En manipulator/psykopat, eller vanskelige følelser?

[AnonymBruker]

Jeg blir nok gjenkjent av en bruker her, men det får så være.

Lang historie kort; jeg styra i nesten et år med en som opprinnelig er homo. Det begynte med et nært vennskap, så hadde vi sex i fylla, dette gjentok seg, og etterhvert begynte vi å ha sex gjevnlig, vanket sammen hver dag, å ble veldig nære. Men han vinglet mellom alt fra å si at han kunne føle seg ekkel etter at vi hadde hatt sex fordi det ble feil i hodet hans (dog, han gjorde det jo frivillig gjentatte ganger), til å sitte å gråte på gulvet å spørre 'hvorfor er ikke du mann?!' peke på andre mannfolk å si han var deilig, rett opp i ansiktet mitt, så kunne han plutselig si 'du er så pen du', og plutselig noen dager etter, når jeg spurte om han syns jeg var pen, kunne han si at han ikke kunne definere det, fordi han ikke så på jenter sånn.. Han kunne også sitte å si til meg at vi ikke hadde en greie, at ting bare skjedde innimellom, men så kunne han plutselig sitte på fest å fortelle hele gjengen at han hadde vært med en annen mann tidligere gjentatte ganger, som egentlig er hetro, og si at 'selvfølgelig lå det mer bak det for han hetro fyren også, man ligger jo ikke med samme person gjentatte ganger uten at det er noe mer!' (mens han da kunne påstå at han lå med meg gjentatte ganger, og at det ikke var noe mer), hvis noen mannfolk prøvde seg på meg, så kunne han bli sint, forlate plassen, for å så bare sitte å snakke dritt om de mannfolka etterpå osv. 

Jeg konkluderte i grunn bare med at det var vanskelig for han siden han egentlig var homo, å måtte få prosessere dette selv. (kan tenke meg det er vanskelig å plutselig skulle være med en dame, når man ikke er vandt til det).

Etter en veldig sterk hendelse vi gikk igjennom sammen,ble vi nærere og nærere. Det ble oftere og oftere til at vi hadde sex, jeg sov der, vi koset osv. Og han ble tøffere og tøffere på sexfronten, å ville prøve fler ting. Men han kunne også vrenge veldig om, å sitte å peke på andre menn, fortelle meg å deilige de var osv, å være ordentlig stygg med meg. Som om han nærmest skulle overbevise meg om at han var homo. 

Helt på slutten, begynte han å bli ganske åpen, og nære. Sa også at jeg kunne godt si at jeg på en måte datet noen, for det var jo det vi gjorde. Vi begynte å gjøre fler 'kjæresteting', og jeg tenkte at nå, nå kommer det snart, nå tør han å være ærlig.. (dette har vært hemlig for de fleste, unntatt en kompis av han som jeg måtte fortelle det til i fortvilelse, som jeg er venn med og, som sa at han hadde skjønt det for lengst, og at han hadde skjønt at homsen var veldig, veldig glad i meg) 

Plutselig en dag, etter at vi hadde begynt å bli så nære, vekket han meg, å sa jeg måtte gå. Han skulle nemlig på date. Jeg ble jo så paff og sjokkert, at jeg visste ikke hva jeg skulle si. 

Alt dette er forsåvidt greit, jeg tror jeg har funnet ut hva som skjedde her. Vi snakket sammen etterpå, og da innrømmet han forsåvidt at han hadde følelser for meg, men har vinglet frem og tilbake på dette. Så det jeg tror skjedde, var at det ble skummelt for han å plutselig bli så nære med ei dame, og at det var tryggere for han å hoppe inn i et forhold med en mann. (selv om han kom noen dager senere å måtte overbevise meg om at dette var ikke en escape og slikt da).

Det jeg derimot sliter med å forstå å plassere, er oppførselen i ettertid. Det var veldig viktig for han å beholde vennskapet, så vi skulle prøve på det. Han syns også det var dårlig gjort av meg å ikke unne han den gleden med å ha funnet en kjæreste... Hallo, jeg hadde jo følelser for fyren..

Første som skjer, er at han dukker opp på min arbeidsplass en uke etter at vi 'brøt', bare for å råkline med typen rett foran ansiktet mitt, å gå igjen. Et par uker senere, drev han å fulgte etter meg hele fire plasser når jeg var på et utested med en venn. Når vi sto i baren, så troppet han opp med typen for å kline. Så gikk vi ned, å da kom han dit for å kline. Så gikk vi opp igjen, da kom han dit å sto å klina. Så gikk vi ut, og jaggu dukket han ikke opp der og. 

Da brøt jeg kontakten en stund, men så begynte vi å snakke igjen, og da var han plutselig veldig snill og god. Så kunne han plutselig begynne å snakke om meg og han, at den gangen vi var sammen, at neida, jeg var jo singel jeg nå, for vi var jo ikke sammen lengre (trodde vi ikke hadde en greie en gang jeg?), så kunne han snu å skulle trykke typen opp i trynet på meg igjen, så får jeg høre at han visstnok sitter å blar gjennom bilder av meg å sitter å sier til kompiser at jeg var så pen på de og de bildene, at han savner meg, innrømmet til en kompis at vi hadde sex gjentatte ganger, så gidder han ikke svare meg på meldinger, selv om vi hadde en avtale om å møtes/meldes (kunne få svar fler timer senere at han gadd ikke reise seg, å telefonen lå på laderen, selv om han visse det var fra meg), og når jeg er på besøk der, så går det litt tid, så begynner han å bli ukomfortabel virker det som, så sier han gjerne noe om meg og han, så må jeg gå, fordi han plutselig skal gjøre noe.. Og jeg begynte å styre med en ny en etter han, å prøvde å snakke om det (egentlig mest for å se reaksjonen), det nevnte han aldri noe på, spurte ikke hvem er det, hvordan ser han ut, hvor traff du han, åssen går det osv, slik som vanlige venner gjør. Han virket rett og slett sjalu, å ville unngå hele temaet. 

Det jeg lurer på, er hva jeg gjør nå?  jeg skulle så gjerne visst hensikten hans, men et ærlig svar, får jeg nok aldri fra han. Kan han fremdeles slite med følelsene ift til dette, å vanskeligheter med å plassere meg? Eller er han bare en manipulativ drittsekk? Og hvordan gjenkjenner man dette, å skiller på det? Eneste jeg vet, er at slike venner trenger jeg ikke i livet mitt, og jeg er faktisk veldig rolig og kald inni meg på tanken på å ikke ha han der. dog litt trist med vennene hans som jeg et glad i og da, møtte bla en av de nå i helgen, samt han (som prøvde å stryke meg på armen å snakke med meg, men jeg orket ikke mtp hvor ekkel han har vært i det siste) og kompisen hans gråt og gråt til meg, jeg tror kanskje de også syns det et litt vanskelig at jeg er borte fra livene deres, og de forstår jo ikke hvorfor.. Troe historien går på at jeg var en sjalu venninne som ikke tålte at kompisen min fikk seg kjæreste. Det er jo selvfølgelig ikke sannheten. 

Jeg klarer liksom ikke helt å se for meg at han skal slite med de følelsene enda iom det var han som dumpet meg, men samtidig klarer jeg ikke helt å forstå at han bare skal ha brukt meg, å er stygg med meg nå i ettertid for moroskyld..

Jeg ønsker å avslutte vennskapet med han, for jeg ser ingen bedring her. Men jeg vil gjerne forklare han hvorfor, og hva jeg tror/at jeg ser oppførselen hans (jeg har omtrent ikke tatt han på løgnene, eller den stygge oppførselen hans), men jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, eller tro.. Jeg bare ønsker ikke å ha mennesket i livet mitt som ikke virket som om de ønsker meg der (hjelper jo ikke å si at du ønsker det, når handlingene sier noe annet), samt ha mennesker i livet mitt som ikke virker som om de ønsker meg noe godt, tvert om, skal gå å gni en så vond ting som kjærlighet og følelser opp i ansiktet mitt, bare for å såre.

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

Er dere fjorten år gamle begge to?

Anonymkode: 8189b...5f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fjorten år gamle begge to?

Anonymkode: 8189b...5f1

Takk for konstruktiv tilbakemelding på mitt spørsmål om det er en manipulator jeg blir utsatt for, å faller tilbake for unnskyldningene hans gang på gang, og om jeg lurer meg selv til å tenke at det må ligge noe mer bak oppførselen hans, å prøver å menneskeliggjøre det hele med empatien min.

Alder kan jeg ikke se hva spiller noe rolle her, og her har jeg kun tatt kortversjonen av historien(jeg gidder ikke å skrive i det vide og brede, folk skal bare få en oppfatning av hva som foregår) så kan vel se ut til at vi ikke har gjort annet enn å kjegle konstant på hverandre, men det har vi da altså ikke, dette er selvfølgelig over tid..

Men nei, hverken han eller jeg er 14 år (hadde vi vært det, hadde jeg vel tilføyd at jeg slang drit om han på skolen, å bestevenninnen min opprettet 'la oss ta han!'- arrangement på face da), dette var et dypt vennskap over tid som stikker veldig at det ble som det ble. Det har selvfølgelig vært veldig vondt for meg gjennom tiden, men blås nå i det, ab.

Spørre kg er alltid suksess! (jo, en gang har jeg faktisk hatt suksess med å spørre her da, det skal sies )

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

En lang historie kort, faktisk... Jeg fikk ikke lest noe... enda.

Anonymkode: 51ba1...c6f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En lang historie kort, faktisk... Jeg fikk ikke lest noe... enda.

Anonymkode: 51ba1...c6f

Så kort som jeg klarte, for å få dannet et bilde da nei, den ble ikke kort, men så kort jeg klarte. Men jeg ser jo at den ser helt 'teit' ut, og at det ser ut som om det bare har vært kjegling og drittkasting frem og tilbake konstant.. Men skulle jeg tatt med hele historien, kunne jeg liksågodt satt meg ned å skrivd en bok.

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer på, er hva jeg gjør nå?

Gå videre..

Anonymkode: 4707a...110

[AnonymBruker]

Psykopat. Ond er vel det rettet ordet, men hvem av dem.... tja si det. Alle kan ikke være psykopater så klart, fåtallet er det. En skikkelig dritt kanskje? Melder meg ut jeg - fått nok av så negative ting. Har aldri opplevd maken. 

Anonymkode: 51ba1...c6f

[Katten.2.0]

Kort oppsummert: Han er usikker på sin legning. Dere finner tonen. Han ditcher deg for en annen mann, til tross for at dere praktisk talt var kjærester. En type konflikt skjer. Han nærmest forfølger deg og er intim med typen sin foran deg for å framprovosere reaksjoner.

Jeg skumleste veeeeldig mye, så var dette sånn høvelig storyen, TS?

[Hadley]

Jeg synes det er litt drøyt å kalle folk psykopater bare fordi man har en viss uenighet...

Du skriver så usammenhengende at jeg ikke helt greier å finne meningen av hva du sier? Det er som Google translate? Jeg forstår kanskje 80% av det du skriver. Eller kanskje sånn tenåringer skriver nå for tiden? Men jeg mener å skjønne at fyren har en mannlig kjæreste nå og virker rimelig fornøyd. Og så gnir han det i trynet på deg? Slemt og umoden, ja. Psykisk umoden, ja- Helt klart en dust. Men å kalle folk det samme som seriemordere blir litt drøyt. Folk kan være slem mot deg uten at de har en psykiatrisk sykdom. 

Han er vel bare en bifil jævla idiot? Det behøver ikke være noe verre enn det. Har ingenting med seksualitet å gjøre!

Idioter er idioter! At du mener bi-seksualiteten hans på noen måte gjør han verre eller mer ustabil enn andre folk...? Det får du ta på din egen kappe. 

[AnonymBruker]

Ja, dere har vel forstått historien riktig, men jeg ser det uteblir veldig mange elementer her, og at jeg har skrevet så kjapt, at det er vanskelig å få med seg sammenhengen. 

45 minutter siden, Hadley skrev:

Jeg synes det er litt drøyt å kalle folk psykopater bare fordi man har en viss uenighet...

Du skriver så usammenhengende at jeg ikke helt greier å finne meningen av hva du sier? Det er som Google translate? Jeg forstår kanskje 80% av det du skriver. Eller kanskje sånn tenåringer skriver nå for tiden? Men jeg mener å skjønne at fyren har en mannlig kjæreste nå og virker rimelig fornøyd. Og så gnir han det i trynet på deg? Slemt og umoden, ja. Psykisk umoden, ja- Helt klart en dust. Men å kalle folk det samme som seriemordere blir litt drøyt. Folk kan være slem mot deg uten at de har en psykiatrisk sykdom. 

Han er vel bare en bifil jævla idiot? Det behøver ikke være noe verre enn det. Har ingenting med seksualitet å gjøre!

Idioter er idioter! At du mener bi-seksualiteten hans på noen måte gjør han verre eller mer ustabil enn andre folk...? Det får du ta på din egen kappe. 

Nei, jeg mener så klart ikke at hans forvirring gjør han til en psykopat, kjære vene. Det er oppførselen hans gjennom tid, oppførselen hans mot meg nå i ettertid, det grepet han har prøvd å ha på meg og slike ting som gjør at jeg tenker i den retningen.

Dessuten går han til psykolog/i behandling for diverse ting, ting som er fullstendig hårreisende, men som jeg valgte å ikke ta opp her. Men han er ikke helt riktig psykisk (han er diagnostisert med psykisk sykdom, faktisk), og dette sier han jo selv. Han ER ustabil, og har gjort drøye og farlige ting, men det har jo ingenting med seksualiteten hans å gjøre da.

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

Her handler det jo ikke bare om hvordan han har vært, men hva du faktisk har godtatt hele veien ts. Han var jo tidlig åpen om at han var forvirret på sin legning, mens du fortsatte å se han, være intim med han, uten å stille mer "krav" om du vil. Du lot han jo overkjøre deg egentlig. Hadde du sagt ifra på et mye tidligere tidspunkt at han måtte velge, vise deg om han var seriøs med deg eller ikke, hadde han kanskje hatt mer respekt for deg. Men når du fortsatte gang på gang, med diverse overtramp fra han,  vil han jo aldri skjønne at oppførselen hans er helt på trynet...

Anonymkode: 2ec51...fe6

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her handler det jo ikke bare om hvordan han har vært, men hva du faktisk har godtatt hele veien ts. Han var jo tidlig åpen om at han var forvirret på sin legning, mens du fortsatte å se han, være intim med han, uten å stille mer "krav" om du vil. Du lot han jo overkjøre deg egentlig. Hadde du sagt ifra på et mye tidligere tidspunkt at han måtte velge, vise deg om han var seriøs med deg eller ikke, hadde han kanskje hatt mer respekt for deg. Men når du fortsatte gang på gang, med diverse overtramp fra han,  vil han jo aldri skjønne at oppførselen hans er helt på trynet...

Anonymkode: 2ec51...fe6

Nei, dette har du nok helt rett i, jeg har vært alt for dårlig til å sitte grenser, da jeg rett og slett tenkte at dette var noe han måtte finne ut av/bearbeide selv, og jeg ville ikke pushe han på et såpass sårt tema. 

Allikvel klarer jeg ikke helt å forstå hverken hensikten eller motivet bak oppførselen hans ovenfor meg nå, etter at vi brøt av. Og det plager meg desverre vanvittig, da jeg ikke klarer å se hvorfor man skal oppføre seg slik ovenfor noen man påstår man skal være venn med/kun liksom har vennskapelige følelser for. 

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

Og han har aldri vært 'tidlig ute' med usikkerhet ift legningen sin, han påsto, på tross av at han lå med meg og div, at han var homo, og til og med liksom ikke tente på meg. Så kom plutselig disse innrømmelse, så var han plutselig veldig homo igjen, og slik har han vinglet frem og tilbake. 

Anonymkode: a8e2b...7fc

[AnonymBruker]

Synes du gjør dette unødig komplisert. Alle liker jo å ha venner, folk som liker en og gir sympati og vennskap. Dette virker jo som en usikker og umoden fyr med en del problemer. For ham er du en venn han kan ha fysisk kontakt og sex med, noe han ikke kan med sine (hetero) kompiser. Men det er vel egentlig en mann han vil ha, du er mer pausefisken i livet hans. Og så er han kanskje ikke typen til å være så snill og lojal med venner - er mange av dem! Eller at man lett går videre i livet og ikke ser noe problem med å bytte ut mennesker.

Jeg synes ikke det virker som han sender blanda signaler i det hele tatt. Han er homse, men når han ikke finner en mannekjæreste, kan han godt bruke deg til sex. Betyr ikke mer enn det. Og nærhet og betroelser.....vel, menn jeg har møtt et par ganger har nærmest vrengt sjela på date uten at de var interessert i meg. De likte bare å snakke og få sympati. Mange med lettere psykiske problemer (vanskelig å definere men...), har også lav terskel for å dele mye, i min erfaring.

Klart at om du da er begeistret for fyren er det lett å tolke mixen av å være interessant som sexpartner + klagemur som genuin interesse.

Anonymkode: b4de5...489

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du gjør dette unødig komplisert. Alle liker jo å ha venner, folk som liker en og gir sympati og vennskap. Dette virker jo som en usikker og umoden fyr med en del problemer. For ham er du en venn han kan ha fysisk kontakt og sex med, noe han ikke kan med sine (hetero) kompiser. Men det er vel egentlig en mann han vil ha, du er mer pausefisken i livet hans. Og så er han kanskje ikke typen til å være så snill og lojal med venner - er mange av dem! Eller at man lett går videre i livet og ikke ser noe problem med å bytte ut mennesker.

Jeg synes ikke det virker som han sender blanda signaler i det hele tatt. Han er homse, men når han ikke finner en mannekjæreste, kan han godt bruke deg til sex. Betyr ikke mer enn det. Og nærhet og betroelser.....vel, menn jeg har møtt et par ganger har nærmest vrengt sjela på date uten at de var interessert i meg. De likte bare å snakke og få sympati. Mange med lettere psykiske problemer (vanskelig å definere men...), har også lav terskel for å dele mye, i min erfaring.

Klart at om du da er begeistret for fyren er det lett å tolke mixen av å være interessant som sexpartner + klagemur som genuin interesse.

Anonymkode: b4de5...489

Takk for svar!

Jeg orker egentlig ikke helt å ta hele historien i detaljer, da jeg rett og slett prøver å ikke grave meg ned i hele greia igjen. 

Men som sagt, vi var bestevenner, sammen hver eneste dag, han kunne gråte over at jeg ikke var mann, han ble sjalu når andre prøvde å sjekke meg opp (eller hvis jeg sa noen andre var kjekke), samt at han innrømmet jo at han hadde følelser for meg, pluss at flere av vennene hans, og mine, påpekte at de visstnok kunne se det på både han og meg at det lå noe mer bak der (og ovenfor flesteparten var da dette 'forholdet' hemmelig. Så kun en klagemur og en å ha sex med i ny og ned, tror jeg faktisk ikke det bare var. 

Men jeg vet jo ikke selvfølgelig, for alt jeg vet kan han jo godt bare ha brukt og utnyttet meg, å 'dumpet' meg når han ikke hadde bruk for meg mer. Selvfølgelig er jo den sjansen der, den og. 

Anonymkode: a8e2b...7fc