Hvor går grensen for omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

Det er sikkert veldig delte meninger om dette, og det strekker seg jo såklart godt utover åpenbare ting som f.eks vold, misbruk, og alkoholisme. Men når er det OK å sende bekymringsmelding til barnevernet? Er terskelen for å gjøre dette blitt for lav, eller burde vi si ifra mer? Skulle gjerne hørt andre sine meninger om dette.

Hva ville fått deg til å melde i fra?

Anonymkode: 1d183...e90

[AnonymBruker]

Hva er det med disse trådene, det blir jo startet en ny hver dag... 

Anonymkode: ea01e...875

[AnonymBruker]

Har ikke sett en slik tråd her inne før, beklager. Du får heller linke så får jeg lese der, istedet for å svare surt og utenfor tema..

Anonymkode: 1d183...e90

[AnonymBruker]

Det startes mange slike tråder fordi det er aktuelt i media i disse dager.  Det er ikke noe rart med det.  

Til TS: Grensen for hva som er omsorgssvikt er egentlig litt uklar for oss som ikke er inne i barnevernsarbeid, men man må jo melde fra om man er bekymret,  i forhold til eget sammenligningsgrunnlag.  Så vurderer barnevernet videre etter kriterier som ligger i lovverket.  

Er du bekymret for noen?  

Anonymkode: ece27...370

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det startes mange slike tråder fordi det er aktuelt i media i disse dager.  Det er ikke noe rart med det.  

Til TS: Grensen for hva som er omsorgssvikt er egentlig litt uklar for oss som ikke er inne i barnevernsarbeid, men man må jo melde fra om man er bekymret,  i forhold til eget sammenligningsgrunnlag.  Så vurderer barnevernet videre etter kriterier som ligger i lovverket.  

Er du bekymret for noen?  

Anonymkode: ece27...370

Jeg er ikke nødvendigvis bekymret, men jeg reagerer nå og da på visse ting. Hva BV setter som grense tror jeg nok varierer fra sted til sted. Jeg er egentlig interessert i å vite hva folk generelt føler er svikt, og hva som ville fått en til å melde i fra. Blander vi oss for mye? Blander vi oss for lite? 

Hva ville fått deg til å reagere? Stadig rotete hjem? Dårlig mat? Festing og krangling foran barna? Hvordan skal man sette grensen for seg selv i forhold til når man bør si ifra?

Anonymkode: 1d183...e90

[Gjest Jessica]

Jeg reagerte for eksempel på en 3 åring som ofte gråt utenfor huset sitt morninger. En dag da det var -15 og han var ute med t-skjorte og støvler mens han gråt fikk jeg nok. Jeg meldte ifra og det viste seg at mor hadde store narkotika problemer. Dessverre flyttet de igjen da barnevernet fikk tips og jeg vet ikke hvor de er idag. Hun sov alle gangene han låste seg ute og jeg har ikke angret mer på noe annet enn at jeg SKULLE ha meldt ifra før 

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jessica skrev:

Jeg reagerte for eksempel på en 3 åring som ofte gråt utenfor huset sitt morninger. En dag da det var -15 og han var ute med t-skjorte og støvler mens han gråt fikk jeg nok. Jeg meldte ifra og det viste seg at mor hadde store narkotika problemer. Dessverre flyttet de igjen da barnevernet fikk tips og jeg vet ikke hvor de er idag. Hun sov alle gangene han låste seg ute og jeg har ikke angret mer på noe annet enn at jeg SKULLE ha meldt ifra før 

 

Huff, ja der var det jo ikke snev av tvil en gang!

Anonymkode: 1d183...e90

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke nødvendigvis bekymret, men jeg reagerer nå og da på visse ting. Hva BV setter som grense tror jeg nok varierer fra sted til sted. Jeg er egentlig interessert i å vite hva folk generelt føler er svikt, og hva som ville fått en til å melde i fra. Blander vi oss for mye? Blander vi oss for lite? 

Hva ville fått deg til å reagere? Stadig rotete hjem? Dårlig mat? Festing og krangling foran barna? Hvordan skal man sette grensen for seg selv i forhold til når man bør si ifra?

Anonymkode: 1d183...e90

Interessant problemstilling.  Jeg er generelt ganske selvkritisk, så når huset vårt ser bomba ut i blant, tenker jeg at barnevernet ville blitt tilkalt på flekken, men det sitter nok helst i mitt eget hode 😂

Når det gjelder andre reagerer jeg på barn og foreldre der foreldrene virker distanserte og uinteresserte i egne unger,  unger som stadig er på selvstyr, usannsynlig rotete hjem som standard og familier der jeg merker at det er noe som ikke stemmer men kan ikke sette fingeren på det 😕 Har imidlertid ikke meldt noen til barnevernet, men har vært barn jeg har vært litt ekstra obs på og fulgt ekstra med på. 

Anonymkode: ece27...370

[AnonymBruker]

Jeg tenker når et barn ikke får dekt et nødvendig behov. At man ikke tar vare på barna. Feks at det ikke får nok mat, ikke opplever å bli elsket, føler utrygghet, osv. 

Anonymkode: f1c1b...22a

[AnonymBruker]

Festing og klar omsorgssvikt som beskrevet ovenfor hadde jeg meldt ja! 

Anonymkode: ece27...370

[AnonymBruker]

Jeg ringte og fortalt at en venn (som ofte hadde blåmerker) hadde fortalt meg at foreldrene hans låste ham inne i kjelleren om han ikke oppførte seg ordentlig. F.eks. hvis han ikke rakk å gjøre klar middag fordi han satt med leksene ble han innelåst i kjelleren til neste morgen. Dessverre tok de meg ikke på alvor fordi jeg bare var 17, og de sa at de trodde at vennen min og jeg bare var sure på foreldrene hans fordi vi ikke hadde fått lov til å gjøre noe som sikkert ikke var bra for oss. 

Anonymkode: 8579e...055

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ringte og fortalt at en venn (som ofte hadde blåmerker) hadde fortalt meg at foreldrene hans låste ham inne i kjelleren om han ikke oppførte seg ordentlig. F.eks. hvis han ikke rakk å gjøre klar middag fordi han satt med leksene ble han innelåst i kjelleren til neste morgen. Dessverre tok de meg ikke på alvor fordi jeg bare var 17, og de sa at de trodde at vennen min og jeg bare var sure på foreldrene hans fordi vi ikke hadde fått lov til å gjøre noe som sikkert ikke var bra for oss. 

Anonymkode: 8579e...055

Seriøst!? Så trist!  

Anonymkode: ece27...370

[AnonymBruker]

Utover opplagt omsorgssvikt så er det vanskeligere å vite hvor grensen går. Kanskje spesielt der fasaden virker bra, men hvor nærme man er hjemmet har sikkert en del å si også. De fleste har vel gått noen runder med seg selv før de melder så jeg tenker en gang for mye er bedre enn en gang for lite. 

Hadde nok reagert hvis jeg hadde hatt en følelse over tid at noe ikke stemte. Hvis foreldrene var svært kontrollerende, respektløse og innvadernde, kjølige, mye aggresjon og hvis barnet ikke ser ut til å ha det bra sammen med foreldrene, men sammen med andre. 

Anonymkode: beba2...3a2

[Vanillalilla]

Jeg tenker at hvis man har en dårlig følelse så stemmer det nok ofte. Ryddig/rotete hjem og sånn er nok en dårlig indikasjon sett for seg selv. Jeg har selv vokst opp i et litt rotete hjem, men ble overøst av kjærlighet! Og så er det jo stor forskjell på rotete og skittent! 

Om man merker veldig rare ting, som den treåringen i ett av innleggene lenger oppe her, eller barn som endrer atferd, er engstelige, redde for høye lyder/stemmer osv så er det helt innafor å melde ifra. 

Heller en melding for mye enn en for lite er min mening da. 

[AnonymBruker]

Tenker det er bedre, at man melder en gang for mye, enn en gang for lite.

Jeg hadde en jævlig barndom, og ene læreren var klar over en del, og meldte ikke. Alle foreldrene til mine nærmeste venner, skjønte at noe var galt, bare ikke nøyaktig hva, og ingen meldte. Nå er jo det her mange år siden, og da var det få som meldte.

Jeg har selv meldt en nabo til barnevernet, barna var kraftig overvektige, mor stinket alkohol hver gang jeg møtte henne, samme når på dagen. Hørte flere ganger at hun skrek sånn virkelig grusomme ting til barna. Ene barnet er nå i fosterhjem, og det andre flyttet til far. Da de hadde forskjellig far.

Anonymkode: a05a8...707

[AnonymBruker]

Jeg har ikke meldt noen, men jeg har ringt barnevernet og spurt om råd og om jeg bør melde. Har fått gode svar da, både i forhold til hva de tenker og hva jeg kan gjøre videre.

Har også gitt barnevernet informasjon der jeg allerede vet det er en sak.

Bedre å si for mye enn for lite. Man kan være anonym om man vil.

Anonymkode: a08da...cc1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke meldt noen, men jeg har ringt barnevernet og spurt om råd og om jeg bør melde. Har fått gode svar da, både i forhold til hva de tenker og hva jeg kan gjøre videre.

Har også gitt barnevernet informasjon der jeg allerede vet det er en sak.

Bedre å si for mye enn for lite. Man kan være anonym om man vil.

Anonymkode: a08da...cc1

Dette var et godt tips, takk

Det jeg reagerer på er at hjemmet er møkkete, stort sett alltid. Jeg bryr meg ikke om selve rotet, jeg skjønner det blir rot med 3 barn. Men det er det at det er regelrett skittent og støvete der - ofte. Ungene, som alltid er syke med forkjølelse/influensa, går ute og leker i bare tynn genser (uten yttertøy) når det er 5-6 grader ute. Moren sier ingenting. 

 Moren snakker høyt om sine mannlige erobringer i tlf, ungene hører helt klart hva som blir sagt. Dette er jo ikke akkurat grov omsorgsvikt, men det er jo ikke akkurat bra heller? Vi er naboer, så jeg ser ting på nært hold ofte.

 

Anonymkode: 1d183...e90

[AnonymBruker]

5 timer siden, Vanillalilla skrev:

Er engstelige, redde for høye lyder/stemmer osv så er det helt innafor å melde ifra. 

 

Dette kan helt klart være tegn på fysisk eller psykisk mishandling, ja. Men jenta vår på 2 1/2 år er generelt en engstelig type, og skvetter  eller blir redd lett. En dag vi var på vei inn, kom det en bil kjørende inn på parkeringsplassen, da skvatt hun til og begynte å løpe mens hun ropte "hjeeeelp, hjeeeelp". Så jeg synes ikke det holder at barnet er mye engstelige og redd. Noen barn er mer bekymra enn andre. Vi gjør alt vi kan for å gå henne til å forstå hva som er farlig og hva som ikke er farlig. Vi beholder roen, slik at hun ser at vi ikke er stressa eller bekymra. 

Anonymkode: 55f36...a46

[Vanillalilla]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan helt klart være tegn på fysisk eller psykisk mishandling, ja. Men jenta vår på 2 1/2 år er generelt en engstelig type, og skvetter  eller blir redd lett. En dag vi var på vei inn, kom det en bil kjørende inn på parkeringsplassen, da skvatt hun til og begynte å løpe mens hun ropte "hjeeeelp, hjeeeelp". Så jeg synes ikke det holder at barnet er mye engstelige og redd. Noen barn er mer bekymra enn andre. Vi gjør alt vi kan for å gå henne til å forstå hva som er farlig og hva som ikke er farlig. Vi beholder roen, slik at hun ser at vi ikke er stressa eller bekymra. 

Anonymkode: 55f36...a46

Ja, ser den. Det er vel litt "hele pakken" og flere ting som ikke stemmer man bør se etter. 

Uff, stakkar liten da

[AnonymBruker]

Men er tingene jeg nevner noe man bør reagere på?

Anonymkode: 1d183...e90