Er det jeg eller venninna mi som er "problemet" her?

[Gjest Tasia]

Litt bakgrunnsinfo: jeg og venninna mi har kjent hverandre i fem år og i fjor fikk hun barn og jeg ble arbeidsledig. Vi snakket mindre og mindre sammen under graviditeten rett og slett fordi jeg var veldig opptatt av mitt (å skaffe meg jobb). Jeg har alltid vært pådriveren i forholdet og når jeg tok mindre og mindre initiativ, så tok ikke hun noe initiativ heller. Kontakten faset veldig ut og vi snakket kanskje to ganger i mnd (bor i samme by). Det er nå flere mnd siden hun fikk barn og hun er nå helt inni ammetåka, noe som er forståelig. Vi har møttes noen ganger etter at babyen ble født, men jeg har hatt mitt å stri med og hun har ikke tatt kontakt overhodet, så det har blitt veldig sporadisk. 

Greia er at når vi først møtes så prater hun kun om babyen. Og jeg forstår at det er det eneste som skjer i hennes liv nå, men hun spør meg ikke om noe. Ikke om jobb, studier til høsten, kjærlighetslivet eller hvordan det generelt går. Hun stiller meg helt seriøst ingen spørsmål. Snakker kun om seg og sitt. 

Det jeg lurer på er om jeg skal fortsette å gidde å ta kontakt? Vi glir jo mer og mer fra hverandre, jeg er veldig glad i henne, men dette vennskapet tar mer energi enn det gir. Er det verdt det? Vil det bli bedre? 

[AnonymBruker]

Hadde droppet henne.

Dette er ikke ett likeverd venninne forhold

Anonymkode: 79e2d...163

[Gjest Tasia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde droppet henne.

Dette er ikke ett likeverd venninne forhold

Anonymkode: 79e2d...163

Men det kan jo være slik fordi hun er inni ammetåka kanskje? 

[exictence]

Snakk med henne om hvordan du føler det

[Maleficenta]

4 minutter siden, Tasia skrev:

Men det kan jo være slik fordi hun er inni ammetåka kanskje? 

Er ammetåka egentlig en reell ting?

[Gjest O.G.]

Hun er i ammetåka.

[Maleficenta]

Den såkalte ammetåka er ikke noen unnskyldning. Dessuten sier ts at det er flere mnd siden venninnen fikk varn. Denne tåka varer ikke i evig tid. Man klarer å ha en toveis samtale med et menneske likevel

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Maleficenta skrev:

Er ammetåka egentlig en reell ting?

Ja

Anonymkode: b3196...9c4

[Amantheia]

3 minutter siden, exictence skrev:

Snakk med henne om hvordan du føler det

Dette! Kommunikasjon er ein fin ting, også i venskap. Syns det er veldig mange som gjev opp både forhold og venskap over ting som kan ordnes med ein skikkelig samtale. Så du kan prate med ho, fortelje kva du føler, gje ho ein sjanse til å ta meir initiativ. Kan jo hende de kan finne tilbake til det venskapet de hadde før!

[AnonymBruker]

Herlighet. Prat med henne om det! Si hvordan du oppfatter det. Kanskje hun er såpass i tåka at hun ikke enser helt at hun er veldig ensporet. Eventuelt dropp et vennskap for noe så idotisk som kan fikses med en 10minutters samtale. 

Noen får heftig ammetåke. Kroppen er i rasende hormoner, med lite søvn og en avhengig baby. Jeg "umyndiggjorde" meg selv fra store avgjørelser i min verste ammetåke. Glad folk rundt meg sier ifra hvis jeg gjør noe de ikke liker, fremfor å avskrive meg før jeg får sjans til å vite om det

Anonymkode: 9a5dc...92f

[Lady]

Tror ikke jeg hadde gitt opp et 5års langt vennskap uten engang å snakke med henne først kun fordi hun bare snakker om seg selv og sitt. Har du snakket med henne om det?

[Gjest noe tilfeldig]

Ærlig talt; da jeg fikk mitt første barn; og fant megselv begynnende i desperate samtaler med de som sto bak meg i kassa på matbutikken- innså jeg at det sosiale livet mitt var sammenlignbart med en asosial sykdomsfiksert pensjonist sitt.. 🙈 Ingenting å "gå til", alt for selvopptatt og navlebeskuende og ute av sosial øvelse.. Gi henne en sjanse; hun er mer enn bare mor og vil sette massivt pris på ei venninne som kan minne henne på dette, jo lengre hun er i "baby-bobla".. Fortell henne bare om ditt liv uten at hun spør.. Fortsetter hun på samme vis sier du bare at du vil også gjerne få prate litt og setter pris på at hun spør deg- og bryr seg om ditt liv. Ha medlidenhet med henne, hun blir bedre etterhvert 😜😉

Endret 23. april 2016 av noe tilfeldig

[Gjest Tasia]

10 minutter siden, exictence skrev:

Snakk med henne om hvordan du føler det

 

4 minutter siden, Amantheia skrev:

Dette! Kommunikasjon er ein fin ting, også i venskap. Syns det er veldig mange som gjev opp både forhold og venskap over ting som kan ordnes med ein skikkelig samtale. Så du kan prate med ho, fortelje kva du føler, gje ho ein sjanse til å ta meir initiativ. Kan jo hende de kan finne tilbake til det venskapet de hadde før!

Det føler jeg at jeg har prøvd på, jeg spør alltid om hun vil være med på kino, ut å spise, kom innom meg en tur for kake/middag, spør om å få komme på besøk osv, men opplever liten respons. Og når vi først er sammen så er det kun prat om babyen, hun viser null interesser for andre. På en måte skjønner jeg det jo, men på en annen måte så kunne hun kanskje i det minst ha latet som hun brydde seg? 

[Gjest noe tilfeldig]

13 minutter siden, Maleficenta skrev:

 Den såkalte ammetåka er ikke noen unnskyldning. Dessuten sier ts at det er flere mnd siden venninnen fikk varn. Denne tåka varer ikke i evig tid. Man klarer å ha en toveis samtale med et menneske likevel

Jeg la ca fem mobiler på biltaket og kjørte avsted (så de alle åpenlyst falt av og ble ødelagt) - satte fra meg veske med lommebok og mange penger i på matbutikken, glemte navnet på babyen min, visste aldri hvilken dag det var, glemte basale ord. - jo, man er unnskyldt noen måneder etter fødsel for å være litt selvsentrert. Ha heller tålmodighet og forståelse så blir det bedre med tiden.. 

 

19 minutter siden, O.G. skrev:

Hun er i ammetåka.

Ja, nettopp! 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, O.G. skrev:

Hun er i ammetåka.

Den ammetåka må ha vært skikkelig ille. Kanskje greit med legehjelp? :vetikke:

Anonymkode: 5e5e5...a5a

[exictence]

29 minutter siden, Tasia skrev:

 

Det føler jeg at jeg har prøvd på, jeg spør alltid om hun vil være med på kino, ut å spise, kom innom meg en tur for kake/middag, spør om å få komme på besøk osv, men opplever liten respons. Og når vi først er sammen så er det kun prat om babyen, hun viser null interesser for andre. På en måte skjønner jeg det jo, men på en annen måte så kunne hun kanskje i det minst ha latet som hun brydde seg? 

Det er fint du gjør. Men det viser ikke at du har sagt til henne om hvordan du oppfatter det når hun bare snakker om babyen.

[Pipaluk]

Uten at jeg kjenner deg eller din venninne så er min første tanke at du bør finne deg en annen venninne som verdsetter deg mer.  Noen mennesker har store problemer med å vise interesse for andre, og  man føler seg veldig avvist av en slik person. Hvis det hadde vært meg så hadde jeg ikke pushet så mye på det vennskapet nå og heller ventet til hun tok iniativ igjen. Innen den tid så har du forhåpentligvis skaffet deg andre bekjennskaper så skuffelsen over dette vennskapet ikke blir så stort.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei sånn venninne, bare at hun fikk type og ikke barn da. Da vi møttes lenge etterpå sa hun "vi sees aldri lengre?" Da sa jeg rett ut at hun tar jo aldri kontakt, det er alltid jeg og når jeg spør har hun ikke tid så jeg orket ikke mer. Siden har jeg ikke hørt et pip. 

Nå har jeg ei annen venninne som ALDRI tar iniativ, hun sitter kun hjemme, aner ikke hva hun gjør. Hver gang jeg spør henne om noe så er hun alltid med, fordi hun sitter hjemme å venter på at noen skal spørre henne. 

Når skal noen spørre oss?? Jeg er drit lei slike folk. Sorry men du bør droppe henne. Møt henne på hennes iniativ, og ikke dropp noe for å møte henne

Anonymkode: 6aee6...72f

[Cleopatra.]

Ville gjort som flere her sier; ta en ordentlig prat med henne før du eventuelt bestemmer deg for å droppe henne.

[Gjest Tasia]

53 minutter siden, Lady skrev:

Tror ikke jeg hadde gitt opp et 5års langt vennskap uten engang å snakke med henne først kun fordi hun bare snakker om seg selv og sitt. Har du snakket med henne om det?

 

53 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ærlig talt; da jeg fikk mitt første barn; og fant megselv begynnende i desperate samtaler med de som sto bak meg i kassa på matbutikken- innså jeg at det sosiale livet mitt var sammenlignbart med en asosial sykdomsfiksert pensjonist sitt.. 🙈 Ingenting å "gå til", alt for selvopptatt og navlebeskuende og ute av sosial øvelse.. Gi henne en sjanse; hun er mer enn bare mor og vil sette massivt pris på ei venninne som kan minne henne på dette, jo lengre hun er i "baby-bobla".. Fortell henne bare om ditt liv uten at hun spør.. Fortsetter hun på samme vis sier du bare at du vil også gjerne få prate litt og setter pris på at hun spør deg- og bryr seg om ditt liv. Ha medlidenhet med henne, hun blir bedre etterhvert 😜😉

 

6 minutter siden, Fireball skrev:

Ville gjort som flere her sier; ta en ordentlig prat med henne før du eventuelt bestemmer deg for å droppe henne.

Jeg skal ta en skikkelig prat med henne, selvom jeg allerede gruer meg... Må bare finne en fin og ikke-dømmende måte å legge frem problemet på.