Utestengt av venninner?!

[AnonymBruker]

Jeg er en del av en venninnegjeng på 4stk. Vi er i samme situasjon med barn på samme alder og vi er på samme alder. Vi er ofte (så ofte som småbarnsmødre kan) på kino, spiser middag (med og uten barn), trener. En til to kvelder i uka går vi tur, dette er ikke en treningstur, men blanding av sosialt og komme seg ut i frisk luft. Det hender en gang i blant at det er fest, enten bare jenter eller med mennene våre.. Det har aldri vært noe drama.

 

Men nå.. Jeg er gravid. Vi har nå 3 barn, og venter nr 4. Dette er ikke noe som hemmer oss i hverdagen. Ja, vi har det travelt, men allikevel. Jeg er med på det jeg kan og vil. Liker å gå trene\gå tur og komme seg ut iblant. Barna er så små at de legger seg tidlig, og de er jo hjemme med pappaen. Men nå merker jeg at jeg aldri blir bedt med på ting mer. De hadde vinkveld, de var på kino, og de går turer 1-3 ganger i uka. De har sluttet å spørre om jeg skal være med. Har ingen plager, annet enn at jeg bør bevege meg mer.. Har spurt selv, men da kan de ikke, eller så har de allerede avtalt tur, og jeg kan henge meg med de.. Føles jo veldig greit å henge meg med.

Jeg skjønner ikke hvorfor, mulig jeg er hormonell, men er det kun fordi at vi får en baby til? 4 barn? Jeg prøver å ikke snakke for mye om baby, og være i babyboblen, for jeg vet at de andre er ferdige. Så jeg vet virkelig ikke hva jeg har gjort galt..

Vet at jeg bør snakke med de, men syns det er fælt å si noe om det og.. Lider heller i stillhet..

 

Anonymkode: f137f...8c4

[AnonymBruker]

Spør dem hva som foregår, hvorfor i all verden de sluttet å invitere deg med på ting. Kanskje de synes det blir mye gravidprat, men da burde de klare si ifra på en hyggelig måte.  Heller si noe enn å la vennskapet falle sammen i stillhet. Ofte er det bare små floker som kan løses. 

Anonymkode: 0f11b...d24

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[Den mystiske]

I stedet for at du irriterer deg selv med spørsmål, så tror jeg nok at det beste er å snakke med dem. Venninnene dine ser kanskje ikke situasjonen direkte, og derfor tror jeg at kommunikasjon er nøkkelen her. Tviler også på at de gjør dette bevisst.

[:-) anna]

Spør, men ikke alle på en gang. Spør den av de som du føler du har best kontakt med på tomannshånd. Da må hun forholde seg til deg og det du sier, istedet for at det blir du mot dem.