Gå til innhold

Burde jeg være bekymret for venninen min?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei,

Har seg sånn at plutselig en dag så flyttet en gammel venninne av meg til samme sted som jeg selv nettopp har flyttet til. Veldig flott jente/dame med mange av de samme interessene som jeg selv har og jeg oppfattet litt situasjonen som at hun kanskje ville se an om det kunne bli mer enn bare vennskap noe jeg absolutt ikke har noe i mot. Vi møttes i videregående og har så vidt hatt litt kontakt de siste 20 årene.

Nuvel, så møtes vi altså etter nesten 10-15 år siden vi så hverandre sist ansikt til ansikt og hun er seg selv lik, sprudlende med sjarm til et helt cheerleader team og vi finner på saker og ting nå og da, møtes kanskje en gang i uken, snakkes på telefon og sender sms'er jevnlig nattameldinger, planlegger lunsjer osv. Hun er i ny jobb og er ikke i form sier hun selv, gir inntrykk av en eller annen allergi som plager henne litt og sover noe sinnsykt så derfor blir det litt sporadisk men greit nok. Det ligger ingen forpliktelser i lufta, vi er begge voksne folk som har andre ting å gjøre.
Hun er nok av den mer sosiale typen som kjenner folk overalt(selv på en ny plass), jeg kjenner ikke så mange folk og synes det er helt greit. Etter jobb er jeg ikke spesielt keen på å sitte i sofaen til noen og sånn har jeg alltid vært.

Så etter noen uker begynner jeg å se noen mønster i hennes væremåte. Det jeg legger merke til er at hun dobbelbooker alltid. Hun er veeeldig sen med å svare hvis jeg inviterer henne med på noe, det være seg en kaffekopp eller noe mer omfattende(og som ofte krever litt planlegging), vanskelig å få tak i til tider og "glemmer" gjerne avtaler til fordel for noe annet. "Jaha" tenker jeg og tolker det som at da er hun i alle fall ikke interessert i mer enn vennskap. Folk som er småforelsket eller prøver å lodde stemningen har gjerne den egenskapen at de alltid finner tid til den de er interessert i å bli bedre kjent med ikke sant? Jaja, det er helt fair. Ingen har sagt eller lovet noe sånn sett men samtidig tenker jeg at sånne mennesker har jeg ikke så lyst til å ha som venner heller(etter snart 40 år på denne kloden har jeg lært meg å bruke tid på de menneskene som også gir noe og ikke bare tar) og synes jo at det er litt leit.

Okey, skal ikke gråte over spilt melk, ikke sant så da slår jeg "don juan" bryteren fra "standby" til "off". Så nærmer en ny helg seg og jeg slenger ut en invitasjon om å bli med meg på tur på fjellet. Denne gangen er hun mer på ja enn tja med en gang så når fredagen kommer og jeg snart er ferdig på jobb, prøver jeg å ringe, sende sms osv uten å få tak i henne. Null respons igjen og vurderer å kjøre hjem til henne men tenker som så at, "nei faen der går grensen, vil du være med må du ville det mer enn det der". Senere samme kveld får jeg melding om at hun sovnet av igjen etter jobben og veldig gjerne ville komme og skulle kjøre neste morgen(er laaaaangt å kjøre, ca 4 timer i bil). Svarer med at hun da må starte veldig tidlig for å være framme tidsnok til å få noe ut av dagen.
Utrolig nok kommer hun faktisk neste dag og starter tidlig og alt det der. Vi har en hyggelig helg sammen med min familie som for øvrig synes hun er en fantastisk flott dame og vi kjører samtidig tilbake på søndagen. Vurderer å skru "don juan" bryteren fra "off" til "standby" igjen men tenker at det kanskje er best å bare se det litt an.

Så kommer det som for meg er veldig merkelig. Midt i uken etter helgeturen kommer hun innom en kveld tilbake med noe hun har lånt av meg. Vi sjabber litt som vanlig og hun drar hjem etter en klem og god natt og alt det der.
Så får jeg en melding senere og hun lurer på om jeg bruker medisiner? Hun mener at pupillene min er for store.
Jeg spøker det litt bort og forsikrer henne om at det ikke er tilfelle. Jeg har aldri brukt paralgin engang og er i en jobbsituasjon hvor slikt er svært strengt. Jeg kan bli satt i et rom med 20 politifolk rundt meg når som helst på døgnet omtrent og har diverse sikkerhetsklareringer med dyp bakgrunnsjekk. Jeg røyker ikke og drikker knapt alkohol lengre.
Hun virker svært skeptisk og foreslår etter noen dager at jeg kan stikke innom henne en morran så hun kan se hvordan pupillene mine ser ut da(skal visstnok være små da). Jeg blir vel ikke forbanna....jo jeg blir litt forbanna men takker nei på en høflig men direkte måte. Sånt finner jeg meg ikke i rett og slett. Sikkert ikke mitt lureste trekk sett i etterpåklokskapens navn.
Nå har det gått uker og hun tar ikke kontakt, svarer ikke på telefon eller sms. Jeg spør henne om hun har det bra, hatt en fin dag og slike ting men nesten ingen respons annet enn noen få ord på sms og jeg tenker naturligvis faen for en idiot man er. Har hun en ballast jeg ikke vet om? Er det noe her som burde få en bjelle til å ringe hos meg? Jeg er langt fra Mor Theresa men jeg bryr meg om vennene mine selv om de oppfører seg som en idiot i et svakt øyeblikk. 

Hva gjør jeg? Gi faen, bruke mer tid på Tinder? Banke på døren til hun åpner(denne ligger langt inne og føles veldig inngripende)? Snakke med noen av de hun kjenner(er bare et fåtall jeg også kjenner og det føles også litt drastisk)?

For alt det jeg vet er hun travelt opptatt med en ny flamme og har ikke tid til en masete tulling men tanken om at hun kanskje er lesbisk som sliter veldig med å komme ut av skapet har også slått meg. Slank pen dame som nærmer seg 40årene med en kropp til en 18 åring, singel, uten barn...hmmm det er liiit rart uten at jeg skal si at alle må få unger før de er 40, misforstå meg rett det finnes selvsagt andre grunner. Ingenting hadde vært bedre enn at hun bare er forelsket i noen og vil bruke all sin tid på det men det er da ikke normalt å ikke kunne sende en sms eller ringe å si at alt er greit når man tydelig gir inntrykk av bekymring?

Anonymkode: f1b8b...370

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Bekymre deg for henne? Nei, du kan godt bare glemme henne. For ærlig talt, ok, jeg er kvinne som ikke røyker, drikker lite og dop benyttes aldri. Hadde jeg blitt stilt til veggs med påstand om store pupiller og dop så hadde jeg ledd rått. Jeg antar du er fysisk tiltrukket av henne? Det forklarer jo pupillene, eller muligheten. 

Ellers, slik du beskriver henne er det en ting som slår meg. Dama virker jo totalt overfladisk? Ikke virker hun interessert heller. Beskrivelsen din av henne får meg dog til å tenke på ei jeg kjenner til som jeg vet ikke er ute av skapet som bifil/lesbisk. 

Tror du trygt kan gå videre og glemme henne.

Anonymkode: 26f8f...4b6

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

TS her. Hadde det vært en tilfeldig dame jeg møtte på byen og ble litt kjent med hadde jeg glatt glemt henne, ledd rått osv etter en slik hendelse men siden jeg faktisk kjenner henne fra gammelt av får jeg jo litt vondt av henne også. OM det er sånn at hun kun er overfladisk og bare er i "seg selv bobla" er saken klar. Sånne folk har jeg ikke tid til men jeg vil liksom ikke være den delen av samfunnet som bare gir faen i andre som sliter litt og egentlig trenger en skulder men ikke helt tørr å si det. At hun ikke er interessert er også greit nok men som venn faller hun også helt av lasset dersom det ikke er noe dypere som ligger til grunn tenker jeg.

Anonymkode: f1b8b...370

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Hadde det vært en tilfeldig dame jeg møtte på byen og ble litt kjent med hadde jeg glatt glemt henne, ledd rått osv etter en slik hendelse men siden jeg faktisk kjenner henne fra gammelt av får jeg jo litt vondt av henne også. OM det er sånn at hun kun er overfladisk og bare er i "seg selv bobla" er saken klar. Sånne folk har jeg ikke tid til men jeg vil liksom ikke være den delen av samfunnet som bare gir faen i andre som sliter litt og egentlig trenger en skulder men ikke helt tørr å si det. At hun ikke er interessert er også greit nok men som venn faller hun også helt av lasset dersom det ikke er noe dypere som ligger til grunn tenker jeg.

Anonymkode: f1b8b...370

Ok, men da skriver du dette til henne. Og om du ikke får svar på det så vet du hvor du står. Jeg syns det er litt rar unnvikende oppførsel på henne. Så kan det jo hende at hun ikke stoler på deg (evt andre mennesker) til å åpne opp og dele av seg. Men det er jo egentlig direkte frekt å indirekte anklage noen for å ha dopet seg, slik hun gjorde mot deg. 

Du får spørre deg selv hvor langt du vil strekke deg for å vise henne hvem du er. Jeg syns, ut fra det du har fortalt, at det virker som om hun allerede har valgt å droppe deg. 

Du virker som en fin person så håper du finner andre som gir deg de samme verdiene i retur.

Anonymkode: 26f8f...4b6

AnonymBruker
Skrevet

Oppførselen er mer enn rar ja. Som alle andre har også jeg møtt folk som har droppet meg og vært uinteressert men jeg har aldri fått denne silence behandlingen før på denne måten. Det virker ikke helt som henne å være så taus bare for å være slem. Jeg har vært borti kvinnfolk som virkelig har hatt en diagnose og som har papirer på at noe er gærnt for å si det sånn og selv de kommuniserer såpass at man skjønner hvor i landet man ligger. Man har fått noen høflige fraser om at man er snill og grei og alt det der men dette er bare rart og også grunnen til min bekymring. En enkel melding om at hun overhodet ikke er interessert hadde funket fint det også, eller vi kommer alltid til å bare være venner ja i det hele tatt så klarer vel selv den mest selvsentrerte dama å sende en meldning som er vanskelig å misforstå? Se bort i fra dette med "gutt møter jente" og heller tenk på menneske møter menneske. Ville du fortsatt si det samme? Eject eject eject?
Jeg er ikke så forbaska opptatt av å vise hvem jeg er for å komme ned i trusa på dama men mer opptatt av å i det minste kunne kalle henne en venn i framtiden også. Ikke uten vilkår selvsagt men det vil plage meg hvis hun har det tøft og jeg ikke har prøvd nok. Bortsett fra litt frustrasjon koster det meg tross alt ganske lite.

Spørsmålet er vel: Er det noen måter å finne ut av det på?

Anonymkode: f1b8b...370

AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppførselen er mer enn rar ja. Som alle andre har også jeg møtt folk som har droppet meg og vært uinteressert men jeg har aldri fått denne silence behandlingen før på denne måten. Det virker ikke helt som henne å være så taus bare for å være slem. Jeg har vært borti kvinnfolk som virkelig har hatt en diagnose og som har papirer på at noe er gærnt for å si det sånn og selv de kommuniserer såpass at man skjønner hvor i landet man ligger. Man har fått noen høflige fraser om at man er snill og grei og alt det der men dette er bare rart og også grunnen til min bekymring. En enkel melding om at hun overhodet ikke er interessert hadde funket fint det også, eller vi kommer alltid til å bare være venner ja i det hele tatt så klarer vel selv den mest selvsentrerte dama å sende en meldning som er vanskelig å misforstå? Se bort i fra dette med "gutt møter jente" og heller tenk på menneske møter menneske. Ville du fortsatt si det samme? Eject eject eject?
Jeg er ikke så forbaska opptatt av å vise hvem jeg er for å komme ned i trusa på dama men mer opptatt av å i det minste kunne kalle henne en venn i framtiden også. Ikke uten vilkår selvsagt men det vil plage meg hvis hun har det tøft og jeg ikke har prøvd nok. Bortsett fra litt frustrasjon koster det meg tross alt ganske lite.

Spørsmålet er vel: Er det noen måter å finne ut av det på?

Anonymkode: f1b8b...370

Du har igrunn nevnt alternativene selv. Velg en av de. Det vanligste er vel å spørre felles bekjente om de vet noe. Men husk, du kan like lite redde henne som andre kvinner forsøker å redde menn de faller for ;)

Dessuten, sjekkpunkt, hva gjør hun for å vedlikeholde vennskapet? Egentlig ganske nada. Så hun har nok ikke likt svaret du ga i forbindelse med store pupiller. 

Anonymkode: 26f8f...4b6

AnonymBruker
Skrevet

Lesbisk fordi hun spurte om pupillene dine? :klo:

Anonymkode: c8e69...932

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har igrunn nevnt alternativene selv. Velg en av de. Det vanligste er vel å spørre felles bekjente om de vet noe. Men husk, du kan like lite redde henne som andre kvinner forsøker å redde menn de faller for ;)

Dessuten, sjekkpunkt, hva gjør hun for å vedlikeholde vennskapet? Egentlig ganske nada. Så hun har nok ikke likt svaret du ga i forbindelse med store pupiller. 

Anonymkode: 26f8f...4b6

Ja der er jeg redd du har rett. Hun likte nok ikke svaret jeg ga men hva er dette for noe mon tro? Sosial angst(til tross for at hun virker sosial, har klart å ta en ganske høy utdannelse)? Jeg har lite trua på at hun bare er slem. Jo mer jeg leser om folk med sosial angst jo flere trekk kan jeg se hos henne.

Anonymkode: f1b8b...370

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja der er jeg redd du har rett. Hun likte nok ikke svaret jeg ga men hva er dette for noe mon tro? Sosial angst(til tross for at hun virker sosial, har klart å ta en ganske høy utdannelse)? Jeg har lite trua på at hun bare er slem. Jo mer jeg leser om folk med sosial angst jo flere trekk kan jeg se hos henne.

Anonymkode: f1b8b...370

Jeg tror ikke det er noe angst. Enkelte er bare utrolig flinke til å legge all skyld for noe de ikke liker på andre.

Anonymkode: 26f8f...4b6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lesbisk fordi hun spurte om pupillene dine? :klo:

Anonymkode: c8e69...932

Hvordan kom du fram til den problemstillingen? Lesbisk er bare noe som har slått meg pga hennes oppførsel. Jeg kan merke at til tross for at hun er en sprudlende og sjarmerende jente er det liksom noe som lugger, noe som henger som en mørk sky. Hun er pen, har flott kropp og uten barn. Ikke unikt i seg selv men likevel statistisk og erfaringsmessig litt uvanlig. Det er ikke en påstand men en mulig forklaring kanskje.

Anonymkode: f1b8b...370

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er noe angst. Enkelte er bare utrolig flinke til å legge all skyld for noe de ikke liker på andre.

Anonymkode: 26f8f...4b6

Hun har ikke gitt meg skylden for noe ikke har jeg hørt at hun har gitt noen andre skylden for noe heller, hun har bare "forsvunnet".

Anonymkode: f1b8b...370

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kom du fram til den problemstillingen? Lesbisk er bare noe som har slått meg pga hennes oppførsel. Jeg kan merke at til tross for at hun er en sprudlende og sjarmerende jente er det liksom noe som lugger, noe som henger som en mørk sky. Hun er pen, har flott kropp og uten barn. Ikke unikt i seg selv men likevel statistisk og erfaringsmessig litt uvanlig. Det er ikke en påstand men en mulig forklaring kanskje.

Anonymkode: f1b8b...370

Det er jeg også men jeg trives best som singel. Ikke noe mer mystisk enn det ;)

Anonymkode: c8e69...932

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke gitt meg skylden for noe ikke har jeg hørt at hun har gitt noen andre skylden for noe heller, hun har bare "forsvunnet".

Anonymkode: f1b8b...370

Du, hun gjør det jo. Derav kommentar om store pupiller og oppførsel etter svaret du ga. 

Men, nå har du prata mye her. Skal du ha svar må du gjøre noe, eller, du må bare la det gå.

Anonymkode: 26f8f...4b6

AnonymBruker
Skrevet

Ja, fordi at iranske jenter kan ikke reise ut av landet for tiden?

Anonymkode: f7822...fcc

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg også men jeg trives best som singel. Ikke noe mer mystisk enn det ;)

Anonymkode: c8e69...932

Joda, jeg ser den og det er jo ikke sjokkerende i dag på noen måter men magefølelsen min sier meg at noe annet ligger bak.

Anonymkode: f1b8b...370

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Har seg sånn at plutselig en dag så flyttet en gammel venninne av meg til samme sted som jeg selv nettopp har flyttet til. Veldig flott jente/dame med mange av de samme interessene som jeg selv har og jeg oppfattet litt situasjonen som at hun kanskje ville se an om det kunne bli mer enn bare vennskap noe jeg absolutt ikke har noe i mot. Vi møttes i videregående og har så vidt hatt litt kontakt de siste 20 årene.

Nuvel, så møtes vi altså etter nesten 10-15 år siden vi så hverandre sist ansikt til ansikt og hun er seg selv lik, sprudlende med sjarm til et helt cheerleader team og vi finner på saker og ting nå og da, møtes kanskje en gang i uken, snakkes på telefon og sender sms'er jevnlig nattameldinger, planlegger lunsjer osv. Hun er i ny jobb og er ikke i form sier hun selv, gir inntrykk av en eller annen allergi som plager henne litt og sover noe sinnsykt så derfor blir det litt sporadisk men greit nok. Det ligger ingen forpliktelser i lufta, vi er begge voksne folk som har andre ting å gjøre.
Hun er nok av den mer sosiale typen som kjenner folk overalt(selv på en ny plass), jeg kjenner ikke så mange folk og synes det er helt greit. Etter jobb er jeg ikke spesielt keen på å sitte i sofaen til noen og sånn har jeg alltid vært.

Så etter noen uker begynner jeg å se noen mønster i hennes væremåte. Det jeg legger merke til er at hun dobbelbooker alltid. Hun er veeeldig sen med å svare hvis jeg inviterer henne med på noe, det være seg en kaffekopp eller noe mer omfattende(og som ofte krever litt planlegging), vanskelig å få tak i til tider og "glemmer" gjerne avtaler til fordel for noe annet. "Jaha" tenker jeg og tolker det som at da er hun i alle fall ikke interessert i mer enn vennskap. Folk som er småforelsket eller prøver å lodde stemningen har gjerne den egenskapen at de alltid finner tid til den de er interessert i å bli bedre kjent med ikke sant? Jaja, det er helt fair. Ingen har sagt eller lovet noe sånn sett men samtidig tenker jeg at sånne mennesker har jeg ikke så lyst til å ha som venner heller(etter snart 40 år på denne kloden har jeg lært meg å bruke tid på de menneskene som også gir noe og ikke bare tar) og synes jo at det er litt leit.

Okey, skal ikke gråte over spilt melk, ikke sant så da slår jeg "don juan" bryteren fra "standby" til "off". Så nærmer en ny helg seg og jeg slenger ut en invitasjon om å bli med meg på tur på fjellet. Denne gangen er hun mer på ja enn tja med en gang så når fredagen kommer og jeg snart er ferdig på jobb, prøver jeg å ringe, sende sms osv uten å få tak i henne. Null respons igjen og vurderer å kjøre hjem til henne men tenker som så at, "nei faen der går grensen, vil du være med må du ville det mer enn det der". Senere samme kveld får jeg melding om at hun sovnet av igjen etter jobben og veldig gjerne ville komme og skulle kjøre neste morgen(er laaaaangt å kjøre, ca 4 timer i bil). Svarer med at hun da må starte veldig tidlig for å være framme tidsnok til å få noe ut av dagen.
Utrolig nok kommer hun faktisk neste dag og starter tidlig og alt det der. Vi har en hyggelig helg sammen med min familie som for øvrig synes hun er en fantastisk flott dame og vi kjører samtidig tilbake på søndagen. Vurderer å skru "don juan" bryteren fra "off" til "standby" igjen men tenker at det kanskje er best å bare se det litt an.

Så kommer det som for meg er veldig merkelig. Midt i uken etter helgeturen kommer hun innom en kveld tilbake med noe hun har lånt av meg. Vi sjabber litt som vanlig og hun drar hjem etter en klem og god natt og alt det der.
Så får jeg en melding senere og hun lurer på om jeg bruker medisiner? Hun mener at pupillene min er for store.
Jeg spøker det litt bort og forsikrer henne om at det ikke er tilfelle. Jeg har aldri brukt paralgin engang og er i en jobbsituasjon hvor slikt er svært strengt. Jeg kan bli satt i et rom med 20 politifolk rundt meg når som helst på døgnet omtrent og har diverse sikkerhetsklareringer med dyp bakgrunnsjekk. Jeg røyker ikke og drikker knapt alkohol lengre.
Hun virker svært skeptisk og foreslår etter noen dager at jeg kan stikke innom henne en morran så hun kan se hvordan pupillene mine ser ut da(skal visstnok være små da). Jeg blir vel ikke forbanna....jo jeg blir litt forbanna men takker nei på en høflig men direkte måte. Sånt finner jeg meg ikke i rett og slett. Sikkert ikke mitt lureste trekk sett i etterpåklokskapens navn.
Nå har det gått uker og hun tar ikke kontakt, svarer ikke på telefon eller sms. Jeg spør henne om hun har det bra, hatt en fin dag og slike ting men nesten ingen respons annet enn noen få ord på sms og jeg tenker naturligvis faen for en idiot man er. Har hun en ballast jeg ikke vet om? Er det noe her som burde få en bjelle til å ringe hos meg? Jeg er langt fra Mor Theresa men jeg bryr meg om vennene mine selv om de oppfører seg som en idiot i et svakt øyeblikk. 

Hva gjør jeg? Gi faen, bruke mer tid på Tinder? Banke på døren til hun åpner(denne ligger langt inne og føles veldig inngripende)? Snakke med noen av de hun kjenner(er bare et fåtall jeg også kjenner og det føles også litt drastisk)?

For alt det jeg vet er hun travelt opptatt med en ny flamme og har ikke tid til en masete tulling men tanken om at hun kanskje er lesbisk som sliter veldig med å komme ut av skapet har også slått meg. Slank pen dame som nærmer seg 40årene med en kropp til en 18 åring, singel, uten barn...hmmm det er liiit rart uten at jeg skal si at alle må få unger før de er 40, misforstå meg rett det finnes selvsagt andre grunner. Ingenting hadde vært bedre enn at hun bare er forelsket i noen og vil bruke all sin tid på det men det er da ikke normalt å ikke kunne sende en sms eller ringe å si at alt er greit når man tydelig gir inntrykk av bekymring?

Anonymkode: f1b8b...370

Lenge siden jeg har lest et ordentlig modent og nyansert innlegg om dating her inne :)

Jeg tror du treffer veldig godt: t det er snakk om dårlige erfaringer hun har hatt, mest sannsynlig med en mann som ruset seg og at hun nå er redd for å gå i den samme fellen igjen. Mulig dette er såpass ferskt, at hun enda ikke har kommet til hektene igjen

Men at hun i det hele tatt tenker tanken at hun er redd du ruser deg, og at hun kjørte så langt for å være sammen med deg,det betyr at hun ser på deg som en potensiell kjæreste.  

Men til det aller viktigste her, som ingen av dere tydeligvis vet!: Pupillene utvider seg tydelig når man ser på noe vakkert og man er forelsket...! (Og motsatt så krymper pupillene brått, i samme sekund som den man er glad i sier eller gjør noe man blir frastøtt av..).

Du får vise henne denne linken TS: https://www.kk.no/livsstil/slik-vet-du-han-er-hypp-16123

Gjør du det, så har du allerede avslørt hva du føler for henne uten å måtte ta mot til deg og si det eksplisitt ;).

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, Betty Blue skrev:

Lenge siden jeg har lest et ordentlig modent og nyansert innlegg om dating her inne :)

Jeg tror du treffer veldig godt: t det er snakk om dårlige erfaringer hun har hatt, mest sannsynlig med en mann som ruset seg og at hun nå er redd for å gå i den samme fellen igjen. Mulig dette er såpass ferskt, at hun enda ikke har kommet til hektene igjen

Men at hun i det hele tatt tenker tanken at hun er redd du ruser deg, og at hun kjørte så langt for å være sammen med deg,det betyr at hun ser på deg som en potensiell kjæreste.  

Men til det aller viktigste her, som ingen av dere tydeligvis vet!: Pupillene utvider seg tydelig når man ser på noe vakkert og man er forelsket...! (Og motsatt så krymper pupillene brått, i samme sekund som den man er glad i sier eller gjør noe man blir frastøtt av..).

Du får vise henne denne linken TS: https://www.kk.no/livsstil/slik-vet-du-han-er-hypp-16123

Gjør du det, så har du allerede avslørt hva du føler for henne uten å måtte ta mot til deg og si det eksplisitt ;).

Nå er ikke jeg spesielt beskjeden av meg, er blitt for gammel til det ;-) så jeg har ingen problemer med å si det rett ut hvis det skulle være det avgjørende men jeg føler ikke at vi er riktig der enda. Kanskje kommer vi dit, kanskje ikke, poenget mitt er litt at enten så finner vi ut av om vi blir kjærester eller bare skal være venner. Begge deler er flott mens den ene selvsagt er flottere enn den andre men problemet er at nå er vi ikke noen av delene. Venner svarer hverandre på henvendelser, bruker litt av tiden sin på hverandre osv.
Det skal også nevnes at jeg har faktisk nevnt at store pupiller er et tegn på at man liker noen så den saken er også ute av hatten(eller hva det heter).

Jeg tok faktisk rådet jeg fikk her lengre oppe om å "gjøre noe" som så sagt så gjort. Jeg banket på døren. Fikk kontakt med jenta men hun hadde lagt seg. Sier hun er så fryktelig trøtt om dagen og jeg har ingen grunn til å ikke tro henne. Et eller annet gjør at hun er trøtt hele tiden, hva det er aner jeg ikke. Hun jobber vanlige dager tror jeg. Om det er en allergi eller noe psykisk kan jeg ikke svare på. Jeg fikser ting, ikke mennesker så det er ikke mitt fagfelt. Jeg skal på ingen måte "redde" noen, igjen jeg er blitt for gammel til å bruke tid på folk som ikke vil ha hjelp, men å bruke tid på noen som kan trenge det, som har noen dårlige dager ja det kan jeg godt gjøre. Såpass godt oppdratt er jeg.

Dessverre så tror jeg også hun har hatt noen dårlige erfaringer med tidligere kjæreste. Jeg sier dessverre fordi jeg unner ingen det. Har en viss erfaring med det etter å måtte foreta en intervensjon ifbm nær familiemedlem. Ikke noe gøy for noen parter.

Anonymkode: f1b8b...370

  • 4 måneder senere...
Skrevet

Lenge siden sist jeg skrev noe her men synes det passer med en oppfølger.
For å ta den korte versjonen først. Ja hun har opplevd noe vondt, dvs hun har blitt dopet og voldtatt for mange år siden.
Vi har hatt mye kontakt siden sist innlegg og det er ikke så lenge siden jeg fikk vite det heller. Jeg skjønte jo lenge at noe er ikke rett selv om hun er blid og glad er det liksom en sky som henger over hodet som ikke forsvinner helt unntatt når hun har inntatt tilstrekkelig med øl. Misforstå meg rett, hun drikker lite og sjeldent så det skjer heller ikke ofte. Da kan det til gjengjeld ta litt av og hun blir litt vel flørtete - ikke så mye for min del men for hennes egen del som gjør at jeg må opptre som en storebror som ser litt stygt på de som blir stygge(noe overraskende mange blir - kan ikke huske at det har vært sånn før). Det i seg selv er litt slitsomt. Hun er litt sånn at hun plutselig kan finne på å dra til noen på nachspiell som ingen av oss kjenner og da må man enten ta kampen om å overtale henne til å følge henne hjem til henne eller til meg eller selv bli med på nach og så få henne til køys når nok er nok.

Det er tungt å se at hun ikke klarer å legge det bak seg og heller bruke tiden på folk som er glad i henne. Hun er svært skeptisk til intimitet men suger på en måte det til seg når hun er i humør og tørr å la meg gi henne det. Også det relativt sjelden. Sex er ikke på tale og for å være ærlig er det helt greit. For meg ville det ikke gi meg noe uten at jeg kan se og føle at hun føler at hun er 110% trygg men dit er det nok langt igjen, kanskje alt for langt fram. Veldig vanskelig å forstå hva hun vil(ha) og jeg tror mange menn tidligere har snudd henne ryggen fordi de ikke har hatt tid til "følelsetull".

Hun har så mye godt ved seg som dessverre blir blokkert av fortiden.

Som The Clash synger så passende: Should I stay or should I go?
Kan tro jeg har tenkt på det mange ganger.

Anonymkode: f1b8b...370

Gjest Sugemerke
Skrevet

Min første tanke, før du skrev at hun spurte m dine dopvaner, var at denne dama røyker sine egne sokker. Jeg ville sjekket ut hennes pupiller jeg.

Dropp henne. Hun høres ut som en hyperaktiv flagremus. Ikke noe jeg ville kastet bort tiden på. 

Skrevet

Tror du tenker og analyserer veldig mye her! Alt virker så kaotisk rundt hele situasjonen. Høres ikke ut som det er en fremtid med denne dama. I think you should go! 

Anonymkode: 3523a...77d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...