Donor eller ikke få barn?

[Lemondope]

Hei, 

For noen uker siden fikk jeg beskjed av legen at jeg har ingen sædceller, hverken døde eller levende. Dette var en tyngre beskjed å få enn jeg hadde forestilt meg. Så nå er eneste valg for meg å få barn ved donor eller adopsjon.

Saken er den at min forlovede har alltid drømt om å ha barn, men det har ikke jeg. Vi prøvde i ett år før vi gjekk til legen og sjekka, så det var mye forhåpninger hver måned og mye skuffelser. Jeg tenkte med meg selv at om jeg skal ha barn så må det være jeg som er biologisk far, ellers vil jeg ikke ha barn. Dette setter forholdet vårt i en vanskelig situasjon ettersom min frue også har noe kalt PCO, som gjør at tiden renner ut for henne ganske kjapt mtp å bli gravid. 

Om vi tar donor vil jeg aldri bli lykkelig da jeg sliter allerede med barn, tålmodighet og litt frykt også. Samt at visst jeg havner i den situasjonen at jeg må bli barnevakt i noen timer unngår jeg det aller helst. Jeg liker rett og slett ikke å være rundt barn, det kan vell kanskje reflektere litt på min egen barndom som ble mishandlet enn del av min far, og vil ikke ende opp slik selv. 

Om vi tar donor, så blir min frue fullkommen om vi kan si det slik, hun har så lyst på barn at jeg ikke har sett noe lignende. Hun er veldig flink og storkoser seg rundt barn, man ser at hun sprudler og blir kjempe glad visst vi skal feks besøke tanteungen hennes. 

Om vi ikke tar donor så blir mitt liv bedre mens hennes ulykkelig. 

Jeg vet at mesteparten av dere syns vi bør splitte opp, men kjærligheten er voldsom sterk i dette forholdet på begge sider slik at det også er en veldig vanskelig vei. 

Jeg vil ikke sette hun i den situasjonen at hu må velge meg eller barn.

Hva skal jeg gjøre?

 

[AnonymBruker]

Det er nok du som må velge livet med henne og barn eller uten begge. Slik du beskriver henne så er det åpenbart hva hun ville valgt. Beklager.

Anonymkode: 39223...922

[AnonymBruker]

La henne finne en annen mann som har lyst til å bli far. 

Anonymkode: 7dc81...e7b

[Silfen]

Du kan ikke sammenligne det å like eget barn kontra andres. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok du som må velge livet med henne og barn eller uten begge. Slik du beskriver henne så er det åpenbart hva hun ville valgt. Beklager.

Anonymkode: 39223...922

Spørsmålet er kanskje hvem som er villig til å ofre mest for den andre, hvis dere skal fortsette å ha et liv sammen. Er det størst offer for deg å få et barn du er usikker på hva du vil føle for, men som garantert blir høyt elsket av henne? Og hvordan blir det for et barn? Eller er det størst offer at hun blir ufrivillig barnløs, for deg? Barn/ikke barn er et stort dilemma. Det ødelegger fort et forhold, hvis en er uenig der..om ikke nå, så over tid..

Anonymkode: 3f3fc...2ca

[AnonymBruker]

For det mulige barnets skyld synes jeg ikke dere skal holde sammen, og jeg synes ikke dere skal hverken adoptere eller bruke donor. Du ser så negativt på det å få barn, at jeg skjønner ikke hvorfor du i det hele tatt har vurdert det. Gi opp, for et barn vil alltid merke de negative følelsene dine. Tenk hvordan det barnet vil få det under oppveksten...

Anonymkode: 001bc...056

[stan]

Hva med å adoptere? Er det en mulighet for deg? 

Jeg har prøvd både å få barn på vanlig måte og å adoptere. Det er ingen forskjell i hvordan jeg føler i forhold til dem. 

[Avalon]

To like tråder er slått sammen.

- Avalon, mod