å fortelle om psykiske problemer på jobb?

Jeg har vært ute av arbeidslivet i mange år pga sykdom. Nå har jeg fått jobb i en lærerbedrift,hvor jeg har ulike oppdrag flere steder. Jeg er ikke fast ansatt.

Problemet er jeg får fullstendig panikk og kan begynne å skjelve hver gang jeg skal ha et møte med en overordnet. Jeg  opplevde for noen år siden et veldig ubehagelig møte da jeg ble innkalt til to sjefer der jeg jobbet og ble konfrontert med veldig mye baksnakking fra andre, og at jeg ikke fortjente å få lønn fordi jeg ikke ytet nok på jobben. Det var nok en kombinasjon av dårlig helse og nervøsitet at jeg ikke gjorde en god jobb , men selv dette møtet ga meg fullstendig panikk, og hver gang jeg skal møte en sjef etter det så begynner jeg å skjelve og gråte.

I dag måtte jeg avlyse et møte fordi jeg fikk så veldig angst dagen før,da jeg følte at jeg hadde gjort mye feil på et oppdrag jeg har.  Det kom litt overraskende på meg, men jeg er helt innstilt på at jeg må rette opp det som ble feil og starte med nye blanke ark. Jeg skyldte på magesmerter.Jeg får angst for angsten, redd for å begynne å skjelve, redd for å gråte, redd for at de skal tenke at jeg har alt for ustabil for å være der, og da står jeg uten inntekt. Jeg er også redd for å bli avslørt som en lettvekter, en som ikke har all verdens erfaring til å være i jobben.

Så hva gjør jeg nå? Jeg er veldig fortvilet over situasjonen , og at jeg får så mye angst for å ha et møte hvor jeg kan få en del kritikk og at jeg ikke skal klare å håndtere det på en ok måte.

Anonymkode: 1da46...c6d

[AnonymBruker]

Ta kontakt med nav, kanskje de kan hjelpe deg med en praksisplass der du "øver" deg på å jobbe igjen, men som du kan dra fra når det blir som verst?

har det ganske likt som deg, og det vet saksbehandleren, så vi er i gang med å finne en slik plass.

Anonymkode: 82901...665

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med nav, kanskje de kan hjelpe deg med en praksisplass der du "øver" deg på å jobbe igjen, men som du kan dra fra når det blir som verst?

har det ganske likt som deg, og det vet saksbehandleren, så vi er i gang med å finne en slik plass.

Anonymkode: 82901...665

Jeg går allerede på Nav og jeg vedtaket mitt tar snart slutt. Jeg har hatt en del praksisplasser, men det har vært mest oppbevaring for meg, har ikke hatt normale arbeidsoppgaver og ikke følt meg som en vanlig ansatt. Så hos NAV er det ingenting å hente desverre

Anonymkode: 1da46...c6d

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ikke si noe, spesielt når du ikke er fast ansatt.

Du har jo fortsatt betydelig grad av angst, og er jo ikke klar for ordinært arbeid om du faktisk ikke klarer å stille på et møte.

Hva du føler før og etter, om du får panikkanfall eller gråter etterpå- det trenger ikke de vite. Og det "gjør" forsåvidt ikke noe sålenge du klarer stille opp og håndtere selve møtet OK. De har ikke noe med det, og dessverre er det vanskelig for deg å vite hvem du får forståelse fra og ikke.

Egentlig burde du ha en mentor eller noe sånt nå som du skal tilbake til arbeidslivet. 

Har du vært i kontakt med helsevesen og eksempelvis DPS eller noen som tilbyr terapi og kanskje driver med IPSliknende tiltak?(jobbstøtte)

Dersom de er klar over at du er på tiltak kan du jo si ifra i etterkant. Men samtidig er angsten din begrunnet i mer enn en isolert hendelse.

Vet du at du alltid gråter i møte med sjefer, eller er du bare engstelig for "hva dersom"? Det er to veldig forskjellige ting. 

 

Anonymkode: 0093e...b38

[Pipaluk]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg å ikke si noe, spesielt når du ikke er fast ansatt.

Du har jo fortsatt betydelig grad av angst, og er jo ikke klar for ordinært arbeid om du faktisk ikke klarer å stille på et møte.

Hva du føler før og etter, om du får panikkanfall eller gråter etterpå- det trenger ikke de vite. Og det "gjør" forsåvidt ikke noe sålenge du klarer stille opp og håndtere selve møtet OK. De har ikke noe med det, og dessverre er det vanskelig for deg å vite hvem du får forståelse fra og ikke.

Egentlig burde du ha en mentor eller noe sånt nå som du skal tilbake til arbeidslivet. 

Har du vært i kontakt med helsevesen og eksempelvis DPS eller noen som tilbyr terapi og kanskje driver med IPSliknende tiltak?(jobbstøtte)

Dersom de er klar over at du er på tiltak kan du jo si ifra i etterkant. Men samtidig er angsten din begrunnet i mer enn en isolert hendelse.

Vet du at du alltid gråter i møte med sjefer, eller er du bare engstelig for "hva dersom"? Det er to veldig forskjellige ting. 

 

 

Anonymkode: 0093e...b38

Det hadde vært greit om jeg bare fikk panikk etter slike samtaler, og ikke var redd for å få det der. Jeg er under Nav og får oppfølging av en ansatt som jobber på et tiltak som skal få psykisk syke tilbake i arbeidslivet. Nå tar AAP slutt til sommeren og dette tiltaket tar også slutt. Jeg går til en kognitiv terapeut, men kan jo ikke bare ringe han hver gang jeg får panikk.

Det er vel litt den redselen for å bli overmannet av følelser og ikke kunne tenke klart. Jeg er også redd for å bli avslørt som lettvekter, eller for usikker for å ha jobben.  Men det er rett og slett dette med sjefer som gir meg angst, da jeg har opplevd velidg mye motgang i arbeidslivet. Det er jobber jeg har måttet slutte i pga den fysiske helsen sviktet totalt.

 

[AnonymBruker]

Går du på noen medisiner mot angst? Er det noen mulighet for å kunne ta beroligende for å komme gjennom de verste kneikene?

Anonymkode: 116af...ab4