Er jeg annerledes?

[AnonymBruker]

Hei. Kjenner at jeg føler på denne tanken stadig oftere nå. Jeg er ekstremt usosial.

Det beste jeg vet er å få være alene i huset med dataen/tven. Kan gå flere dager uten at jeg går ut av huset.

Jeg kontakter aldri venner for å finne på noe. De må alltid kontakte meg og enten finner jeg på unnskyldninger for å slippe eller så blir jeg med, men tenker alltid på måter å komme meg hjem igjen. Kunne godt klart meg uten venner.

Humøret mitt blir dårlig av å være med familien, selv om det ikke er noe som skulle tilsi at det burde være det. Jeg blir gretten og irritert når familiemedlemmer har en samtale med meg, og jeg blir sur om de ringer på telefonen fordi jeg ikke gidder å snakke. 

Jeg har aldri brydd meg noe særlig om forhold og alltid følt meg utenfor med en gang det blir snakk om kjærester med venner. Aldri vært interessert i sex.

Når familien er samlet deltar jeg lite i samtalene, bare sitter der om jeg må, eller så forlater jeg dem og går et annet sted hvor jeg kan være alene. 

Liker ikke at folk tar på meg. Verken familie eller venner kan holde meg i hånda ute at jeg trekker den raskt unna eller gi meg en klem uten at jeg kjenner musklene bare stivne opp av at jeg er ukomfortabel med det. Kose med dyr derimot har aldri vært et problem.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn? Er det normalt, er jeg kanskje bare en litt for innadvendt person? Noen som kjenner seg igjen?

 

Anonymkode: 418ba...da9

[AnonymBruker]

Du er kanskje litt annerledes i forhold til hva de fleste er, men du er helt normal i gruppen som har det akkurat som deg. Jeg tror at det er ganske mange.

Anonymkode: d415b...f80

[Million]

Noen mennesker er rett og slett bare mer introvert enn andre, og trives best i sitt eget selskap. Kanskje litt uvanlig å være det i like stor grad som deg, men det er nok mange som er som deg.

 

[Citpensacola]

Neida, det er en god del andre mennesker som er som deg. Jeg er ikke akkurat supersosial selv, så noe av dette kjenner jeg meg til en viss grad igjen i. Jeg tror det er flere enn man skulle tro som tenker litt på samme måten, men mange prøver nok å skjule det, og later som om de synes familieselskaper og sosiale greier er trivelig.

Selv har jeg et ålreit forhold til min lille familie, og vi har heldigvis aldri vært særlig gira på svære sammenkomster og slikt noen av oss. Jeg synes det kan være ålreit å være i lag med en god venn eller to av og til, men det må ikke bli for mye av det. Større anledninger, fester med mange folk osv gidder jeg rett og slett ikke. Det er f.eks HELT uaktuelt for meg å delta i noen form for bryllup, begravelse, festarrangement, konfirmasjon, bursdagsfeiring osv.

Endret 22. april 2016 av Citpensacola

[Cathrine88]

Ja, du er annerledes, men så lenge du trives med å være sånn er det ikke noe galt med det. Hvis du ikke allerede har gjort det bør du forklare venner og familie hvordan du føler det slik at de slipper å bekymre seg for deg eller konstant føle seg avvist.

[AnonymBruker]

Har det skjedd noe i barndommen din hvor din tillit til andre kan ha bli svekket? Det hadde nok gagnet deg å se tilbake på livet ditt for å se hvordan du ble til.

Anonymkode: 91c05...bf5