Hvor mye er det greit å "bruke" angsten sin?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en skjønn venninne som sliter mye med angst. Angsten tar til tider over hele hennes persepsjonsfelt, og det eneste hun klarer å fokusere å er seg selv og angsten sin. Dette fører til at hun fremstår som noe egoistisk (selv om jeg vet at det ikke er med vilje), hun kan ringe om be meg komme på besøk klokken 02:00 på natten fordi hun ikke vil være alene, hun ber (forventer) alltid om å få tilsendt mine skoleoppgaver, sånn at hun kan skrive om med andre ord, hun snakker alltid om sine plager og hvor fælt hun har det.. Jeg prøver å stille opp for henne så godt som det går, men til tider kjenner jeg meg så ufattelig sliten. Det går sterkt ut over meg å høre på hvor utrolig fælt alt rundt henne er, og jeg blir nedtrykt sammen med henne. Dersom jeg prøver å si at "Nei, jeg kan ikke komme på besøk, klokken er 23:00", så kan hun si at "Ja, men da vet jeg ikke hvordan det skal gå med meg i natt. Men heeeelt greit altså, du velger selv". 

 

Noen råd fra snille folk? Jeg er redd for å ikke stille opp også, for jeg er uendelig glad i henne. Men jeg kjenner at min egen psyke ikke har godt av det.

 

 

Anonymkode: ce468...ed2

[Cata]

Det er opp til deg å sette grenser for deg. Du er ikke ansvarlig for din venninne. 

Angst er ikke noe som er lett å styre så om din venninne får panikk om natten så er ikke det noe hun nødvendigvis kan gjøre noe med, men det er heller ikke din plikt å komme til unnsetning om hun ringer. En annen sak er at hun burde holde seg for god til å ringe på den tiden av døgnet uansett. At hun ikke "vil" være alene er uansett ingen grunn til å rope på forsterkninger. 

At hun ber om å få skrive av dine skoleoppgaver er ikke angstens skyld, det er latskap rett og slett. Du hjelper verken henne eller deg selv ved å låne ut oppgaver som du har jobbet med. Slutt med det, straks. 

Det man derimot kan forvente av deg som venninne er at du inkluderer henne når du kan og respekterer at det er ting hun ikke "kan" være med på fordi det trigger angsten uforholdsmessig mye og da aksepterer et "nei" uten å presse henne.

Du trenger imidlertid ikke høre på evige klagesanger. Hun må få lov å lufte temaet i blant, men når det utelukkende blir fokus på henne og angsten så er det på tide å takke for seg og gå. I et vennskap skal det være plass til begge, ikke bare den syke. 

Du er venninne, ikke vernepleier eller støttekontakt. Sett grenser for deg selv så du ikke blir utslitt. Det er ikke bra for deg, det er ikke bra for vennskapet og det er heller ikke bra for din venninne i det lange løp. 

[Cata]

.

Endret 23. april 2016 av Cata
Dobbeltpost pga. forumhikke...

[QueenOfTheSidewalk]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har en skjønn venninne som sliter mye med angst. Angsten tar til tider over hele hennes persepsjonsfelt, og det eneste hun klarer å fokusere å er seg selv og angsten sin. Dette fører til at hun fremstår som noe egoistisk (selv om jeg vet at det ikke er med vilje), hun kan ringe om be meg komme på besøk klokken 02:00 på natten fordi hun ikke vil være alene, hun ber (forventer) alltid om å få tilsendt mine skoleoppgaver, sånn at hun kan skrive om med andre ord, hun snakker alltid om sine plager og hvor fælt hun har det.. Jeg prøver å stille opp for henne så godt som det går, men til tider kjenner jeg meg så ufattelig sliten. Det går sterkt ut over meg å høre på hvor utrolig fælt alt rundt henne er, og jeg blir nedtrykt sammen med henne. Dersom jeg prøver å si at "Nei, jeg kan ikke komme på besøk, klokken er 23:00", så kan hun si at "Ja, men da vet jeg ikke hvordan det skal gå med meg i natt. Men heeeelt greit altså, du velger selv". 

 

Noen råd fra snille folk? Jeg er redd for å ikke stille opp også, for jeg er uendelig glad i henne. Men jeg kjenner at min egen psyke ikke har godt av det.

 

 

Anonymkode: ce468...ed2

Be henne gå til legen. Si også til henne når hun ikke har angst at du ikke kan fortsette sånn og at du  ikke kommer til å være tilgjengelig for det mer, fordi det går veldig utover deg. 

[QueenOfTheSidewalk]

Det finnes et telefonnummer man kan ringe døgnet rundt  for psykisk sykdom. Søk det opp på intetnett og gi henne det.  

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke greit. Jeg hadde blitt mektig lei. Hun har ingenting med å skulle få dine skoleoppgaver og skrive om. Dette er ren utnytting. Skolen kan tilrettelegge for henne når det gjelder sykdom. Å skrive av andres oppgaver er ikke tilrettelegging. Det er stjeling av andres arbeid. 

Det er viktig å vise forståelse og ta hensyn til mennesker som sliter psykisk og/eller fysisk, men det er en grense her over hva som er rimelig og hva som er urimelig. Psykisk/fysisk syke personer kan ikke kreve noe av andre mennesker. Klart, venninnen din kan si at hun har behov for noen i natt, men hun kan ikke kreve at du slipper alt du har i hendene for å være der når hun knipser med fingrene. At hun spiller på sin egen sykdom for å gi deg dårlig samvittighet når du ikke kan stille opp er slemt gjort. Det synes jeg virkelig. 

Ja, hun er syk. Ja, hun fortjener forståelse og at andre stiller opp. Hun oppfører seg likevel totalt urimelig og stiller noen hinsides krav til deg. Det er nok lurt at du oppfordrer henne til å oppsøke en psykolog eller lignende slik at alt ikke faller på deg. Hun har nok heller ikke godt av det i lengden å holde på slik som hun gjør. 

Anonymkode: 4c4b0...397

[AnonymBruker]

Vel, det er ganske mange der ute med angst som aldri ville oppført seg sånn.

Hun utnytter deg, og manipulerer deg. Det har ingenting med angsten å gjøre. Jeg hadde nok sagt ifra, og gitt henne et ultimatum: enten er hun normal venninne, eller så må dere to gå hver deres vei. 

Anonymkode: 35c4c...1e3

[AnonymBruker]

Hun utnytter deg bare!

Kjenner at jeg blir irritert bare av å lese, hun er i hvert fall ikke en god venn.  

Anonymkode: 78cbf...c7d

[AnonymBruker]

Jeg har tidvis ganske sterk angst men ville aldri oppført meg sånn! Jeg respekterer det fult ut dersom folk ikke kan komme på besøk når jeg spør selv om jeg har det kjipt. Folk rundt meg har bedre ting å finne på enn å leke barnevakt for meg i tide og utide. Jeg snakker også veldig lite om angsten min når jeg er rundt venner da denne tiden gir meg litt "fri" til å tenke og fokusere på andre ting. Om ikke er det lett for at angst ikke er noe man har, men at man BLIR angsten om du skjønner hva jeg mener. For å si det sånn så hadde jeg ALDRI ringt deg klokken 02:00 om natten og krevd at du skulle kommet på besøk! Og ang skoleoppgavene så er hun lat! Slutt å la henne skrive av!

Du må begynne å sette grenser for deg selv TS. Du virker til å være en fantastisk god venninne som stiller så mye opp! Venninnen din er KJEMPEHELDIG! Men pass på at du ikke sliter deg ut... Be henne oppsøke psykolog. Det er det vi andre gjør....

Anonymkode: 33511...3a2