Moren min døde mens jeg er gravid

[AnonymBruker]

Min fantastiske vakre mamma døde brått fra oss for et par måneder siden. Hun hadde kreft men vi trodde alle hun skulle få flere år, med behandling, men leve med kreften. Vi fikk et døgn på å si farvel, hun fikk mye morfin den siste tiden men det var fint å være hos henne . 

Midt oppi dette er jeg gravid, og hun rakk å få vite dette. Det var hennes største ønske å få bli mormor. Det er så sårt og vanskelig å gå gravid uten henne.. Vi hadde et spesielt forhold , og vi kunne snakke sammen om alt. Jeg føler meg så tom og alene , og sorgen tar over mye av gleden... Jeg savner mamma så utrolig mye , og det er mange bilder i hodet i som plager meg. Feks hvordan hun så ut før hun døde eller rett etter hun fikk beskjeden om at hun ikke får leve mer.. Jeg får av og til panikk over at jeg ikke kan spørre henne om ting ved fødsel, og hun skulle være min mentor og hjelpe meg !!

jeg prøver å tenke fremover , med 100% jobb i tillegg føler jeg sliten, og nesten lat som bare vil sove og hvile hjemme.. Jeg savner mitt gode humør og det å være glad..

Har noen tips om hvordan jeg kan få det bedre ? Jeg sliter med tanken på at vårt barn aldri får kjenne sin mormor som virkelig hadde elsket dette barnet , hva kan jeg gjøre for at barnet kan vokse opp og føle at " mormor allikevel er her "/ få et kjennskap til henne.. Tenker feks på bilder, og ramme inn et par barnesokker hun tok vare på før hun gikk bort... Vil ikke at hun skal bli glemt eller at barnet skal føle det bare er en person i familien... 

Jeg er selv også redd for å glemme stemmen hennes , prøver å lukte på klærne hennes.. Vet det høres rart ut , men jeg savner henne så deg gjør vondt !!

jeg syns veldig synd på pappa som sitter igjen knust og savner sin store kjærlighet , de hadde det alltid så fint sammen... Alt er så trist  

 

Anonymkode: 98988...a82

[globalagogo]

Så utrolig trist <3 kondolerer 

[Gjest Jessica]

Stor klem til deg. Jeg hadde lagd en minne album når jeg følte meg klar. Et album med bilder, dikt hun likte, ting som var typisk henne osv. Jeg hadde sprayet parfymen hennes i den og tatt vare på litt av klærne hennes. Jeg hadde rammet inn bilder og gjort det en del av innredningen hjemme. Jeg ønsker deg lykke til.  Jeg kan ikke engang forestille meg smerten du føler 💜😢

[Stinejenta]

11 minutter siden, Jessica skrev:

Stor klem til deg. Jeg hadde lagd en minne album når jeg følte meg klar. Et album med bilder, dikt hun likte, ting som var typisk henne osv. Jeg hadde sprayet parfymen hennes i den og tatt vare på litt av klærne hennes. Jeg hadde rammet inn bilder og gjort det en del av innredningen hjemme. Jeg ønsker deg lykke til.  Jeg kan ikke engang forestille meg smerten du føler 💜😢

Takk for svar og tips

Endret 26. april 2016 av Stinejenta
F

[Februarbarn]

Klem <3

[AnonymBruker]

Kondolerer <3

Må du være i 100% jobb? Det er veldig tøft av deg at du prøver å leve som normalt, men det er ikke rart at du bare vil være hjemme. Du er ikke lat av den grunn. Kan du ikke få en sykemelding? Dumt om du sliter deg fullstendig ut. Er sunnere for deg i lengden om du kan få litt ro rundt deg, og kan bearbeide sorgen. Vanskelig når man er i full jobb og i tillegg er gravid.

Anonymkode: 4e6b3...0bf

[AnonymBruker]

Vurderer en tur til legen ja... Men jeg føler meg ganske upopulær på ny jobb som gravid og nå eventuelt fravær igjen med sykemelding... 

Får så dårlig samvittighet , og alle rundt meg forventer at jeg skal jobbe... Virker som om ingen skjønner at det blir litt mye på en gang !! 

Anonymkode: 98988...a82

[globalagogo]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vurderer en tur til legen ja... Men jeg føler meg ganske upopulær på ny jobb som gravid og nå eventuelt fravær igjen med sykemelding... 

Får så dårlig samvittighet , og alle rundt meg forventer at jeg skal jobbe... Virker som om ingen skjønner at det blir litt mye på en gang !! 

Anonymkode: 98988...a82

Forventer de at du skal jobbe? Vet de hva som har skjedd..? 

 

Selv om du ikke har plikt til å fortelle årsaken til en eventuell sykemelding, så tror jeg at de aller aller aller flrste hadde forstått deg utrolig godt. Evt trappe ned så du får hvilt deg <3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, globalagogo skrev:

Forventer de at du skal jobbe? Vet de hva som har skjedd..? 

 

Selv om du ikke har plikt til å fortelle årsaken til en eventuell sykemelding, så tror jeg at de aller aller aller flrste hadde forstått deg utrolig godt. Evt trappe ned så du får hvilt deg <3

De vet om både graviditeten og dødsfallet til min mor.. Men ingen har nevnt tilrettelegging eller spør hvordan det går nå,det er litt over 2 måneder siden hun gikk bort. Da var jeg sykemeldt i 4 uker. Virker som om folk tror dette er over siden det har gått noen måneder... Vanskelig 

Anonymkode: 98988...a82

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 06441...2e3

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye 💕

Som du sier føler du deg trøtt og sliten, syns du bare burde ta deg en tur til legen og få deg en sykemelding.  Kan ikke forestille meg hvordan det er å miste mamma engang, personlig hadde jeg nok trengt mer enn 4 uker å komme meg over noe sånt.

Anonymkode: f33e0...6d3

[Cas123]

Utrolig trist, stor klem til deg! 

 

 

 

[AnonymBruker]

Mistet pappa for tre år siden og var sykemeldt i 50% i en lang periode etter det. Men lite forståelse fra sjefen om at det var deto var det beste for meg. De andre kollegaene skjønte det gudskjelov. Begynte raskt i en sorggruppe etter det som har hjulpet mye.

Er nå gravid og syns selvfølgenig det er tøft og vite at bestefar ikke kommer til å være der for sønnen min. Men har laget album og tenkt mye på historier jeg vil at sønnen min skal få høre. Det har hjulpet. Er likevel litt redd for at jeg ikke har forberedt meg godt nok på en eventuell smell pga sorgen og babyen. Men prøver!

Tror du bør begynne å tenke på å jobbe litt redusert. Sorg er tøft og tar mye krefter og tid! Og desto mer når man er gravid vil jeg tro! Det er lov å ta tid til seg selv. Ingen som takker deg for at du sliter deg ut.

Lykke til 😘

Anonymkode: 22b06...5d5

[AnonymBruker]

Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Det er lov å sørge, men etterhvert må man lære seg å leve med sorgen.

Jeg har selv mistet nære, og det er vanskelig uansett alder og livssituasjon.

Anonymkode: 20d56...081

[Gjest Tom/Loki]

[AnonymBruker]

Kondolerer  Synes også du burde sykemelde deg, du er gravid og i dyp i sorg, at det ikke er ingen enkel kombinasjon bør de fleste forstå. Når det gjelder å minnes mormor så er jo navneoppkalling koselig. Trenger ikke være akkurat samme navnet, men en variant av navnet eller samme forbokstav. 

Anonymkode: 3d574...17b

[HomelessIcecream]

kondolerer ! 

Utrolig trist å lese. Jeg vil be deg holde hode kaldt og ignorere de taperene som skriver stygge ting her. De er seriøst ikke verdt noe spesielt. Dødsfall er selvsagt utrolig tungt. Din mor var noen, hun var et menneske som ble elsket , og hennes bortgang skal sørges. 

Jeg syns du skal la deg selv være trist. du er i en tung tid fylt av hormoner. Det er naturlig å være trist , forbanna og ikke orke. 
 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, HomelessIcecream skrev:

kondolerer ! 

Utrolig trist å lese. Jeg vil be deg holde hode kaldt og ignorere de taperene som skriver stygge ting her. De er seriøst ikke verdt noe spesielt. Dødsfall er selvsagt utrolig tungt. Din mor var noen, hun var et menneske som ble elsket , og hennes bortgang skal sørges. 

Jeg syns du skal la deg selv være trist. du er i en tung tid fylt av hormoner. Det er naturlig å være trist , forbanna og ikke orke. 
 

 

Et øyeblikk siden, HomelessIcecream skrev:

kondolerer ! 

Utrolig trist å lese. Jeg vil be deg holde hode kaldt og ignorere de taperene som skriver stygge ting her. De er seriøst ikke verdt noe spesielt. Dødsfall er selvsagt utrolig tungt. Din mor var noen, hun var et menneske som ble elsket , og hennes bortgang skal sørges. 

Jeg syns du skal la deg selv være trist. du er i en tung tid fylt av hormoner. Det er naturlig å være trist , forbanna og ikke orke. 
 

Takk for omtanken...  Ja, mange dager vil jeg bare ligge i sengen og hvile, eller se film.. Føler meg så lat ! Men kjenner på kroppen med jobb ( har gradert sykemelding nå), bekkenløsning og sorg så blir det mye.. Man blir veldig sliten av å være lei seg og gråte mye.. Men ting går en smule bedre , men også veldig opp og ned.. 

Jeg vet livet må gå videre , men veldig tungt å skulle bære frem hennes første barnebarn uten at hun får møte det... 

Anonymkode: 98988...a82

[AnonymBruker]

💕

Anonymkode: f649f...074

[AnonymBruker]

Vet du om det er en gutt eller en jente du venter? Jeg tenker at om jeg hadde vært i din situasjon ville det vært naturlig for min del å kalle opp barnet etter din mor. 

 

Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan du har det. Har bare mistet min farmor av mine nære, og på den tiden tok jeg av 5 kg. Skjønner det er tøft, men det er jo likevel helt annerledes å miste mammaen sin.  

 

Om legen lar deg få lov til å bli sykemeldt, så hadde jeg prøvd det. Det tar tid for alle som står sine foreldre nært å "komme tilbake til hverdagen igjen" når man mister dem, antar jeg. Når babyen din kommer må du jo også ha krefter og pågangsmot til å ta deg av den. Jeg er også av den oppfatning at hvis mor har det bra, så har barnet det bra. Og både små og store barn merker slikt fort, mener jeg. Så jeg mener du må bruke tid på å snakke med fagfolk i tiden som kommer. Lippestad har jo uttalt til media at han nesten ikke husker fødselen av sin nyfødte datter da det skjedde ikke lenge etter Utøya-tragedien. http://www.nettavisen.no/nyheter/--har-mattet-velge-mellom-liv-og-dd/3610190.html Tror det er viktig at du må snakke med fagfolk for at du skal klare å være i nuet når ditt barn kommer. 

 

Lykke til! 

Anonymkode: c7830...a89