Middag til eldres runde dag. 12 gjester. Uenighet.

[AnonymBruker]

Det ser ut som jeg er regnet som både gjest og kjøkkenassistent og kokke denne dagen. Vi har diskutert menyen. Det kommer to tenåringer og h*n mente at de kanskje ikke vil like ditt og datt. Jeg sa at de kommer jo fra et møblert hjem, og pølser kan du alltids ha i bakgrunn. Moren er kostholdsrådgiver så jeg regner med at de har lært seg å like mat.

Selskapet blir delt i to. Bekjente og venner blir ikke invitert hjem, men skal møtes samme uke. Jeg spiser lavkarbo, men det skulle ikke bli bakt for eksempel pavlova (med sukrinmelis). En kake var nok osv. og jeg har ikke kapasitet til å både stå for store deler av middagen og bake. I tillegg er jeg litt uenig med delingen av gjestene, fordi noen som står nærmere og som jeg kjenner bedre blir invitert til den andre delen, og jeg sliter med angst, men gjestelisten er ikke mitt bord. Har derfor ikke sagt noe om det. Selv om det koker litt og jeg har god lyst til å si noe, men vil ikke fordi dette er et eldre menneske.

Det skal sannsynligvis være viltstek. Sausen blir kjøpt (Jacobs) fordi jeg ikke har lyst å bli stresset. Høres enkelt ut, men jeg liker langtidssteking.

Må jeg bare svelge angsten og min irritasjon? Det er ikke snakk om økonomi, men jeg blir alltid regnet som en selvfølge, tatt for gitt, er jo alltid hjelpsom. Det er utelukket at andre vil bidra til å hjelpe, sett bort fra barna mine som nettopp er blitt foreldre.

Det er ikke bare det at jeg ikke kjenner han og familien hans, men en gang for mange år siden overtalte han meg til å legge meg inn på en privat klinikk en periode jeg slet med alkohol. Han skulle betale alt, men nå viser det seg at det er noe jeg skylder som er skrevet i et testamente, i tillegg fikk jeg ikke vite at jeg kunne skrive meg ut innen tre døgn og da ville alt være gratis.

Jeg føler meg irritert. Vær så snille og unngå å bli sarkastiske her, for jeg vil egentlig bare få svar på om jeg overreagerer når jeg ikke har lyst å møte mennesker igjen som lurte meg og holdt tilbake opplysninger som gjør at jeg taper hundre tusen på arven. Jeg har langt mindre lyst å lage mat til dem og mener feiringen kan bli delt i tre. De to barnebarna mine er selvsagt et høydepunkt for de fleste av gjestene å få møte. Det forstår jeg.

Jeg har ikke lyst å lage middag til denne feiringen. Bare si det rett ut selv om jeg har lovet før jeg fikk gjestelisten? De har ikke fått invitasjon. Det er ikke før til slutten av juli. Hvordan går jeg frem nå? Skal jeg foreslå at vi bestiller maten, og har dere forslag til hva? Vi bor i Oslo. Helst ser jeg at vi spiser ute og at det er gaven til hovedpersonen.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det at jeg ikke kjenner han og familien hans, men en gang for mange år siden overtalte han meg til å legge meg inn på en privat klinikk en periode jeg slet med alkohol. Han skulle betale alt, men nå viser det seg at det er noe jeg skylder som er skrevet i et testamente, i tillegg fikk jeg ikke vite at jeg kunne skrive meg ut innen tre døgn og da ville alt være gratis.

Ser at dette ble rotete. Han er gift med hun som er kostholdsveileder og de har tenåringer.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

Dette ble veldig vanskelig å forstå seg på. Kunne du presentere problemet konkret, og på en litt ryddigere måte?

Hva er det vi snakker om her, bordplassering, arbeidsfordeling, din tidligere innleggelse eller alt?

Anonymkode: a2098...a19

[Ulven]

Uansett hva som er skjedd tidligere mellom deg, jubilant og gjester, arv og innleggelser, er det helt greit å gi beskjed om at du ikke har kapasitet til å lage i stand mat/selskap for jubilanten når det er såpass lang tid fram til selskapet, og at du heller foreslår at vedkommende bestiller inn middag/koldtbord/tapas el til gjestene. 

Gi beskjed om at helse, omstendigheter, whatever grunn, gjør at du dessverre må trekke deg fra avtalen om å lage middag, men at du kan hjelpe til å dekke bord, lage bordkort, ta med en kake el.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette ble veldig vanskelig å forstå seg på. Kunne du presentere problemet konkret, og på en litt ryddigere måte?

Hva er det vi snakker om her, bordplassering, arbeidsfordeling, din tidligere innleggelse eller alt?

Anonymkode: a2098...a19

Arbeidsfordeling. Jeg vil knapt få tid til å se barnebarna hvis jeg blir kjøkkenhjelp og må lage alt klart før servering. Min tidligere innleggelse er noe jeg vil glemme siden jeg sprakk og da måtte jeg betale for oppholdet. Jeg var ung og ville aldri lagt meg inn hvis jeg visste at de ikke betalte alt, noe de lovet og sa de ville, (en del av familien har titusentalls på konto). Da ville jeg valgt et kommunalt tilbud. Jeg ble lovet jobb etter oppholdet, leilighet (leie) og miljøskifte, og jeg er redd jeg ikke har lyst å møte han igjen i en sånn setting. Må legge til at jeg tror han gjorde alt i beste mening, men når jeg sprakk ble det han betalte for omgjort til fratrekk i arv.

Å møtes på en restaurant vil være å foretrekke for min del. Familien er vant til at jeg stiller opp og lager mat, men jeg har ikke lyst denne gangen.

Ts

 

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Arbeidsfordeling. Jeg vil knapt få tid til å se barnebarna hvis jeg blir kjøkkenhjelp og må lage alt klart før servering. Min tidligere innleggelse er noe jeg vil glemme siden jeg sprakk og da måtte jeg betale for oppholdet. Jeg var ung og ville aldri lagt meg inn hvis jeg visste at de ikke betalte alt, noe de lovet og sa de ville, (en del av familien har titusentalls på konto). Da ville jeg valgt et kommunalt tilbud. Jeg ble lovet jobb etter oppholdet, leilighet (leie) og miljøskifte, og jeg er redd jeg ikke har lyst å møte han igjen i en sånn setting. Må legge til at jeg tror han gjorde alt i beste mening, men når jeg sprakk ble det han betalte for omgjort til fratrekk i arv.

Å møtes på en restaurant vil være å foretrekke for min del. Familien er vant til at jeg stiller opp og lager mat, men jeg har ikke lyst denne gangen.

Ts

 

Anonymkode: 0f025...2a0

Hvem er det som fyller år? Er det du og mannen din som arrangerer? Kan dere ikke prate om dette?

Anonymkode: a2098...a19

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er det som fyller år? Er det du og mannen din som arrangerer? Kan dere ikke prate om dette?

Anonymkode: a2098...a19

Det er en eldre i min familie. En med bestemte meninger.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Ulven skrev:

Uansett hva som er skjedd tidligere mellom deg, jubilant og gjester, arv og innleggelser, er det helt greit å gi beskjed om at du ikke har kapasitet til å lage i stand mat/selskap for jubilanten når det er såpass lang tid fram til selskapet, og at du heller foreslår at vedkommende bestiller inn middag/koldtbord/tapas el til gjestene. 

Gi beskjed om at helse, omstendigheter, whatever grunn, gjør at du dessverre må trekke deg fra avtalen om å lage middag, men at du kan hjelpe til å dekke bord, lage bordkort, ta med en kake el.

Det er kanskje best å melde seg ut og si fra allerede nå, men familien vil ikke forstå det hvis jeg ikke forteller grunnen og jeg har ikke lyst å si hva jeg føler. Jeg har sagt fra utallige ganger under andre omstendigheter, men mine søsken vender det døve øret til. Jeg har lyst å reise bort og si at det kom litt akutt, jeg må hjelpe en venninne. Men først må jeg jo si at jeg ikke vil bidra på kjøkkenet, og hvilken grunn kan jeg bruke? Jeg kan ikke bruke at jeg alltid gjør alt, for det er ikke sant. De eldre hjelper til og som regel er det bare jeg og en til eller to.

Jeg merker at jeg har lyst å drikke igjen, bare ved tanken på det som skjedde den gangen og at det ikke var en gest, men en manipulasjon.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0

[Ginny]

Hvis du ikke har lyst til å bidra på kjøkkenet så si fra, nå i kveld! Er det vanlig at det er du som lager mat ved slike tilstelninger? 

La hele greia med innleggelsen ligge, det er fortid. Greit nok det endte kanskje ikke så bra som du hadde håpet, men gjort er gjort. Hvis du ansett betaler for deg ved trekk i arv er saken ute av verden, ikke noe mer å diskutere. 

Ikke la noen overgjøre det, hvorfor i all verden skal du alltid ofre deg og stå på kjøkkenet? Selvsagt hjelper man til ved behov, men det er ikke det samme som at du lager mat alene, bestandig. Hvis folk ikke hører, så bare la vær å engasjere deg i det. Hvis noen tar det opp, så si fra gang på gang, du tar ikke ansvar for maten denne gangen. Du er ikke kokken deres!

Og ikke drikk på grunn av dette! Tenk på hvor langt du har kommet, du kommer deg gjennom dette og kommer sterkere ut på den andre siden. Du er bedre enn dem!

[Outlander]

Unnskyld, men er det INGEN andre som har fordelt oppgaver?  Hvis alle var involvert ville jeg ikke skjønte problemet ditt.  Men at du har blitt fortalt at DU skal ha ansvar for mat og de andre skal ikke gjøre noen ting?  Da ville jeg ha meldt meg ut.  Bare si at hvis ingen andre gidder å stille opp og jobber for denne selskapet skal ikke du heller.  Disse eldre er helt grådig når det gjelder pengebruk.  De kan betale for catering, som de fleste andre gjør når de skal ha selskap (utenom hele familien og inviterte bidrar). 

Og til slutt, skjønner jeg litt om den arv problemet.  Det du må huske er at det er flere involverte her som skal arve.  Tror du de er snill nok å glemme at du har fått tusenvis av penge fra dem allerede?  (De kunne jo ha ikke snakket om det til andre slik at ingen viste).  Men penge gjør folk idioter og drittsekker.  Kan garantere deg at det er noen i din familien som ville ha lagde kjempe bråk når de fikk vite at du har fått så mye penge. 

Tror du må bare bite i det sure eple og ikke la det går over på din mentale helsen.  

[AnonymBruker]

3 timer siden, Outlander skrev:

14 timer siden, Ginny skrev:

Hvis du ikke har lyst til å bidra på kjøkkenet så si fra, nå i kveld! Er det vanlig at det er du som lager mat ved slike tilstelninger? 

La hele greia med innleggelsen ligge, det er fortid. Greit nok det endte kanskje ikke så bra som du hadde håpet, men gjort er gjort. Hvis du ansett betaler for deg ved trekk i arv er saken ute av verden, ikke noe mer å diskutere. 

Ikke la noen overgjøre det, hvorfor i all verden skal du alltid ofre deg og stå på kjøkkenet? Selvsagt hjelper man til ved behov, men det er ikke det samme som at du lager mat alene, bestandig. Hvis folk ikke hører, så bare la vær å engasjere deg i det. Hvis noen tar det opp, så si fra gang på gang, du tar ikke ansvar for maten denne gangen. Du er ikke kokken deres!

Og ikke drikk på grunn av dette! Tenk på hvor langt du har kommet, du kommer deg gjennom dette og kommer sterkere ut på den andre siden. Du er bedre enn dem!

Unnskyld, men er det INGEN andre som har fordelt oppgaver?  Hvis alle var involvert ville jeg ikke skjønte problemet ditt.  Men at du har blitt fortalt at DU skal ha ansvar for mat og de andre skal ikke gjøre noen ting?  Da ville jeg ha meldt meg ut.  Bare si at hvis ingen andre gidder å stille opp og jobber for denne selskapet skal ikke du heller.  Disse eldre er helt grådig når det gjelder pengebruk.  De kan betale for catering, som de fleste andre gjør når de skal ha selskap (utenom hele familien og inviterte bidrar). 

Og til slutt, skjønner jeg litt om den arv problemet.  Det du må huske er at det er flere involverte her som skal arve.  Tror du de er snill nok å glemme at du har fått tusenvis av penge fra dem allerede?  (De kunne jo ha ikke snakket om det til andre slik at ingen viste).  Men penge gjør folk idioter og drittsekker.  Kan garantere deg at det er noen i din familien som ville ha lagde kjempe bråk når de fikk vite at du har fått så mye penge. 

Tror du må bare bite i det sure eple og ikke la det går over på din mentale helsen.  

Han som betalte oppholdet sa at det var helt greit og fortalte ikke at om jeg skrev meg ut innen tre dager ville jeg få de dagene gratis. Han spanderte oppholdet på meg. Jeg er ikke hans arving, men etterpå har en i min nære familie betalt han og sagt at det trekkes fra min arv. Jeg er enig i at mine andre søsken vil tape på det, men dette var en avtale som ble tredd over hodet på meg, og jeg ville skrevet meg ut straks jeg ble edru og søkt meg inn på et kommunalt og gratis tilbud. På den måten dette er blitt gjort vil også barna mine arve mindre når det blir deres tur. De presset meg til å legge meg inn når jeg var full, kom hjem og la frem alt så fint og skulle betale oppholdet. Ble også lovet jobb og en leiebolig, men i en annen by. Hva ventet de? De var naiv, men trodde de at jeg vil forlate alle jeg kjenner for å flytte femti mil.

Jeg har ikke lyst å møte dem, spesielt ikke han. Stemningen kommer til å bli preget av det som skjedde og den eldre i familien som feirer dag vil merke det. Det var denne som foreslo å betale han og deretter førte det opp på testamentet. Jeg kommer til å være kort, høflig og avmålt. Jeg er litt bitter på grunn av det som skjedde. Hvis de hadde sagt at de skulle låne meg penger, ville jeg ikke valgt å dra på klinikken. Jeg sa til og med at jeg ikke har råd, men det var ikke noe problem. Synes dere jeg er rar som reagerer?

Det er som regel kun meg og de eldre som lager til mat, dekker på og rydder. Sånn har det vært i alle år. Alle har vel hørt om søsken som vrir seg unna ansvar og overlater alt til den ene. Jeg skal foreslå at vi heller feirer ute et sted og at selskapet ikke blir så splittet. Da vil det bli lettere å sosialisere seg uten for mye kontakt. Han som er invitert er lenger unna i familien enn en av søsknene til jubilanten, og det er også feil prioritering. Dette har flere andre reagert på. Vi har ikke kontakt med han og hans familie. Jeg har sett han den ene gangen han overtalte og kjørte meg til klinikken. Før det så jeg han par dager på en ferie når jeg var fjorten.

3 timer siden, Outlander skrev:

Unnskyld, men er det INGEN andre som har fordelt oppgaver?  Hvis alle var involvert ville jeg ikke skjønte problemet ditt.  Men at du har blitt fortalt at DU skal ha ansvar for mat og de andre skal ikke gjøre noen ting?  Da ville jeg ha meldt meg ut.  Bare si at hvis ingen andre gidder å stille opp og jobber for denne selskapet skal ikke du heller.  Disse eldre er helt grådig når det gjelder pengebruk.  De kan betale for catering, som de fleste andre gjør når de skal ha selskap (utenom hele familien og inviterte bidrar). 

Og til slutt, skjønner jeg litt om den arv problemet.  Det du må huske er at det er flere involverte her som skal arve.  Tror du de er snill nok å glemme at du har fått tusenvis av penge fra dem allerede?  (De kunne jo ha ikke snakket om det til andre slik at ingen viste).  Men penge gjør folk idioter og drittsekker.  Kan garantere deg at det er noen i din familien som ville ha lagde kjempe bråk når de fikk vite at du har fått så mye penge. 

Tror du må bare bite i det sure eple og ikke la det går over på din mentale helsen.  

Ingen andre er blitt spurt nei. Og det er i grunnen ikke plass til tolv gjester ved spisebordet. Noen må da sitte på sofaen. Det går hvis det er snitter, men jeg mener det blir helt feil under en middag. Selv om dette er en eldre generasjon er det vanlig blant dem å invitere på middag ute der alle betaler for det de ønsker og det blir betraktet som gave. Både mine søsken og jeg trodde det var planen. Da vil vi bli nærmere førti gjester, men da blir heller ikke broren og hans kone og barn utelatt. Jeg synes planleggingen er pinlig og forstår ikke hva h^n tenker på, men forstår så mye at barnebarna skal vises frem og de med mest penger i familien scorer høyest på gjestelista.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke så mye på pengene, men fikk vite om den videre avtalen ved en tilfeldighet. Det er jubilanten som er nær slekt av meg som ga han tilbake pengene han hadde lagt ut og senere har skrevet testamente. Han som betalte og ga meg penger til oppholdet vet ingenting om at h^n har endret testamentet, men det vet jeg egentlig ingenting om. Jeg fortalte om dette til en søster av meg som ble sjokkert. Hun trodde også at han hadde betalt oppholdet uten forbehold, men det er lite vi kan gjøre nå.

Jeg er irritert og har lyst å bemerke det under feiringen, men skal gjøre mitt for å late som ingenting. Ville dere kjørt en beruset person til en dyr privat klinikk og lovet å betale alt i forbindelse med det OG SÅ trukket tilbake avtalen? For det var det som ble gjort. Ingen har kontaktet meg eller har sagt at nå er beløpet betalt av din xxxxx. Men på en måte kan jeg være glad jeg ikke skylder han noe, men det følte jeg aldri at jeg har gjort. Noe mer jobbtilbud har jeg heller aldri fått. Heldigvis har jeg klart å kjøpe meg en liten leilighet på lav lønn, men ikke takket være dem.

Jeg skal ringe senere og spørre jubilanten hvorfor h*n har prioritert som dette, også ved å unnlate sin egen bror. Jeg vet at hans nye dame ikke er likt, selv om jeg liker henne. Men det er hans valg og har man respekt for andre respekterer man også deres valg selv om man er uenige.

Ts

Dette ble en frustrasjonstråd.

Anonymkode: 0f025...2a0

[Gjest Marillia]

Det er ikke alle i familien som er like flinke kokker, det er ikke alle som kan å lage mat eller å bake kaker, men alle bør bidra på den måten de kan. Jeg vet ikke om det er din far eller bestefar som skal feire dag, men det må da være andre enn deg som står jubilanten nærmest? Og da flere man kan fordele arbeidsoppgavene på? Om man ikke kan bake kake, kan man alltids smikke sammen en skål med dessert i en eller annen form, skjære opp frukt på fat osv. Andre som står jubilanten like nær må også bidra ved å dekke bord, servere og vaske opp. Kan ikke fatte og forstå at alt skal trees ned over hodet på en person?

I min familie bidrar man på den måten man kan, det er ingen unnskyldning at man ikke er så flink til å lage mat osv, likt skal være likt. 

 

Angående det andre du skrev har jeg ingen tanker rundt, tenker bare at du skal tenke på jubilanten og få med deg søsken, og faktisk barna dine også. Når de er gamle nok til å få barn, er de også gamle nok til å bidra med en kake eller en dessert. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Marillia skrev:

Det er ikke alle i familien som er like flinke kokker, det er ikke alle som kan å lage mat eller å bake kaker, men alle bør bidra på den måten de kan. Jeg vet ikke om det er din far eller bestefar som skal feire dag, men det må da være andre enn deg som står jubilanten nærmest? Og da flere man kan fordele arbeidsoppgavene på? Om man ikke kan bake kake, kan man alltids smikke sammen en skål med dessert i en eller annen form, skjære opp frukt på fat osv. Andre som står jubilanten like nær må også bidra ved å dekke bord, servere og vaske opp. Kan ikke fatte og forstå at alt skal trees ned over hodet på en person?

I min familie bidrar man på den måten man kan, det er ingen unnskyldning at man ikke er så flink til å lage mat osv, likt skal være likt. 

 

Angående det andre du skrev har jeg ingen tanker rundt, tenker bare at du skal tenke på jubilanten og få med deg søsken, og faktisk barna dine også. Når de er gamle nok til å få barn, er de også gamle nok til å bidra med en kake eller en dessert. 

Vi har pratet sammen nå og feiringen blir på et utested og da blir ikke det et splittet selskap, men alle betaler hver sin kuvert som blir en gave til jubilanten. På den måten blir ingen ekskludert som second-gjester, og et eldre menneske er ikke så avhengig av å få gaver. Likevel vet jeg og mine søsken hva vi skal gi i gave. Å bli tolv rundt bordet med fire fremmede (og en fremmed for de sju andre) vil bli helt feil. Jeg skjønner ikke hva jubilanten tenkte på når å feire hjemme skulle betegnes som et familiært selskap, og regnet med at jeg skulle stille opp. Jeg ville stilt opp hvis gjestelisten var annerledes, men ikke når det føles så feil for min del.

Barna mine vil hjelpe, men de har nyfødte som enda kan være sutrete og da kan man ikke regne med dem. Mine søsken har alltid latt meg gjøre alt, men har likevel meninger om alt. Kanskje grunnen er at jeg er eldst. Men hele familien er vant til at jeg nesten aldri sier nei. Nå virker i alle fall ting til å gå i orden. Jeg har sjekket med en restaurant som fått gode kritikker og informert jubilanten som hørtes positiv ut og skulle tenke over antall gjester.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0

[AnonymBruker]

Jeg blir helt stresset og sliten bar av å lese dette. Jeg hadde pakket kofferten og reist, så fikk de feire i eget selskap

Anonymkode: 39d83...63e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt stresset og sliten bar av å lese dette. Jeg hadde pakket kofferten og reist, så fikk de feire i eget selskap

Anonymkode: 39d83...63e

Jeg skal tenke over saken. Takk for råd, har allerede vært innom tanken.

Ts

Anonymkode: 0f025...2a0