"Bilen var borte i dag": er "borte" objekt, adverbial eller predikativ? :o

[Smultring]

40 minutter siden, Arabella skrev:

Takk for svar! Jeg kommer til å kjøpe boken av Kulbrandstad, tenker jeg. Jeg abonnerer på Språknytt, har gjort det i mange år.

Legg merke til at den boken også har en tilhørende oppgavebok med fasit:

http://www.adlibris.com/no/bok/inn-i-sprakets-monstre-9788215009124

Utsolgt for øyeblikket hos Adlibris. 

[Arabella]

Det er nok lurt å ha denne, også.

[Vårsøg]

Hei Anaile. Du ga oss en skikkelig nøtt, ja. Skal komme med mine seneste tanker om saken, og noe har allerede vært fundert rundt tidligere i tråden.

Jeg tror ikke du kan få en fasit på om "parkert" fungerer som (adjektivisk) predikativ eller partisipp (infinitt verbal). Hvordan man skal analysere dette, er det strid om i miljøet, det kommer helt an på hva og hvordan man definerer adjektiv og partisipp.

På den ene siden kan man si at "parkert" er predikativ. Da må man også samsvarsbøye "parkert":

En parkert bil
Den parkerte bilen
En bil/bilen sto parkert
Biler/bilene sto parkerte

På den andre siden kan man si at "parkert" er partisipp (infinitt verbal). Da blir det ikke samsvarsbøyning i flertall:

Biler/bilene sto parkert

Et google-søk gir mange tusen treff på "sto parkert" i flertall, men bare noen hundre treff på "sto parkerte". Selv om dette ikke gir noen fasit, viser det tendensen for bruk. Men det finnes også unntak fra kongruensregler, uten at jeg har oversikt over alle. Men mener jeg så et sted at man kunne finne manglende kongruens, i hvert fall i enkelte tilfeller hvor predikativet var fulgt av et preposisjonsuttrykk som fungerte som adverbial. Så heller ikke kongruensbøyning alene kan i dette tilfellet avgjøre om det handler om predikativ eller partisipp.

Et annet argument for at "parkert" er partisipp, er at posisjonsverbet "stå" har en avbleket betydning og har en kopulafunksjon, i samme betydning som hjelpeverbet "være" (eks. Bilen som var parkert...), dvs. en slags idiomatisk betydning. Det kan også tenkes å tilsvare en passivkonstruksjon, hvor bruk av "være" ("stå") uttrykker en tilstand.

Referansegrammatikken skriver på s. 472-473: "Perfektum partisipp av transitive verb har passiv betydning i den forstand at de kan stå som adledd til et substantiv som fungerer som objekt for verbet: ei stjålet bok (jf. Noen stjal boka)." Det skulle tilsvare En parkert bil vs. Noen parkerte bilen. Referansegrammatikken sier også på s. 124-125 at perfektum eller passiv beskriver en prosess og ikke en tilstand. Kanskje forklaringen på at man bruker "stå" med kopulafunksjon er at man vil uttrykke en passiv tilstand. Og i motsetning til "ekte" adjektiver, så har man ved partisipper også tilsvarende infinitiver, dvs. "parkere".

Tydeligvis er det gode argumenter for begge syn, men altså uten fasit.

Jeg tror det er umulig for oss vanlige dødelige å finne et 100% klart svar på dette. Og når selv de lærde strides, så hjelper det sannsynligvis ikke å utdanne seg til lingvistikkprofessor heller. Men det er jo alltid greit å ha i mente at det kan diskuteres og forklares ut fra forskjellige definisjoner og synsvinkler.

[Anaile]

Den 28.4.2016 at 22.51, Vårsøg skrev:

Hei Anaile. Du ga oss en skikkelig nøtt, ja. Skal komme med mine seneste tanker om saken, og noe har allerede vært fundert rundt tidligere i tråden.

Jeg tror ikke du kan få en fasit på om "parkert" fungerer som (adjektivisk) predikativ eller partisipp (infinitt verbal). Hvordan man skal analysere dette, er det strid om i miljøet, det kommer helt an på hva og hvordan man definerer adjektiv og partisipp.

På den ene siden kan man si at "parkert" er predikativ. Da må man også samsvarsbøye "parkert":

En parkert bil
Den parkerte bilen
En bil/bilen sto parkert
Biler/bilene sto parkerte

På den andre siden kan man si at "parkert" er partisipp (infinitt verbal). Da blir det ikke samsvarsbøyning i flertall:

Biler/bilene sto parkert

Et google-søk gir mange tusen treff på "sto parkert" i flertall, men bare noen hundre treff på "sto parkerte". Selv om dette ikke gir noen fasit, viser det tendensen for bruk. Men det finnes også unntak fra kongruensregler, uten at jeg har oversikt over alle. Men mener jeg så et sted at man kunne finne manglende kongruens, i hvert fall i enkelte tilfeller hvor predikativet var fulgt av et preposisjonsuttrykk som fungerte som adverbial. Så heller ikke kongruensbøyning alene kan i dette tilfellet avgjøre om det handler om predikativ eller partisipp.

Et annet argument for at "parkert" er partisipp, er at posisjonsverbet "stå" har en avbleket betydning og har en kopulafunksjon, i samme betydning som hjelpeverbet "være" (eks. Bilen som var parkert...), dvs. en slags idiomatisk betydning. Det kan også tenkes å tilsvare en passivkonstruksjon, hvor bruk av "være" ("stå") uttrykker en tilstand.

Referansegrammatikken skriver på s. 472-473: "Perfektum partisipp av transitive verb har passiv betydning i den forstand at de kan stå som adledd til et substantiv som fungerer som objekt for verbet: ei stjålet bok (jf. Noen stjal boka)." Det skulle tilsvare En parkert bil vs. Noen parkerte bilen. Referansegrammatikken sier også på s. 124-125 at perfektum eller passiv beskriver en prosess og ikke en tilstand. Kanskje forklaringen på at man bruker "stå" med kopulafunksjon er at man vil uttrykke en passiv tilstand. Og i motsetning til "ekte" adjektiver, så har man ved partisipper også tilsvarende infinitiver, dvs. "parkere".

Tydeligvis er det gode argumenter for begge syn, men altså uten fasit.

Jeg tror det er umulig for oss vanlige dødelige å finne et 100% klart svar på dette. Og når selv de lærde strides, så hjelper det sannsynligvis ikke å utdanne seg til lingvistikkprofessor heller. Men det er jo alltid greit å ha i mente at det kan diskuteres og forklares ut fra forskjellige definisjoner og synsvinkler.

Takk igjen for gode innnspill! Svarene dine hjalp meg stort!