Når man ikke har rett på dagpenger

[AnonymBruker]

Vi flyttet til et nytt sted i 2014. Mannen min fikk fast jobb med en gang. Mens jeg akkurat var ferdig utdannet og hadde startet med jobbsøkingen. Fikk en vikarjobb (ringevikar) og tjente veldig lite det året.

 

2015 startet dårlig. Det ble mindre jobbing i vikarstillingen, og jeg fikk avslag etter avslag på de andre jobbene jeg søkte på.

 

På våren ordnet det seg heldigvis, og jeg fikk en deltidsstilling i staten (nå fast ca 30 % med mulighet for større stilling etterhvert). Jeg takket selvfølgelig ja, da en liten stilling/liten lønning er bedre enn ingenting. Og det viktigste; jeg stortrives.

 

Prøvde å kombinere med dem andre jobben som ringevikar, men de kuttet meg ut, da tidspunktene på jobbene kræsjet for mye.

 

Jeg har altså kun tjent ca 65 000 kr i løpet av 2015, og frem til nå i 2016, ca 30 000 kr. Dvs at jeg ikke har opparbeidet meg retten til dagpenger, om jeg skulle være uheldig å miste jobben. Som er min store skrekk !!! Bank i bordet...

 

Det er ingen tegn på at dette vil skje, men jeg er likevel livredd for å bli arbeidsledig.

 

Har man da noen andre rettigheter?

 

 

Anonymkode: 8b11a...d18

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har man da noen andre rettigheter?

 

Du kan være sleip og søke AAP eller ærlig og søke sosialhjelp.

Anonymkode: d626c...f13

[ajarRun]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan være sleip og søke AAP eller ærlig og søke sosialhjelp.

Anonymkode: d626c...f13

Hvorfor ikke begge?

Og med så lite penger må du jo ha rett på både sosialhjelp og bostøtte?

[AnonymBruker]

Du skriver ; -mannen min i HI. Hvis dere er gift så vil mannen din har forsørgerplikt og hans inntekt vil bli tatt med i beregningsgrunnlaget for evt soialhjelp. 

Anonymkode: 71fa8...b21

[AnonymBruker]

-sosialhjelp. 

Anonymkode: 71fa8...b21

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Hvorfor ikke begge?

 

For all del, men mottatt sosialstøtte vil trekkes i AAP hvis/når man får den innvilget og utbetalt.

For TS er det sikkert best å lure seg til AAP - det er jo en formalitet å få legen til å sende en slik søknad.

Anonymkode: d626c...f13

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

For all del, men mottatt sosialstøtte vil trekkes i AAP hvis/når man får den innvilget og utbetalt.

For TS er det sikkert best å lure seg til AAP - det er jo en formalitet å få legen til å sende en slik søknad.

Anonymkode: d626c...f13

Du trenger da ikke lure noen lege. Alle er psykisk syke, bare man leter lenge nok. Det har jo blitt gjort forsøk der friske studenter blir sendt på utredning, og så får de alvorlige psykiske diagnoser. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Du trenger da ikke lure noen lege. Alle er psykisk syke, bare man leter lenge nok. Det har jo blitt gjort forsøk der friske studenter blir sendt på utredning, og så får de alvorlige psykiske diagnoser. 

Veldig klar over akkurat dette, gitt.

Poenget mitt er vel at AAP er en veldig enkel ytelse å få i Norge og det er langt mindre jobb med det enn med å søke sosialhjelp. Ytelsen TS vil få er også mye høyere enn hva hun vil få i sosialpenger mtp at hun er gift.

Anonymkode: d626c...f13

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg er gift og mannen min tjener greit. Det er uansett uaktuelt å søke sosialhjelp. Da får vi heller flytte og finne rimeligere sted å bo, selv om vi allerede bor ganske billig og ungen trivespå skolen, har venner/familie her osv.

 

Jeg planlegger ikke å lure noen. Skulle bare ønske jeg ikke var så himlade redd for å bli arbeidsledig,og at det lettere å få seg jobb når man søker...

Anonymkode: 8b11a...d18

[AnonymBruker]

Mitt råd: ikke lag et problem ut av noe som ikke er et problem.

Du har jobben. Ikke bruk energi på å bekymre deg for å miste den. Hvis du mister den så får du heller tenke mer på det da. 

Foreløpig går det greit, gjør det ikke det da?

Jeg sitter forsåvidt i en lignende knipe selv, som har vart altfor lenge. Null rettigheter, minus på kontoen pga bilreperasjoner og krysser fingrene fra måned til måned. Men den lave og irrelevante stillingsprosenten jeg endelig fikk er i privat og usikker sektor og jeg kan ikke si at jeg trives noe særlig. 

Jeg er vant til langsiktig trygghet og har alltid hatt alle eventuelle kanskjekriser dekket med nødplaner dersom hvis atte. Nå kan jeg rett og slett ikke tenke slik lenger, for da går jeg til grunne. Det er i hvert fall ikke hensiktsmessig.

Det fine nå, som vi ikke hadde for et halvt år siden, er at det går mot sommer, sol og feriepenger. Har satt i gang nødplan nr. Ørten og søkt studieplass til høsten. Da kommer jeg til å gå betraktelig opp i garanterte "penger inn" (studielån) og enda mer med relevant jobb etterpå (ganske mye sikrere utdannelse enn den forrige). I mellomtiden er det bare å henge i og få så mye positivt ut av dagene som mulig.

Anonymkode: 34126...de8