hvor ofte er dere sosiale med andre voksne?

[HappyOne]

Jeg har alltid vært sosial av meg,(fra jeg var liten og gjennom hele 20 årene) men det er jo naturlig at slikt dabber av når en får familie, eller blir i 30-40 åra og alt må planlegges osv. Hvor ofte er dere andre sosiale sammen med vennepar? Jeg tenker med og uten barn, i hverdag og fest osv. vi er et par i midten av 30 årene.

Vi har hans unger annen hver uke, men har ikke vært mer sosial enn ca en kveld i mnd (eller sjeldnere) med andre voksne. enten det er en "tur innom" en ukedag, eller det er fest. eller forresten, fest er enda sjeldnere. Jeg går av og til tur med forskjellige veninner, ca en gang i uka eller sjeldnere. setter veldig pris på dette! Jeg har en veninne som uttalte at "Vi bruker ikke opp barnevakten for å gå på besøk til naboen." Noe jeg syns høres litt trist ut....det er da viktig å besøke hverandre i hverdagen også, ikke bare når det er fest og balluba....må da være deilig å ha barnevakt en kveld uten å våkne til tidenes bakrus dagen etter.

Nå venter jeg mitt første barn, og da blir det enda mindre tid/ ting må planlegges bedre.

Jeg kommer nok til å stikke innom til veninner dersom det passer, og mannen er barnevakt i ny og ne og omvendt, for dette er også viktig synes jeg. Men, det er viktig å pleie sosial omgang også som et par! Jeg tror at gnisten bevares bedre i forholdet, og at ikke kveldene hjemme sammen alltid blir rutine.

– Forskning har fortalt oss at par som har mange felles venner har bedre forhold. Disse vennskapene er viktige, og vi vet at når par får seg vennepar da bringer det de individuelle parene nærmere hverandre.

https://www.sol.no/helse/2016_04_15_84849_6-sma-ting-som-kan-ta-forholdet-fra-bra-til-kjempebra.html#_ga=1.135271609.9

[AnonymBruker]

Er man sosial av natur burde man sosialisere med andre voksne minst en gang i uka utenom jobbsammenheng. 

Anonymkode: 4c6d6...81e

[AnonymBruker]

Sjelden. Jeg driver med organisert idrett et par-tre kvelder i uken, og da blir det jo bittelitt småprat sånn mens vi har drikkepause og slikt, men det er veldig lite (og ofte ikke i det hele tatt). 

Da jeg var singel traff jeg en kamerat et par ganger i måneden for kaffe, og en venninne kanskje 5-6 ganger i året. Nå har jeg fått samboer, og han har et vennepar vi besøker kanskje en gang annenhver måned eller noe slikt. De har en skokk med små unger, så det er litt vanskeligere for dem å komme på besøk og slikt. 

Jeg er introvert, og har i grunnen alltid vært fornøyd med å ha lite sosial omgang med andre. Men jeg skal innrømme at litt mer hadde vært hyggelig, ihvertfall å vite at jeg har mulighet til det. Jeg har aldri hatt lett for å få venner, og når de vennene jeg har hatt flytter og slikt, har jeg ikke fått meg nye. Så nå er det delvis ufrivillig at jeg er så lite sosial. 

Anonymkode: bbd66...e62

[AnonymBruker]

Vi er en småbarnsfamilie, så føler vi er ganske sosiale til å ha små barn. Har aldri barnevakt. Vi har mange venner og vennepar med barn på samme alder, i tillegg nabovenner.. Så vi er sosiale nesten hver ettermiddag med ungene uten at det lir stress, men alle er jo ute, eller så tar vi med oss kaffe utenfor lokalet mens ungene har barneidrett eller annen sport.. I helgene er vi ofte å finner på noe med vennepar som har barn. Skogsturer osv..

Så når kvelden kommer, så er vi mettet, så da trenger vi ikke være så sosiale.. Fester så å si aldri.. Hender jeg har en gjeng jg går tur med en gang i uka, men det har dabbet litt av i det siste.. Han har trening med kamerater en gang i uka.

 

Og bare så det er sagt, så er vi ikke sosiale hver ettermiddag eller hele helgen, både vi og ungene trenger alenedager innimellom og, ser at det kan virke som vi er supersosiale hver dag.. Har funnet en grei balanse for oss.

Anonymkode: 0176f...277

[AnonymBruker]

Sjelden, det blir oss venninner som inviterer til en vinkveld ca 1 gang pr mnd. Ellers er jeg innom mine søsken 1 til 2 ganger pr mnd og en kamerat ca hver 2 mnd. 

Er veldig bevisst på det med venner/sosialisering for det er sååå viktig for ikke bare trivsel, men også mental helse, forebygging for demens er det også. Jeg har nok avvist flere gjennom tidligere år, der det kunne vært begynnelse på et vennskap, grunnet usikkerhet, ikke følt jeg har noe å tilby. Nå er det slutt på det, nå er det jeg som inviterer oftest, og dukker det opp invitasjon til noe som kan bli vennskap over, så griper jeg muligheten med en gang. 

Anonymkode: 393dc...94f