Jeg måler meg selv opp mot andre - Hater meg selv

[AnonymBruker]

Jeg hater utsende mitt; Jeg er lav, har svart hår på mage og rygg, har stor nese og masse arr på ansikt og rygg etter kviser.

Jeg er talentløs; Kan verken synge, danse, tegne, skrive eller flink i aktiviteter (Dette vet jeg min mor er svært skuffet over).

Jeg er ikke skoleflink; Uansett hvor hardt jeg prøver klarer jeg aldri å få den karakteren jeg ønsker, for å kunne studere det jeg ønsker (Dette vet jeg min far er svært skuffet over). 

Jeg måler meg selv opp mot alle jenter jeg møter på. Jeg har en jente i klassen som jeg syns er ufattelig pen, aldri sett en så pen jente før. Jeg måler meg selv opp mot henne hele tiden.

Dog er det i hovedsak èn jente jeg måler meg selv veldig opp mot (Ikke utsendemessing da) og det er en venninne av meg. 

Jeg har en venninne som har mål her i livet, og disse målene er ikke bare bare. Venninna mi er ikke fornøyd med mindre hun får 6 på skolen i alt og hun kan både synge og danse. Hun har planer om å dra til USA og studere der og sikter mot å bli skuespiller. Hun følger drømmen sin. Hun snakker om alt dette dag inn og dag ut, og det stresser meg ut, jeg føler jeg er et null i forhold til henne og måler meg opp mot henne hele tiden.

Jeg sliter med depresjon og angst. Jeg føler dette stopper meg i mye, men jeg føler dette ikke er en unnskyldning for å ikke prøve hardere. Men tro meg, jeg prøver. Jeg sliter ut meg selv og jeg er i grunn ikke lykkelig, jeg kan ikke huske sist jeg virkelig var opprinnelig lykkelig. Jeg kjefter på meg selv konstant og er aldri fornøyd når jeg gjør noe. Jeg føler alltid at jeg må presse meg selv hardere til å bli bedre, men samtidig klarer jeg ikke og gir alltid opp, også kjefter jeg på meg selv igjen og tillater ikke meg selv i å kjenne smerte, for jeg prøver jo ikke godt nok og da får jeg skylde på meg selv. Jeg har skyldfølelse for å være en så stor skuffelse for mine foreldre, og fordi jeg ikke er annet enn en byrde på samfunnet; jeg gjør jo ikke noe forskjell som kan gjøre verden bedre!

Jeg er så utrolig sliten og føler jeg ikke fortjener å være så streng mot meg selv, men jeg føler meg samtidig innbilsk, oppmerksomhets syk selvopptatt og lat. Jeg føler det ikke kommer til å bli noen ting av meg når jeg blir eldre, at jeg ikke kommer til å være noe annet enn en byrde og skuffelse. 

Drømmen min er å bli skuespiller, det har jeg likt helt siden jeg har hvert liten, men det er ikke noe å leve av, i alle fall ikke i Norge. Jeg vil dra til utlandet og faktisk sikte mot målet mitt; å bli skuespiller, men jeg føler jeg ikke kommer til å lykkes likevel, for hva søren er sjansen for det? Jeg føler denne drømmen jeg har bare er barnslig, men det er jo faktisk bare dette jeg vil. Jeg har alltid vært flink til skuespill og alltid fått ros for at jeg er så flink, men det er noe som stopper meg i å prøve. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er NOE som stopper meg. Jeg har selvsagt tenkt på ordentlige mer realistiske jobber som lege, psykolog eller advokat, men jeg har ikke høye nok karakterer. Jeg er ikke flink på skolen, uansett hvor hardt jeg prøver, jeg føler skole ikke er helt for meg. Jeg liker å bevege meg, være praktisk og ikke bare sitte stille og lære, jeg er ikke interessert i å lære på skolen, men herregud utenfor skolen elsker jeg å lære. Jeg er eventyrlysten og nysgjerrig. 

Herregud dere må jo tenke jeg fortsatt har en gjerne til en barneskole elev, men dette er faktisk tankene min, selv om jeg nylig er blitt 18. Og jeg hater dem SÅ mye at jeg ikke klarer å beskrive det. Jeg er vel bare enda en ungdom i dette samfunnet, jeg er vel ikke noe forskjellige fra noen andre, men jeg vet ikke... Jeg takler ikke dette... Beklager måtte bare få ut alt dette rotet

Anonymkode: c865b...c25

[AnonymBruker]

Hei, kjære deg. For min del virker det ikke som om du har hjernen til en barneskoleelev i det hele tatt. Skolemessig er jeg sikker på at du kunne gjort det langt bedre(hvis resultatene du får er så dårlige som du sier), da du skriver på en måte som ikke minner meg om en dum 18-åring. Uansett - skole er ikke alt er i livet, og det er bare flott med mennesker som har andre mål i livet enn disse typiske A4-jobbene. Det er jo så kjedelig?!

De færreste har de talentene du ramser opp. Jeg har ingen av de, og er svært suksessfull likevel.

Hvis du har et talent innen skuespill og dette er hva du ønsker å gjøre - GJØR DET. Men det krever intens jobbing, og du må få litt orden på ting først. Hvor mye penger har du/familien din? Hvis du/dere har nok til at du kan dra til USA på et turistvisum(90 dager av gangen), synes jeg du skal gjøre det og jobbe så hardt du kan der borte. Men husk at betalt arbeid kan du ikke få, med mindre du faktisk har fått en jobb, og deretter må du søke om arbeidstillatelse hvilket er veldig vanskelig å få innvilget. Uansett, for å bli sett kan du ikke se ut som hvem som helst på gata. Du må få en STIL som representerer deg spesifikt, du må ha en fin hårfrisyre(vet ikke hvordan håret ditt ser ut, men om du ikke ble velsignet med lange, tykke lokker er extensions fantastisk om du vet hvordan å bruke det), pen sminke osv. Kroppshårene må naturligvis fjernes(laser) og det finnes også mange arrbehandlinger. Nesen kan opereres. Ja, dette er tips som er dyre og som ikke minst kan ses på som negativt mot en ung jente, men det er faktum. Skal man komme seg inn på Hollywood-markedet eller hva det er du ønsker, må du ha noe spesielt, og man kan ikke møte opp med store arr og nese. Kanskje overdriver du, og kanskje ser du egentlig kjempefin ut - jeg vet ikke, men generelt må man ty til noe drastiske tiltak om man ikke ser så heldig ut og vil forbedre utseendet. Høyden får du ikke gjort noe med, og faktisk er de fleste Hollywood-skuespillere relativt lave. 

Depresjonen og angsten vil mest sannsynlig forsvinne når du klarer å realisere deg selv og ikke minst komme deg bort fra et miljø som ikke oppfattes stimulerende av deg. Jeg lover.

Kjære deg, lykke til. Ingenting er umulig, men du må jobbe for det og gå ut av komfortsonen din.

Anonymkode: fa2da...36a

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, kjære deg. For min del virker det ikke som om du har hjernen til en barneskoleelev i det hele tatt. Skolemessig er jeg sikker på at du kunne gjort det langt bedre(hvis resultatene du får er så dårlige som du sier), da du skriver på en måte som ikke minner meg om en dum 18-åring. Uansett - skole er ikke alt er i livet, og det er bare flott med mennesker som har andre mål i livet enn disse typiske A4-jobbene. Det er jo så kjedelig?!

De færreste har de talentene du ramser opp. Jeg har ingen av de, og er svært suksessfull likevel.

Hvis du har et talent innen skuespill og dette er hva du ønsker å gjøre - GJØR DET. Men det krever intens jobbing, og du må få litt orden på ting først. Hvor mye penger har du/familien din? Hvis du/dere har nok til at du kan dra til USA på et turistvisum(90 dager av gangen), synes jeg du skal gjøre det og jobbe så hardt du kan der borte. Men husk at betalt arbeid kan du ikke få, med mindre du faktisk har fått en jobb, og deretter må du søke om arbeidstillatelse hvilket er veldig vanskelig å få innvilget. Uansett, for å bli sett kan du ikke se ut som hvem som helst på gata. Du må få en STIL som representerer deg spesifikt, du må ha en fin hårfrisyre(vet ikke hvordan håret ditt ser ut, men om du ikke ble velsignet med lange, tykke lokker er extensions fantastisk om du vet hvordan å bruke det), pen sminke osv. Kroppshårene må naturligvis fjernes(laser) og det finnes også mange arrbehandlinger. Nesen kan opereres. Ja, dette er tips som er dyre og som ikke minst kan ses på som negativt mot en ung jente, men det er faktum. Skal man komme seg inn på Hollywood-markedet eller hva det er du ønsker, må du ha noe spesielt, og man kan ikke møte opp med store arr og nese. Kanskje overdriver du, og kanskje ser du egentlig kjempefin ut - jeg vet ikke, men generelt må man ty til noe drastiske tiltak om man ikke ser så heldig ut og vil forbedre utseendet. Høyden får du ikke gjort noe med, og faktisk er de fleste Hollywood-skuespillere relativt lave. 

Depresjonen og angsten vil mest sannsynlig forsvinne når du klarer å realisere deg selv og ikke minst komme deg bort fra et miljø som ikke oppfattes stimulerende av deg. Jeg lover.

Kjære deg, lykke til. Ingenting er umulig, men du må jobbe for det og gå ut av komfortsonen din.

Anonymkode: fa2da...36a

Tusen takk for oppmuntrende og gode ord. Det settes virkelig pris på! Jeg har planer om å begynne å jobbe og samle penger til operasjon av nese og laserbehandling. Det er to ting i livet mitt som jeg er fast bestemt på å få til.

Jeg har ganske tykt hår og har planer om å farge det til grå ombre etter sommeren. Jeg har naturlig fyldige bryn, lange vipper og store lepper, noe folk ofte kommenterer, så jeg skiller meg ut litt på den måten. Arrene i ansiktet mitt er ikke helt katastrofe, det føler ikke jeg i alle fall, men de er selvsagt synlige og sjenerende, selvom de blir mindre synlige for hver dag. 

Når det kommer til å dra til USA har jeg virkelig ikke troa, selv om det er det jeg virkelig vil. Jeg føler ikke A4 livet er for meg, jeg takler det rett og slett ikke. Klart, å jobbe og ha god inntekt er en fin ting, men hvilken rolle spiller det hvis jeg ikke gjør det jeg virkelig vil? Uff, føler alt er rot nå, men samtidig føler jeg at alle andre på min alder føler det samme som meg.

Anonymkode: c865b...c25