Hvordan behandles depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan man går frem ved behandling av depresjon. Jeg tror jeg kanskje er deprimert, i så fall så kronisk at jeg ikke forstår det selv. Omtrent alle mine fysiske plager kan komme av depresjon.

Jeg er i en vanskelig livssituasjon som startet for 10-15 år siden. Det har endret seg mye,men jeg er fremdeles ikke i det man kan kalle "normalt god livssituasjon". Problemene er bare flyttet på. Noe er bra,andre ting som var bra har blitt dårligere. Har det stort sett bra når jeg tenker på det positive, men dårlig når jeg tenker på det negative og er usikker på hva som bare er mitt negative og overkritiske tankesett og hva som er reelt.

Jeg synes ikke noe om antidepressiva. Legen ga det til meg for 10 år siden, de fysiske plagene ble bedre, men følelsesmessig og mentalt gikk det veldig dårlig. Jeg gikk i stå og valgene jeg tok den gangen ga ringvirkninger som er årsaken til at jeg fremdeles sitter i knipa i dag. Er ikke i en jobb jeg trives med og det er for liten stillingspeosent til å leve av. Jeg er bitter og har ikke lyst til å prøve piller igjen. 

Jeg har nylig begynt hos psykolog, men jeg skjønner ikke opplegget. Jeg vet ikke hva problemet mitt egentlig er en gang eller hvordan jeg skal legge det frem. 

Akkurat nå bruker jeg mye tid på å definere problemene som kan gjøres noe med. Mannen min blant annet. Skiller jeg meg blir jeg definitivt kvitt en belastning, men da kommer det selvfølgelig opp mange nye problemer. En annen måte å gjøre det på er å omprogrammere meg selv til å takle ekteskapsproblemene bedre (han har tourettes og ADD og jeg har utviklet angst for symptomene hans). Mannen min er fantastisk på mange måter og fortjener bedre enn både å bli forlatt og å ikke bli akseptert for den han er. Skulle ønske jeg hadde en annen personlighet, så kunne vi hatt det mye bedre. Når det er sagt har jeg blitt veldig unnvikende de siste årene. Jeg som alltid har tatt tyren ved hornene og stått opp for meg selv kan nå svare ja på så mange punkter i "unnvikende personlighetsforstyrrelse" at det er skremmende. Heldigvis er det ikke vedvarende,men vipper mye frem og tilbake og er situasjonsbetinget.

Jeg har følt så mye avvisning og ensomhet i forholdet pga manglende naturlig empati, sosiale antenner og språkproblemer at jeg har mistet følelsene for ham. Nå skjønner jeg ingenting, for han sier at han elsker meg og vil ikke gå. Han svarer med å bli enda mer fantastisk og flink, men det får jeg bare dårlig samvittighet av. 

Det hører kanskje med å fortelle at det har vært store kriser ift foreldre også. Avvisning og aggresjon, ingen forståelse eller støtte. Mannen min har vært en enorm støttespiller for meg gjennom dette og er min beste venn. Helt til diagnosene hans slår inn, da blir jeg fryktelig frustrert.

Kan situasjonen bli bedre om jeg får behandling eller er behandlingen å endre situasjonen? 

Hvordan behandles depresjon?

 

Anonymkode: 370ff...304

[AnonymBruker]

Til det siste spørsmålet ditt fikk jeg mye nyttig informasjon her: https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon

Jeg ble deprimert og fikk angst etter et samlivsbrudd som medførte at jeg ble hjemløs og arbeidsløs. Så vidt jeg skjønte ble hva slags type behandling jeg fikk litt avgjort av hvor deprimert jeg var. Jeg scoret 32 poeng på MADRS-testen som fastlegen gjennomførte. Jeg fikk anti-depressiva og behandling hos en psykolog som spesialiserte seg på kognitiv terapi. Som en del av terapien brukte jeg mindfulnessmeditasjon som verktøy. Etter hvert som medisinene begynte å fungere etter et par uker fikk jeg overskudd til å spise sunnere og bevege meg mer. Jeg mediterte hver kveld sånn at hodet ble rolig nok til at jeg fikk sove. Det var kombinasjonen av medisiner, terapi, meditasjon og sunnere livsstil som fungerte så godt for meg at jeg ble friskmeldt ett år senere.

Dette fungerte for meg. Jeg hadde en veldig flink lege som jeg snakket mye med før jeg turte å bruke medisinene. Hos psykologen lærte jeg meg flere teknikker som jeg bruker aktivt i dag for å unngå tilbakefall. Lykke til, TS!

Anonymkode: 6c605...3e8

[AnonymBruker]

Tusen takk for godt svar. Jeg tok testen her og nå og fikk 30, så det er jo noe som burde bli tatt tak i. Det står at behandling i det spekteret er medikamenter + samtaleterapi.

Jeg har virkelig ikke lyst til å ta medisiner siden det gikk så galt sist,men ser jo den at det kan bli noe helt annet samtidig med terapi.

Får snakke med psykologen min om dette. Vi har ikke kommet så langt, for jeg bare roter det til hver eneste time. Jeg tror ikke at jeg har klart å fortelle psykologen om de egentlige traumene en eneste gang, for de dukker opp mellom timene og blir like fort glemt igjen. Bare surr.

Det har skjedd fremgang, men med fremgang kommer positiv energi og med positiv energi kommer gleden over alt det gode vi har og håpet om at det kan vare og bli bra. Da blir fallhøyden stor når "Mr. Tourette" kommer på besøk eller ADD slår inn på verst tenkelige sted. Får hjertebank bare av å skrive om det og sliter med å forstå hvordan dette kan løses. Kan kognitiv terapi virke så dypt?

Andre erfaringer og tips?

 

 

Anonymkode: 370ff...304

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten også veldig god nytte av å skrive dagbok hver kveld før jeg la meg. Der slapp jeg alt filter, prøvde til og med å overse rettskriving, og bare skrev ut alt jeg tenkte på. Siden du sliter med å huske det du vil si til psykologen, kan det være en ide å skrive det ned sånn at du kan vise det til psykologen. En ting jeg virkelig lærte av terapien var at jeg ikke kunne tenke meg ut av depresjonen. Det var ingen logisk løsning, men jeg måtte endre tankemønstrene mine for å ikke grave meg ned i katastrofetankene. Når jeg unngikk å grave meg ned fikk jeg overskudd til å gjøre aktive grep i stedet for å tenke i all evighet uten å komme noe sted. Kognitiv terapi er ikke for alle, men for meg fungerte det ypperlig.

Anonymkode: 6c605...3e8

[Poserose]

Da jeg var deprimert og gikk til en psykiatrisk sykepleier fikk jeg en del verktøy jeg kunne bruke for å bli frisk. Det første jeg gjorde var å sette opp en oppnåelig timeplan. Der sto det når jeg skulle våkne, stå opp, spise, jobbe, gå tur om kvelden, slappe av, treffe venner og alt annet jeg skulle. Videre førte jeg dagbok hvor jeg skrev kort om hva jeg hadde gjort og tre positive ting som hadde skjedd den dagen. Det hjalp meg til å få et mer positivt tankemønster. Jeg var også bevisst på å si ja til å treffe venner selv om jeg følte at jeg ikke orket eller ville. Fordi jeg var åpen om depresjonen kunne jeg dra hjem igjen hvis jeg fortsatt ikke hadde lyst når jeg kom dit, men som regel trivdes jeg når jeg først hadde kommet meg ut. Jeg kuttet ut alkohol fordi jeg hadde det dårlig i mange dager etter å ha vært full. Etter noen måneder med dette begynte jeg på antidepressiva. Jeg tror det var det som gjorde at jeg fikk overskudd til å begynne med trening slik at jeg ble frisk. 

Husk at det finnes mange ulike typer av antidepressiva, det som funker for noen er dårlig for andre og om et merke har funket dårlig før kan et annet funke veldig bra. Bivirkningene er også større i starten. De to første ukene mine hadde jeg lyst til å skade meg selv, noe jeg ikke har opplevd før eller siden. 

Snakk med psykologen din om tingene du skriver om i dette innlegget. Si at du lurer på hva terapi kan hjelpe med. Skriv gjerne ned ting du tenker på på en lapp og ta med neste time slik at du husker det. Det finnes ingen lett kur dessverre, det kreves jobbing for å bli frisk. Masse lykke til!  

[AnonymBruker]

Det er flere innfallsvinkler til hvordan man behandler depresjon. Man må ta utgangspunkt i din historikk når man velger behandling. Noe handler også om hva slags behandlingsform som din psykolog behersker. Jeg har vært gjennom to perioder med depresjon, den siste ble klassifisert som alvorlig. Begge gangene har jeg sagt nei til medisiner, fordi jeg ikke ønsker å gjemme bort symptomene. Hvis symptomene letter, så tar jeg ikke tak i problemene mine, men fortsetter som før og havner i nye perioder. Første gangen fikk jeg kognitiv terapi, det gjorde mye med det konkrete som lå i dagen, men lite med det som lå dypere. Jeg ble så bra at jeg begynte å jobbe igjen, men så lenge jeg ikke hadde gjort noe med dypere traumer så gikk det som det måtte gå. Denne gangen jobber psykologen med psykoterapi. Det har vært et langt lerret å bleke, og har hittil tatt tre år. Fortsatt har jeg ikke vært i stand til å jobbe, men jeg opplever likevel at den dypere jobbingen er mer virkningsfull, og er tryggere på at jeg bygger et bedre fundament denne gangen. 

Lykke til!

Anonymkode: 7823e...b76

[AnonymBruker]

Nå er det flere problemer inne i bildet ditt enn bare depresjon. Dersom du får orden på noen av stressmomentene vil mye være gjort for å returnere tilbake til en depresjonsfri tilværelse. Det vil selvsagt ta tid og bearbeide inntrykk og komme seg videre, men når man er konstant utsatt for tress blir man automatisk nedstemt og det kan igjen gjøre en deprimert.

Så første steg er å finne en tilværelse med minst mulig stress og faktorer som påvirker en negativt. Dette kan være familie som er slemme med deg, et dårlig forhold, en utakknemlig jobb e.l. Noen ting kan man ikke rømme fra, disse må man da lære seg å leve med

Anonymkode: 66158...5dd

[Gjest Klaveret]

De andre her har skrevet så mye bra at jeg bare føyer til at det kanskje kunne vært nyttig med samlivsterapi for deg og mannen. Grunnlaget er iallefall slik jeg leste det, på plass for at dere skal kunne få det bra sammen  

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen for gode svar. Det var mange gode råd jeg tar med meg videre. 

Jeg tror nok at jeg trenger en mix av endring av tankemønstre, atferdsmønstre og dypere bearbeiding av traumer. Og ikke minst rydde opp i livssituasjonen så det ikke blir så mange belastninger. Noe kan ordnes, noe ikke.

Min mann og jeg har gått til parterapeut en stund, og har brukt mye tid på å forstå hva som egentlig er problemet vårt. Det var faktisk ikke så lett å sette fingeren på. Det eneste vi vet foreløpig er at det ikke kan fortsette slik det har vært og at vi skal finne den beste løsningen som er mulig.

 

Anonymkode: 370ff...304